Bruce Lee: Quest of the Dragon

Når jeg tenker på Bruce Lee, kan jeg ikke la være å la tankene drive tilbake i ren nostalgi. Jeg husker mange gode timer i selskap med Bruce Lee til Commodore 64. Et utroligt enkelt men også meget vanedannende spill. Nå har mesteren av orientalsk kampsport altså tatt turen til den nyeste konsollen. Det kan da ikke gå helt galt?

Den Sorte Lotus
Bruce Lee (født Lee Jun Fan) er en av de største legendene som noensinne har levd, innenfor kampsport. Hans innsats på skjermen i filmer som Enter the Dragon, var uten tvil med på å bane vei for den bølgen av kampsport-filmer, som siden har bølget over oss. Bakgrunnshistorien for dette spillet er, at Bruce Lee’s far er blitt fanget av Dragekvinnen. Hun er lederen av Sorte Lotus. De har en plan, som i all enkelthet går ut på å oppnå verdensherredømme. I form av en pixelert Bruce Lee, er det nå din oppgave å befri faren din, samtidig med at du setter en stopper for Sorte Lotus.

Ensformig handling?
Leser du pressematerialet om spillet, så er Bruce Lee: Quest of the Dragon en blanding av adventure og intens slossing. Det byr på over 150 unike bevegelser mot utfordrende motstandere. Dessverre er virkeligheten en litt annen. Du ser Bruce Lee fra et tredje persons perspektiv. Generelt så er hele spillet basert på at du beveger deg fremover, og aktiverer en ny gruppe skurker. Skurkene bekjempes ved hjelp av slag og spark. Dette, kombinert med å bevege controlleren, kan resultere i spesielle bevegelser og combos. Ved å trykke på venstre trigger, kan du velge hvilken fiende du vil angripe. Samtidig med at du bekjemper én fiende, kan du bruke den høyre analoge stikken til å slå slag bakover. I teorien høres det veldig bra ut, men det er en del problemer med utførelsen. For det første er fiendene utroligt ensidige, de går bare rett mot hovedpersonen. Dessuten er overførelsen fra keypad til skjerm dårlig. Halvparten av gangene er det delay fra trykk til handling, den andre halvparten av gangene gidder ikke den kjære Bruce å bevege seg en gang. Derfor dropper du fort å gjøre kombinasjonsangrep. Du har nemlig vesentlig større sjangser for å overleve, hvis du bare trykker ustanselig på enten slå- eller sparkeknappen. Dette skyldes også, at Bruce Lee beveger seg utrolig langsomt.

Ufrivillig slow-motion
Når du slår ned motstandere, blir du belønnet med mynter. Myntene kan du bruke på bestemte tidspunkter, til å kjøpe energi og nye bevegelser. Systemet er oppdelt etter de forskjellige farge-beltene, hvor du får nye muligheter hver gang du kommer ett trinn opp. Det er veldig fint at det er en form for belønning for den ørkenvandringen du må gjennom. Dessverre er det også noen problemer her. Som sagt så bevæger du deg fra kamp til kamp, hvor det hvert sted er et visst antall mtdstandere du skal knerte. Når du har banket den siste motstanderen, så faller denne om i en utrolig hakkende slow-motion. Deretter henter konsollen inn de neste motstanderne til hukommelsen. Dessverre så forsvinner da alle de myntene, som du akkurat har sloss deg til. Så hvis du ikke har rukket å plukke dem opp, er det jo synd. Dette er spesielt irriterende etter en bosskamp.

Et eventyr?
Å kalle Bruce Lee: Quest of the Dragon for et adventure spill, er også mildest talt en overdrivelse. Du har nemlig absolutt ingen frihet til å utforske noe som helst. I hver kamp er du begrenset til et meget lite område, hvor du så kan trykke energisk på angrepsknappene. Deretter kan du bevege deg noen meter, til dit den neste flokken står og venter på deg. Dine bevegelsesmuligheter er altså ikke stort større enn i eksempelvis Dragons Lair. Det eneste du kan påvirke i omgivelsene, er noen sporadisk spredte kasser, som du kan smadre for å finne mer liv. I tillegg er kameraføringen mildest talt elendig. Kameramannen forsøker tilsynelatende bevisst, å gjøre tingene vanskelig for deg. Du har nemlig konstant blinde vinkler, og mangel på overblikk over hvor du skal hen. Dette til tross for den begrensede bevegelsesmuligheten. Legger du til, at du selv ikke kan sentrere kameraet, så har du en eksplosiv cocktail.

Selv om du skulle synes at spillet er underholdende - måtte Gud forby det - så har det også en meget begrenset levetid. Kampanjen vil ta den middelmådige spilleren 5-6 timer å gjennomføre, og dette til tross for den lange loadetiden. Når dette er gjort, er det ikke mye å hente. Det finnes en treningsmodus - and that’s it.

Hold deg vekk
Grafisk sett er Bruce Lee: Quest of the Dragon middelmådig. Det er enkelte gode effekter og det er noen gode animasjoner. Dessverre er teksturerne utrolig unyanserte og figurene er veldig kantete. I tillegg kan jeg nevne noen nærmest ynkelige sekvenser, som når Bruce Lee inviterer motstanderen til kamp. Inspirasjonen er hentet fra The Matrix, med Bruce Lee som vinker motstanderen til seg. Utføringen er bare elendig og man blir sittende å krumme tærne. Som om det ikke var nok, så hemmes det hele av en masse loadetider - selv midt i kampene. Samt problemer med folk som sitter fast i scenariet. Lyden er generelt litt bedre, med akseptabel musikk og effekter men med lite minneverdig tale.

Totalt sett er det meget lite, som tilsier at du bør skaffe deg Bruce Lee: Quest of the Dragon. Selv om det er underholdende å banke et par ninjaer en kort periode, så er gjennomføringen og utførelsen helt ekstremt dårlig.