Foreløpig ser Team DOS og deres Size DOES Matter ut som en solskinnshistorie. Utviklerne rakk så vidt å bli ferdige med sine studier på NITH (Norges Informasjonsteknologiske Høgskole) før ballen begynte å rulle. De sendte sitt bidrag til den internasjonale spillutviklingskonkurransen Dare To Be Digital, og der ble de like godt kåret til best i Norden. Dermed ble gjengen sendt videre i konkurransen, og i mars i år stakk de av med en BAFTA-pris i kategorien Ones to Watch. Det var med andre ord godt med vind i DOS-seilene i forkant av lanseringen av Size DOES Matter til iOS og Android. Nå gjenstår det å se om suksessen fortsetter, og jeg kastet meg over spillet for å se om alt oppstyret var berettiget.
Size DOES Matter er et musikkbasert puzzlespill som er tydelig inspirert av spill som Amplitude og Guitar Hero, men det står likevel fint på egne ben. Målet er å styre en kloss gjennom ulike hindringer mens vanskelighetsgraden stadig gjør det hele verre. Klossen har tre forskjellige størrelser, det samme som åpningene i hindringene. Venstre tommel justerer klossens størrelse, og høyre tommel bestemmer om klossen skal bevege seg opp eller ned. Målet er å sørge for at klossen har samme størrelse som åpningene den skal gjennom, og for hver passering bygger du opp poengsummen.
Dette byr på en ekstra utfordring for undertegnede. Jeg er nemlig venstrehendt og høyrebent - altså alvorlig dårlig koblet i toppetasjen - og jeg merker at det kan bli fryktelig vanskelig å hente meg inn hvis jeg først gjør en feil i Size DOES Matter. Likevel synes jeg kontrollene er perfekte for spillet, og det fungerer veldig bra selv om jeg må konsentrere meg mer enn jeg er vant til når jeg spiller slike spill.
Musikken består i stor grad av dubstep, og siden jeg ikke er noen stor fan av sjangeren blir det litt irriterende å høre den samme låten mange ganger mens jeg kjemper om en høy poengsum. Selv om rytmen spiller en rolle, er den heldigvis ikke en livsviktig spillmekanikk og jeg kan fint spille uten å ha på lyd.
Jeg tror imidlertid de fleste må konse litt ekstra (uavhengig av musikken) for å ta highscore'en i Size DOES Matter, for det blir fort vanskelig. Alle brettene har en første sekvens som er overkommelig, men kommer man helskinnet gjennom får man bryne seg på en som er langt vanskeligere. Det er her man kan hente de store poengsummene, men det er langt fra enkelt. Selv sekvens nummer to på det nivået merket som «Superlett» er vrien, og jeg liker det. Det skal være vanskelig, og Size DOES Matter er nettopp det - vanskelig og frustrerende, men det er aldri urettferdig.
Her har jeg pådratt med en såkalt klone. Dobbelt så mange poeng, men også litt vanskeligere for øynene å holde følget.
Size DOES Matter er ikke nødvendigvis banebrytende, men det utnytter telefon og nettbrett som en spillplattform på en annen (og mer interessant) måte enn utallige strategi- og simulasjonsspill. Det er også et gjennomført godt laget spill av høy kvalitet. Dette er ganske enkelt et «må prøve»-spill. Den eneste advarselen jeg har er at spillet kan virke vanedannende...
