Strategispill er ikke akkurat mangelvare i dagens bransje, men hvilke som er verdt tiden din er en annen sak. Spillhistoriens Europa, i likhet med Europas egen historie, har dessverre sett færre oppturer enn nedturer. Skal jeg likevel trekke frem to personlige favoritter må jeg nevne Medieval 2: Total War (og utvidelsen Kingdoms) og Crusader Kings 2, men til tross for at sistnevnte ble utgitt i 2012, kan man argumentere for at begge begynner å trekke på årene. Derfor hadde det gjort seg med en ny gullalder i regi av Grand Ages: Medieval, et spill som lover erobring, dyp økonomisk administrasjon, og storhet.
Fra utgiverne av blant annet Tropico 5 og Grand Ages: Rome får vi nå Grand Ages: Medieval, men der disse to tar for seg sine versjoner av city builder-sjangeren, prøver Medieval seg på noe nytt. Konseptet er enkelt og lovende: Ta kontroll over en liten by i Europa i året 1050 e.kr, og end opp som herskeren av kontinentet. Alt høres så langt kjent ut, så for å holde oss interessert gir Gaming Minds oss en enorm verden å spille i. En slags storskala city-builder. Faktisk er den på flere millioner kvadratkilometer, og på papiret ser det lyst ut.
Realiteten er dog mørkere. Europa er definitivt enormt, men så godt som alt man gjør i spillet avhenger av at man holder kamera høyt over havnivået. Med andre ord er det ikke så mye å få ut av den massive størrelsen med mindre man går inn for det selv. Zoomer man ned til bakken er middelalderen på sitt peneste. Skogene er fyldige, havet er som malt av Da Vinci, og det er morsomt å følge med på sivilisasjonen din. Dessverre er det lite man kan gjøre fra denne kameravinkelen fordi de fleste menyene fungerer først når man er lenger oppe.
Byene ser fine ut, og hadde dette vært et unikt utseendet hadde verdenen vært noe vakrere. Dessverre ser så godt som alle byene slik ut på et eller annet punkt.
Grand Ages: Medieval gjør også veldig lite ut av størrelsen sin når det kommer til bevegelse av tropper og handelsmenn. Man kan mer eller mindre bestemme selv hvor raskt tiden skal gå, og i sanntid tar det veldig lang tid å bygge bygninger eller å forflytte agenter rundt. Man blir derfor nærmest tvunget til å skru opp tiden ganger ti.
På nærmere hold ser kartet frodig og vakkert ut.
Det kan nok høres ut som en merkelig ting å klage på at kartets størrelse ikke gjør noe ut av seg når jeg må skru opp farten for å føle at ting går fremover, men det blir kanskje klarere når jeg legger til at dette er en svært ensom verden. Det er store landområder mellom de forskjellige byene i spillet, med lite eller ingenting av innhold. Her har Gaming Minds en hel del å lære fra de andre stormaktene i bransjen, for selv om elefantene som står og koser seg utenfor Alexandria i Rome 2 bare symboliserer en ressurs, er de flotte å se på og bringer liv og personlighet til kampanjekartet. Der Total War-serien har en historie med flotte visuelle prestasjoner, må jeg derimot si at Grand Ages: Medieval ikke klarer å nå helt opp. Europa puster liksom ikke. AI'en er passiv. Utenom i byene dine er det ikke noe liv å finne.
Kampanjekartet ser direkte uimponerende ut fra oven når man sammenligner det med konkurrentene. Livløst og grått.
Det er heller ingenting som faktisk tilsier at dette faktisk foregår i Europa. Tittelen er Grand Ages: Medieval, det gjøres et stort poeng ut av at dette foregår på 1000-tallet, og både kampanjekartet og historiedelen er svært avhengig av tidsperioden og det bysantinske riket. Likevel kunne det som vi ser på skjermen vært hentet fra et hvilket som helst annet sted.
For det første er det ingen historiske riker å finne. Mektige Bysants, sterke Frankrike eller det veldige Hellige Romerske Imperium er som forduftet. Istedenfor er det erstattet med enslige byer, og det er byene som representerer rikene. For eksempel kan du ha kontroll over byene Konstantinopel og London, men ikke spille som kongeriket England. Dette gjør at Europa er bygget opp av en serie byer bygget relativt langt fra hverandre, istedenfor å være et levende kontinent av kongeriker og fyrstedømmer, landegrenser og kulturer. I og med at man kontrollerer byer kan man si at Grand Ages lener seg lenger mot Civilization enn Total War, men der Civilization lar deg kultivere landområdene dine, bygge de opp og bruke hver «tile» mer eller mindre som du ønsker, lar Grand Ages deg velge fem tilgjengelige ressurser byen din kan ha nytte av, for å bygge de samme bygningene som alle andre. Verre blir det av at det bare finnes 20 typer ressurser i hele spillet, og at hvilke som helst av dem kan bli funnet hvor som helst. Dette gjør at absolutt alle byer blir identiske og at man spiller på samme måte om man er i London, Athen eller Jerusalem.
Det som gjør dette ekstra trist er det tapte potensiale. Unike byer og kulturer hadde gjort så mye for innlevelsen her. Selv ikke katedralen Hagia Sophia i Konstantinopel, som story-modusen trekker frem flere ganger, er å se på kartet.
Grand Ages: Medieval fokuserer tungt på sin handelsmekanikk. Alle varer følger tilbud- og etterspørselsmodellen, og man må derfor være obs på hva man kjøper og selger. Dette gjøres via handelsmenn som reiser fra by til by, og man kan sette opp egne handelsruter for individuelle handelsmenn for å forsikre seg om at varene man trenger alltid kommer. Dette er greit nok og fungerer til en viss grad. Det begynner dog å skjære seg når man har bygget for mange bygninger, for eksempel én hvetegård for mye. Da vil man fort produsere mer enn man kan selge, noe man kan gjøre veldig lite med. Man har også liten kontroll over produksjonen, og siden produksjon koster penger, kan man fort befinne seg i en økonomisk nedtur med få utveier. Én utvei kunne vært å gi spilleren kontroll over skatteadministrasjonen, som for øvrig ikke er tilstedeværende. Innbyggertallet stiger med antall bygninger, noe jeg synes er merkelig, da det logiske ville vært at det skjedde hvis man gjorde det bra økonomisk og/eller på jordbruksområdet. Ikke alt henger helt på greip, selv om det skal sies at kjøp og salg av varer og bruk av handelsmenn fungerer som det skal.
Dette er menysystemet i Grand Ages. Greit nok, om enn litt uinspirert.
Kampsystemet er også noe jeg undrer meg over. Det hele går ut på aå sende din gruppe med soldater mot fiendens, og som i andre spill gjør forskjellige mekanikker at én av dem blir stående når alt er hugget og sagt. Men i Grand Ages: Medieval er det lite som gir mening med slagene. Det tar også lang tid før disse ensomme kampene mellom to grupper er over, og de er langt fra like episke som hos konkurrentene. Har man flere grupper med soldater er det ikke mulig å samle de til en stor styrke, så man ender opp med å la en og en gruppe kjempe mot hverandre. Selv det enkle kampsystemet i Civilization er mange ganger bedre, og Paradox, til tross for all sin kompleksitet i Crusader Kings, gjør alt mye klarere enn Grand Ages gjør.
Når man starter Grand Ages får man muligheten til å tilpasse fraksjonen sin, men du får kun velge hvordan banneret og fyrsten din skal se ut. Ingenting annet. I tillegg er fraksjon/karakter-skaperen uhyre dårlig, og igjen må spillet se seg slått til skamme av Crusader Kings 2 og Europa Universalis 4, som i tillegg introduserte disse mekanikkene i valgfrie utvidelsespakker. I Grand Ages er det en stor estetisk del av selve spillet, og likevel kan du bare velge mellom en håndfull forskjellige farger og symboler for ditt rike.
Tekst: Så generisk. Så generisk. Han ser heller ikke helt tilstedeværende ut han karen på bildet.
Lydeffektene i Grand Ages er noen av de verste jeg har hørt. De høres rett og slett billige ut. Når jeg fører kamera over Europas elver, skoger, daler og byer vil jeg høre trær som vaier i vinden, fuglesang, og lyden av vannet som blir ført fra elvene i Østerrike til Svartehavet. Donau, het vel den elven. Kanskje til og med kirkeklokker og byliv hadde passet inn, men idet jeg zoomer over en gruve hører jeg en repeterende tåke av lyd, med hestehyling blandet inn. Verre blir det av at denne lyden looper hvert andre sekund. Hva i alle dager har skjedd her? Det skal dog sies at musikken gjør en god jobb, og er noe av det eneste som trekker meg inn i denne verdenen.
Til syvende og sist er det svært lite som er «grand» ved Grand Ages: Medieval. Det enorme kartet er kult i seg selv, til tross for den kjedelige grafikkstilen, og hadde det vært brukt bedre kunne det vært et drømmekart der man virkelig hadde Europa ved fingertuppene. Dessverre føler jeg meg så ensom i dette universet at jeg til tider lurer på om dette er en dårlig Civilization-modifikasjon, laget av noen som helt har glemt at man trenger andre fraksjoner og spennende ting på kartet for å ha det gøy. Handelen er det eneste som fungerer, og det klarer ikke holde spillet oppe alene, spesielt når mellomsekvensene og det enorme kartet lover noe mye mer storslagent.
Dette er muligens nok for storfans av Port Royale eller Patrician, men for de som ønsker variasjon og en mangfoldig, vakker opplevelse strekker ikke Grand Ages: Medieval til. Heldigvis har disse spillerne mange alternativer å utforske.