Som et lite barn sitter jeg foran TV-skjermen med bena i kryss. Wonderbook ligger foran meg, Move-kontrolleren ved siden av. Spillet starter, ID-bilde blir tatt og boken åpner seg. Lille Trille ber meg høre, og jeg smiler. Jeg er allerede sjarmert.
Lille Trille, eller Humpty Dumpty på engelsk, har falt ned og knust. Library Citys beste privatdetektiv, larven Diggs Nightcrawler, tror ikke det var et uhell. Sammen skal vi finne ut hvem som 'bumped the dumpty'. Byen er full av figurer fra kjente barnerim. Vi møter de tre små grisene som politibetjenter og ser en Robin Hood som stjeler fra de fattige og gir til de rike. Ting er altså ikke helt som vi er vant med.
Hyllestene til kjente detektivfilmer er å se gjennom hele spillet, fra sorthvittscener til myk jazzmusikk som følger deg helt fra menyen. Stilen på spillet er gjennomført og imponerende. Tenk Jack Nicholson i Chinatown blandet med en barnevennlig Gangster Squad, med Lille Trille som gudfaren i Library City. Med Oscar-vinnere som står bak animasjonene er det kanskje ikke rart spillet ser bra ut.
Stakkars fyr, han er jo helt knust...
Med Book of Spells introduserte Wonderbook en ny måte å spille på. Med Diggs Nightcrawler har Sony tatt et stort skritt i riktig retning. Å sitte på gulvet og snu og vende på en bok bringer frem barnet i meg, og jeg er underholdt gjennom hele Adam Volkers hyllest til film noir.
Selv om man kan kritisere Diggs Nightcrawler for å fokusere mer på historien enn interaksjonen, blir det aldri kjedelig. Det er stunder hvor du ikke får bruke boka noe særlig, men plutselig vil du måtte riste og vende på den uten stans.
En av de kuleste tingene man kunne gjøre i spillet var å bruke Move-kontrolleren som forstørrelsesglass. Det finnes interessante detaljer i hvert kapittel som gjør at jeg har lyst til å oppleve dem på nytt. Det er et stort pluss.
Keep your friends close and your eggs closer...
Likevel er ikke Diggs Nightcrawler feilfritt. En av svakhetene er at boka til tider ikke ville samarbeide med kameraet. Særlig når man skal riste og velte på boka klarte ikke kameraet å holde følge (dette kan selvfølgelig være at jeg var litt for overengasjert). Det vil kanskje ta litt tid å få plassert det i perfekt posisjon, men det er definitivt verdt litt fikling.
Spillet kom med både norsk og engelsk tale - og forskjellen er enorm. Den engelske versjonen er mye mer sjarmerende og er stappfull med fantastiske ordspill. Den norske derimot mangler mange av disse gullkornene. Skuffende.
Stemmene på norsk kan også virke overdramatisert (slik vi er vant til i å høre i de fleste oversatte barnefilmer), og klinger ikke like bra som i den engelske versjonen. Derfor anbefaler jeg på det sterkeste å spille på engelsk.
Diggs Nightcrawler kan se ut som et familiespill, men ikke døm en bok basert på sitt cover (pun intended). Spillet treffer med stilen sin, historien er intelligent skrevet og figurene er til å forelske seg i. En koselig godbit som løfter Sony et hakk opp når det gjelder barnespill.
Det perf-eggte vennskap...