Tom Clancy’s Rainbow Six - Rogue Spear

Ubi Soft lar seg imidlertid ikke stoppe av den grunn og lanserer nå Rogue Spear, som hittil har vært forbeholdt PC-spillerne, på den lille håndholdte konsollen. Spillet er - som tittelen antyder - basert på en roman av forfatteren Tom Clancy. Rainbow Six er en topphemmelig enhet av kommandosoldater, som blir satt inn, der regjeringer og politiske myndigheter har kommet til kort overfor bl.a. terrorister.

Ja, er det smått
Gameboy Advance-versjonen skiller seg, i sitt vesen, ikke vesentlig fra PC-versjonen. Som spiller kontrollerer man en gruppe på opp til fire soldater, som skal føres gjennom en rekke oppdrag i kampen mot en ubehagelig aktiv terrororganisasjon. På PC spiller man med et førstepersons-overblikk over begivenhetene, hvilket på Gameboy Advance er blitt til et top-down gameplay, hvor man flytter gruppen sin rundt i omgivelsene, nærmest som brikker på et sjakkbrett.

Oppdragene er omskrevne versjoner av PC-utgaven, hvilket umiddelbart kunne føre til stor skuffelse hos spilleren. Etter de første par oppdragene - og ikke minst etter å ha overlevd de mange, litt knotete taste-kombinasjonene, som skal til for å styre spillet, så viser Rogue Spear seg å være et ganske spennende og fengende spill. Med sitt gameplay og storyline skiller spillet seg dramatisk fra den gemene hopen av søte små todimensjonelle plattformspill. Det blir aldri en fullblods 3D-shooter, men helheten er ok. Det beskjedne antallet taster på konsollen gjør det til tider til litt av en prøvelse å stille inn og ikke minst å spille Rogue Spear. Gameplayet er jo også justert, så man dels får en bedre pekepinn om motstandernes plassering og styrke. Fra PC-spillere, som kjenner tittelen fra tidligere, vil det nok komme hånlige kommentarer om det røde crosshair-siktet, som viser seg på de figurene, som spilleren skal treffe. Man er jo heller ikke i tvil om, hvem som er de gode og hvem der er de slemme.

Velg folk og våben
Mer problematisk er det å velge medlemmer til teamet sitt eller å stikke ut individuelle ordre under kamp. De helt basale handlingene, som din gruppe skal utføre, er temmelig innlysende i situasjonen. Det kan hende, at man må åpne en dør eller kaste en granat. Uansett, virker de kryptiske tastekombinasjonene som en hindring for en ellers god spillopplevelse.

Utvalget av våpen i Gameboy Advance-utgaven er langt fra så omfattende og realistisk som i PC-utgaven. Men det er allikevel fortsatt mulig å tilpasse din gruppes våpen. Dessverre forsvinner en god del av realismen, når man ikke lengere opplever spillets action på første rekke. Top-down-overblikket gjør i hvertfall, at det ikke er så stor visuell forskjel på våpnene.

Det er heller ikke særlig store forskjell på den visuelle opplevelsen av soldatene, men det er ikke desto mindre viktig å være pertentelig med sammensettingen av sin gruppe. Man velger sine folk i 4 kategorier: assault, recon, sniper og demolition, hvor betegnelsen sier, hva som er den enkelte soldatens sterke side. Det er f.eks. en skikkelig dårlig idé å bare velge sine folk, ut fra assault-kategorien - hvor det er fokus på hurtighet og fysisk kraft - hvis det i virkeligheten er bruk for snik- og presisjonsskyttere. PC-spillerne vil kanskje igjen ytre hånlige bemerkninger, denne gangen over for styringen av sniperens crosshair-sikte, men det virker faktisk overraskende bra. Lydsiden er en annen gledelig overraskelse. Både musikk-klipp og de voice samplene, som knytter seg til den enkelte soldaten er klare og tydelige.

Jeg var skeptisk, da jeg stappet spillkassetten inn i min Gameboy Advance, men jeg ble ganske rasktt gledelig overrasket. Så skulle jeg få abstinenser fra et gedigent gang action spill i løpet av ferien - så kan jeg jo forsøke å wrestle konsollen fra ungene, så far kan komme på banen igjen. Rogue Spear leverer nemlig varen, tross konsollens innlysende begrensninger. Spillets viser til og med ekstra force, når flere spillere slår seg sammen via link-kabel.