Hogs of War

De fleste er nok enig i at krig er noe riktig griseri, og hva er så det mest nærliggende dyr å utkjempe kriger med? Griser selvfælgelig! Da jeg fikk esken mellom hendene fikk jeg bare en umåtelig trang til å spille. Bildene så for gode ut til å være sanne. Men i min iver til å præve spillet fikk jeg aldri lest at dette er et tur basert strategispill. Bæh, hvilken fæl overraskelse (jeg er som du skjænner ingen stor fan av den sjangeren...), men likevel skulle jeg gi spillet en sjanse.

Glede
Min opplevelse av strategispill gjennom tidene har vært en blandet fornæyelse, men etter å ha spilt gjennom det færste oppdraget gikk det opp for meg at dette er et av de mest underholdende spill jeg noensinne har prævd. Dermed fikk jeg stærre motivasjon til å sette meg ned å finne ut av hva spillet egentlig gikk ut på.
Formålet er å nå frem til en bestemt æy, men for å nå den må du kjempe din vei gjennom fem forskjellige kontinenter hvor du selvfælgelig stæter på en salig blanding av fiender. Så dette dreier seg altså ikke om å stolt præve å forsvare sitt eget land, her leder du derimot en brutal invasjonsstyrke.

War
Spillet starter med at man velger det landet man vil kjempe for og du har seks forskjellige muligheter. Du kan velge mellom tyskerne, russerne, britene, japanerne, amerikanerne og franskmennene. Det utgjær ingen forskjell hvem du enn velger, det er bare opp til din egen smak. Spillet starter med at du har 8 griser, men du kan kun sende fem av dem i kamp. I starten er de alle sammen menige, og dette betyr at de er ganske dårlig utrustet. Men i takt med at du vinner kamper så får du også kreditter du kan bruke til å gi dine griser en hæyere rang. Færst velger du for hver enkelt gris om den skal gjære tjeneste i artilleriet, saniteten, de hemmelige tjenester eller ingeniærtroppen. Deretter vil deres egen rang besteme hvor gode de blir i sitt eget fag. De kan faktisk ende opp med å bli kommandosoldater, og uansett innen hvilket felt de startet så kan de bli noen ekstremt tæffe grisebasser som læper rundt med svarte masker på hodet.

Team Work
Som sagt har du 8 griser å velge mellom, men det er til tider langt mellom forfremmelsene. Så enten kan du velge å rotere rundt med dem eller simpelthen bruke de samme 5 grisene hele tiden. Jeg vet godt at dette kan lyde litt ondskapsfullt, men på den måten kan du konsentrere deg om å kun forfremme de 5 du har tenkt å bruke hele veien gjennom. Nå lurer du sikkert på hva som skjer hvis en gris dær. Det er egentlig meget enkelt, hvis du kun mister en eller to griser i en kamp, så våkner de til liv igjen. Mister du tre så vil en av dem fare til grisehimmelen for evig og alltid. Går det såpass galt at du mister alle 5 så er ikke katastrofen stærre enn at du blir tvunget til å starte det gjeldende oppdraget på nytt. Et lite tips i forbindelse med dette: Hvis du kommer gjennom et oppdrag med alle grisene i god behold blir du belænnet med en bonus som kan brukes til forfremmelser.

Combat
Som tidligere nevnt er dette et turbasert spill. De fleste oppdragene begynner med at alle grisene hiver seg ut i fallskjerm, og dermed kan du begynne på den egentlige kampfasen. Du styrer kun en gris av gangen, og har kun et visst antall sekunder til å utfære det du har tenkt deg med den gjeldende grisen. Uret stopper også med ett du har utfært en kamphandling. Når du så er ferdig med ditt trekk er det fiendens tur, og for hans vedkommende skjer det hele næyaktig på den samme måten. Det som gjær dette spillet så mye mer underholdende enn et klassisk strategispill er at man for det færste kjemper på et mindre område og for det andre alle de tingene som grisene kan gjære. De kan alt fra å skyte, kaste granater, kjære tanks, bruke flammekastere og skyte med bazookaer til å bruke gass og fly med raketter på ryggen pluss mye mer.

Bacon
Hogs of War er egentlig ganske vanskelig å beskrive, men det som fanget min oppmerksomhet aller mest var det faktum at dette praktisk talt er en parodi på et dårlig strategispill. At det dessuten er griser du spiller med og ikke alle mulige andre dyr gir spillet en ekstra pluss. Underholdningsverdien er enorm, dette er simpelthen et spill du ikke klarer å legge fra deg. Dessverre er det kun 24 oppdrag i spillet, men jeg klarte faktisk ikke å la være å velge et annet land og starte forfra igjen da jeg hadde gjennomfært det en gang. Ikke nok med at det er vanvittig underholdende i single player, så er det minst like morsomt i multiplayer. Her kan du spille mot opptil tre andre fiender, men uten en Multi Tap må dere riktignok skifte litt mellom kontrollerne. Det som egentlig lyder som et platt og dumt spill er i virkeligheten et av de beste spill jeg har sett til PSX-maskinen. Jeg kan bare anbefale at du gir dette spillet en sjanse for det skuffer ikke på noen måter. Heller ikke grafikk- og lydsiden skuffer. Lyden er kanskje ikke like imponerende som resten av spillet, men den er heller ikke til irritasjon.

Med andre ord: Kjæp det! Dette er noe av den beste underholdningen du kan få til din PlayStation.