De siste årene har spillmediet blitt mer modent når det gjelder historieformidling, og mange spillskapere har begynt å se på tematikk de tidligere har holdt seg unna. {That Dragon, Cancer} føyer seg i aller høyeste grad inn i denne utviklingen, og som navnet antyder skildrer spillet noe så seriøst og kompleks som sorg, død og alvorlige sykdommer.
På en skånsom og personlig måte tar det for seg den grusomme reisen mennesker går gjennom når de blir rammet av slike tragedier, samtidig som kjærlighet og omtanke plasseres som sentrale bestanddeler sammen med det vonde. Dette er et pek-oh-klikk-eventyr som tør å tråkke opp stier spillmediet ikke har vandret tidligere.
Mer spesifikt skildrer {That Dragon, Cancer} dramatikken Ryen Green (en av utviklerne) og konen hans Amy opplevde gjennom noen måneder, etter at deres fem år gamle sønn fikk en dødelig kreftdiagnose. Prosjektet startet som selvhjelp for å beholde minnene fra de mest intense, intime og rørende øyeblikkene før sønnen gikk bort, før spillet gradvis endret form til å bli et slags terapeutisk, minimalistisk eventyr også egnet for et videre publikum. Det er et spill som på en alvorlig og respektfull måte tar opp de vonde, fortvilede følelsene mange familier dessverre er kjent med. Et spill om hvordan man må tilvenne seg smertene og gjøre dem til en del av dagliglivet. Et spill om grusomme skjebner, men også om ubetinget kjærlighet.
Følelsen av å dele sorgen, som er et av spillets hovedtemaer, er også betinget av hvordan protagonisten ikke tildeles noen særegne karakteristikker. Dette er gjort med hensikt for å skildre at dramaet og smertene som utspiller seg rundt en tragedie som dette, der man blir vitne til et uskyldig barn som går sakte døden i måte så altfor tidlig, er lik for veldig mange. Spillet dreier seg om de ulike fasene i den utmattende reisen, og alle de dramatiske hendelsene underveis. Det handler om alle de rørende øyeblikkene og de dramatiske avgjørelsene, og alt er fortalt på en elegant og verdig måte.
Spillteknisk kommer fortellingen til live gjennom klassiske pek-og-klikk-mekanikker, avbrutt av enkle plattformsekvenser som skal gi spilleren et pusterom. I disse får man en pause fra den voksende virvelstrømmen av følelser som ellers preger opplevelsen. {That Dragon, Cancer} har også en artistisk og unik grafikkstil, som sammen med stemningsfull musikk fra komponist Jon Hillman gjenskaper en surrealistisk følelse av å ta del i en vond drøm.
Selv om det finnes noen mindre tekniske problemer ødelegger ikke disse på noen måte de emosjonelle styrkene {That Dragon, Cancer} besitter. Det er et spill opplever gjennom hver eneste linje med dialog. Ofte blir man sittende med en vondt følelse i magen, og dette gjør opplevelsen ektefølt. Man kjenner på følelser spill normalt ikke fremkaller, men hvem har sagt at alle spill bare skal være morsomme hele tiden? Det vi likte aller best, er måten {That Dragon, Cancer} utforsker et så tungt tema som personlig sorg uten å noen gang forsøke å manipulere følelsene dine ved å styre deg i en bestemt retning. Skjønnheten i dette dramaet ligger i måten spillet får deg til å reflekterer over hva som er svart-hvitt og hva som ligger gråsoner. Det setter et søkelys på både håpet og frykten til de som forøker å leve med smerter og sorg.
Resultatet er et interaktivt produkt som ikke er redd for å utforske noe så dypgående som menneskers følelser knyttet til døden og det ukjente. Spillet er en hånd for folk å holde i, spesielt hvis de har vært så uheldige å oppleve en personlig tragedie selv. {That Dragon, Cancer} er et lys i et mørke, som i høyeste grad viser det enorme potensialet som ligger innbakt i spillmediet.