Å skulle overleve med knappe ressurser er ikke et nytt konsept i spillsammenheng, men jeg lurer på om det noen gang er blitt mer gjennomført enn i The Flame in the Flood. Min protagonist, ei ung jente, er kun utstyrt med en liten ryggsekk og hunden Aesop som kompanjong. Aldri før har følelsen av å være alene mot hele verden vært sterkere.
Verden er i tillegg iferd med å bryte sammen. USA er ikke lenger landet én gang var, men heller et dystopisk og oversvømmet helvete som kan minne om en litt mindre radioaktivt variant av verden i Fallout-serien. For å overleve må man alltid holde seg i bevegelse, og det finnes aldri nok ressurser. Mesteparten har blitt skylt bort av flomvannet som har revet verden nesten i fillebiter. Et annet problem er størrelsen til den lille ryggsekken min, som slett ikke har plass til alt jeg ønsker å plukke med meg. Det gjelder derfor å prioritere.
På en annen side liker jeg virkelig dette. Som erfaren turgåer selv, vet jeg hvor lite som skal til før en stor ryggsekk blir farlig tung, en problematikk som normalt oversees totalt i dataspill. Jeg vet også hvor fort man blir utmattet, sliten og tørst av å drasse med seg en masse unødvendige greier. I The Flame in the Flood er dette en reel problemstilling, og det samme er risikoen for å pådra seg skader eller sykdommer. Du kan ikke gå på kompromiss med noen ting, for da tar eventyret brått slutt.
Som jeg var inne på er det lurt å holde seg på farten, men å bære med seg både mat, vann, et komplett apotek og et sted å sove, er naturligvis umulig. Det er opp til deg å finne disse tingene på daglig basis, og helst uten å kaste bort for mye energi på det. The Flame in the Flood er ikke et spill der man kan utforske hver eneste krik og krok av områdene man er innom, for det har hovedpersonen rett og slett ikke krefter til.
Det går altså ikke an å planlegge så mye, da spillet tvinger det til å leve i nuet og ta én dag om gangen. Alle små valg blir dessuten store. Kanskje jeg egentlig burde la hermetikken jeg har funnet ligge, og heller bære med meg opptenningsved slik at jeg får lys og varme til kvelden? Og har jeg utstyr nok til å klare meg hvis det blåser opp til storm?
Det tok meg kanskje en time før jeg ga slipp på samlemanien som ellers preger meg i spill. Du vet hva jeg snakker om, at man for eksempel beveger seg med sneglefart i The Elder Scrolls-spillene fordi man har med seg så utrolig mye søppel man egentlig ikke trenger. Jeg merket fortsatt at det sved å etterlate gjenstander jeg kanskje kunne fått bruk for, men etter hvert klarte spillet å lære meg opp til å prioritere. På den måten er The Flame in the Flood helt unikt, og langt mer spisset mot ren overlevelse enn noe annet jeg har prøvd.
Ikke misforstå, det har kommet flere gode spill de siste årene som skildrer overlevelse, men de aller fleste av dem handler likevel om å skape noe. De handler veldig ofte om å bygge et sted du kan kalle hjem i midten av all elendigheten, om å sikre deg stadig bedre utstyr og bli noe mer enn en desperat overlevende. I The Flame in the Flood har du ikke disse ambisjonene å forholde deg til. Målet er ene og alene å overleve.
Det mye som er så bra i The Flame in the Flood at det aspirerer mot den høyeste karakteren vår, ikke minst den særegne grafikken og det fantastisk Americana-soundtracket signert Chuck Ragan. Det merkes at det er kompetente folk som har satt sammen dette, og at utvikler The Molasses Flood kan skryte av ansatte veteraner med spill som Halo 2 og Bioshock på CVen. Utviklerne bruker også Steam Early Access-ordningen slik den skal brukes, ettersom de kontinuerlig henter ut feedback fra fansen. På bakgrunn av dette kjennes det ekstra trist at spillets absolutt største svakhet er en de lett kunne ha unngått, nemlig kranglete menyer.
Å sortere utstyret ditt sender tankene til systemet i gamle Resident Evil-spill, og krever ekstremt mye trykking. I og med at du hele tiden må ta en masse vurderinger (hva skal du for eksempel bære selv kontra hva du lar hunden bære?) er dette et større problem enn man skulle tro. Det hjelper heller ikke at det ofte er vanskelig å forstå hva enkelte gjenstander skal brukes til, og hvilke andre gjenstander du kan kombinere dem med. Følelsen kan minne om å fiske frem chattevinduet til Xbox Live, for å skrive en melding med håndkontrolleren. Det er rett og slett for klønete. Det tar for lang tid, og det virker nesten litt komisk når resten av spillet er så smidig.
Utenfor menyene kjennes derimot spillverden frisk og nesten alltid uventet. Årsaken er at store deler av spillet blir tilfeldig generer av spillmotoren. Dette gjør også gjenspillingsverdien vesentlig bedre, da eventuelle nye turer langs elven vil friste med andre omgivelser. Jeg tipper dog at personene du møter, som primært er andre overlevende av den eksentriske sorten, vil være de samme hver gang. Det spiller imidlertid liten rolle, da The Flame in the Flood er et spill der man i hovedsak klarer seg på egenhånd. Det er jo en stor del av poenget.
Til syvende og sist er det veldig synd at menysystemet er så dårlig gjennomført. Det trekker nemlig ned helhetsinntrykket til det som ellers ville vært en moderne klassiker. Samtidig er dette så absolutt bra nok til å være verdt pengene dine, takket være originalitet, spenning og en dedikasjon til overlevelseskonseptet som jeg aldri har sett maken til.
