Skip to main content
Anmeldelser No One Lives Forever 2: A Spy in H.A.R.M.s Way

NOLF 2: A Spy in H.A.R.M.s Way

Humoren er intakt, og gameplayet har fått et twist i riktig retning - velkommen til det glade 60-tall!
Alan Rasmussen 22 november 2002

Det er utrolig sjelden det er ekte humor å finne i dataspill. Derfor var det første No One Lives Forever (NOLF) en artig overraskelse. Nå er den etterlengtede oppfølgeren her. Humoren er intakt, og gameplayet har fått en twist i riktig retning. Det er på tide å besøke Cate Archer og det glade 60-tallet igjen.

Fortsatt den beste
Cate Archer er fortsatt toppagent hos U.N.I.T.Y. Ditt første oppdrag blir å fotografere et hemmelig møte i Japan. De to første kapitlene fungerer egentlig som treningsoppdrag, samtidig med at det er et konkret innhold. Det er også her du blir oppmerksom på de finjusteringene, som er tilføyd i NOLF 2. Det første du ser er naturligvis grafikken. Monolith har brukt den siste LithTech Jupiter motoren. Resultatet er virkelig bra. Bakgrunnene er utrolig detaljerte, og spekket med detaljer. I tillegg håndterer motoren nå også åpne landskap mye bedre. Særlig de enkelte personene krever en bemerkning. Deres ansiktsmimikk er virkelig god; den måten munnen bevegeseg på, og øynene ruller og gir dem en utrolig personlighet.

Hva vil du være god i?
Mens du beveger deg gjennom spillets over 40 baner (fordelt på 15 kapitler), vil du også merke at stealth momentet er blitt tonet ned. Det er fortatt essensielt å holde seg i skyggene, men har du lyst til å fare rett i synet på motstandene, er det også en mulighet. Denne gangen er det heller ikke fatalt å bli oppdaget av et videokamera. Det er igjen masse kofferter som skal finnes, og skuffer som skal endevendes. Denne gangen får du poeng for å finne viktige spor. Disse poengene kan igjen fordeles på forskjellige evner. Dette kan gjøre deg mer hardfør, bedre til å snike eller noe helt annet. Poengene tilføyer en grad av rollespill, samtidig med at det gjør det mulig å strømljneforme spillet til dine preferanser.

Du har igjen et bredt arsenal av våpen til rådighet. Skal man f.eks. satse på en banan - sistnævnte brukes som hinder for jaktende fiender. Det er veldig gøy å legge dem ut, og så gjemme seg for å se dem snuble. I tillegg har du også en lang rekke dinser til å hjelpe deg. Det er en kodeknekker, en låsdirk og masse annet snadder. Her er det også inkludert en smart feature, som gjør at hver gang disse effektene kan brukes, så krever det bare et trykk på høyre museknapp. Etter endt bruk tar Cate frem våpenet sitt igjen. Dette er med på å fjerne unødige frustrasjonsmomenter. Cate kan også kikke rundt hjørner nå, hvilket er utrolig hjelpsomt. Hun har også muligheten til å løfte opp døde motstandere og gjemme dem.

En kald og laaang tur til Sibir
NOLF 2 virker utrolig gjennomarbeidet. Det er tydelig at utviklerne virkelig har vært inspirerte. Dette vises både i de enkelte oppdragene, som i den glimrende dialogen. Særlig den siste halvdelen av spillet er helt suveren. Ett minneverdig øyeblik er kampen i et hus, som suges opp av en tornado i Ohio. Oppdragene er ganske enkelt spekket med fete scener. I tillegg veksler spillet mye mellom ren action- og snikeoppdrag. En anke er dog kapitlene i Sibir. Disse blir virkelig langdrøye. Faktisk skulle dette vært et snikeoppdrag, hvor du avdekker at russerne har et komplott sammen med H.A.R.M. Du skal infiltrere basen deres, og finne de hemmelige dokumentene. Men etter å ha drønnet rundt i snøen i timevis, og løst en masse underoppdrag, holdt jeg på å gå lei av området. Dette ble ytterligere underbygget i det siste kapittelet i Sibir. Her var der alt for mye backtracking, og ta ting A til sted B. Det endte med, at jeg droppet all snikingen, og tilintetgjorde hele basens mannskap. Dette måtte jeg så gjøre flere ganger, fordi det finnes en irriterende spawnfunksjon. Det øde mye av opplevelsen. Men har du tålmodigheten til å spille deg gjennom disse kapitlene, så venter det masse snadder.

NOLF 2 er et av de spillene, du vil fortsette med å ta frem, for å bare komme litt lenger. På tross av enkelte problemer, er det fylt med gyldne øyeblikk. Selv om det teknisk kanskje ikke matcher det nye Unreal Tournament, så er det en helt annen genre. Dette er for folk som også vil ha tankevirksomhet i shooteren deres.

Flere karakterer

Grafikk
9 / 10
Lyd
9 / 10
Spillbarhet
9 / 10
Varighet
8 / 10
8
God av 10 · Gamereactor Norge
Plusser Et grafisk meget flott spill med mange veldig god og nye ideer.
Minuser Noen av oppdragene er alt for lange
Full profil 8 publiserte artikler
8
God Nettverkskarakter på tvers av 1 utgaver
Fakta om spillet
Utvikler Monolith Productions
Utgiver Activision
Hvorfor stole på Gamereactor
23 Utgaver Hver med sin egen redaksjon og sine egne karakterer.
1998 Publiserer siden Uavhengig eid hele veien.
100% Hands-on Skrevet ut fra tid med spillet, aldri pressemateriell.
1–10 Nettverksscore Hver utgaves karakter, sammenlagt og vist.