Kirby er et monster! Ikke la det sukkersøte ytre lure deg til å tro noe annet propagandabudskap fra Nintendo!
Tenk bare over dette: Den lille krabaten er en rosa ball fra verdensrommet med en umettelig appetitt, som løper rundt i Dream Land og andre land han kommer over og spiser stort og smått. Om det han spiser er levende eller ikke spiller ingen rolle. På toppen av det hele kan han til og med transformere seg i samsvar med den levende stakkaren han måtte ha slukt, slik at han overtar kreftene til middagsmaten sin.
Hadde man ikke visst bedre, skulle man nesten tatt Kirby for å være lillebroren til Majin Buu i Dragon Ball Z.
Heldigvis er hele Kirby-universet langt mer søtt og uskyldig enn det Dragon Ball Z noen gang har vært, så det er ingen grunn til overtolke det hele. Kirby er ikke annet enn en rosa krabat med en skrekkelig stor matlyst, og er ene og alene synonymt med sjarmerende plattformmoro fra HAL Laboratory og Nintendo. Er man av den typen som synes Mario, Rayman eller Super Meat Boy blir for vanskelig, er Kirby et lettere og sjarmerende alternativ.
Mecha Kirby to the rescue!
Sist gang vi møtte Kirby var i fjorårets Wii U-tittel Kirby and the Rainbow Paintbrush, som var mildt sagt smertefullt å spille. Det var et spill med overdrevet og påtvungen bruk av GamePad-skjermen som dessverre fungerte bedre på papiret enn i praksis. Derfor er det godt å kunne meddele at Kirby: Planet Robobot satser på langt mer tradisjonell 2D-plattformmoro. Ulempen med dette er selvfølgelig at spillet ikke blir noe særlig eksperimentelt, nyskapende eller revolusjonerende, men som Wii U-tittelen viste oss: Det beste er at tittelen faktisk er spillbart og morsomt.
Handlingen tar oss nok en gang med til Dream Land, der det meste er fredelig og fordragelig. Sånt blir det ikke mye eventyr av, så det tar ikke lang tid før en invaderende styrke fra verdensrommet ankommer Dream Land, nedkjemper all motstand og tar over overflaten ved å dekke den med robot-teknologi. Kirby må ta på seg oppgaven med å redde sitt hjem, og gjør dette ved å samle såkalte kode-kuber på hvert brett som låser opp veien videre til spillets bosser (og deretter videre til neste verden).
I det store og det hele følger Planet Robobot den kjente Kirby-formelen. Du går fra A til B, forserer hindringene og fiendene du støter på underveis og nedkjemper bosser man eventuelt måtte møte. Underveis blir Kirby godt hjulpet av egenskapen som kjennetegner ham, nemlig den at han spise fiendene sine og absorbere evnene deres. Dermed kan Kirby få evnen til å skyte både ild og is, bruke hakke med sverd eller slå til med en hammer. Planet Robobot byr også på tre nye egenskaper: Doctor, som gir lettere assosiasjoner til Dr. Mario; Poison, som gir Kirby mulighet til å spytte syre og giftgasser på fiendene sine; og ESP, som gir Kirby telekinetiske evner og en look som helt klart er en hyllest til Ness i Earthbound.
Doctor er en av de tre nye egenskapene Kirby kan absorbere i dette spillet
Det som først og fremst er nytt og karakteristisk med spillet er robot-drakten som preger forsideomslaget til spillet. Dette er i praksis en mech som Kirby kan sette seg om bord og kontrollere, og roboten deler også Kirby evne til å absorbere fiendens egenskaper. Robotens ulempe er at den ikke er like mobil som Kirby (den kan f.eks. ikke sveve), men den har til gjengjeld mer slagkraft og kan forsterke evnene. Dette åpner for en hel del artige brett, for eksempel dersom man sluker en flyvende eller rullende fiende. Plutselig er roboten din forvandlet til et fly eller en bil, og dermed er det bare å gyve løs på hindringene som dukker opp. Spesielt flybrettene er ekstra underholdende med sine klare trekk fra todimensjonale romskip-klassikere som R-Type.
Det er også en hel del kreative påfunn på det audiovisuelle plan, og det er på ingen måter negativt at Kirby: Planet Robobot er et pent 3DS-spill. Objekter som befinner seg i bakgrunnen av skjermen kan aldri ignoreres, for plutselig skyter de noe i din retning eller kommer settende mot deg. På ett brett må man til enhver tid være oppmerksom på trafikken og trafikklysene i bakgrunnen, hvis ikke kan man fort ende opp med å bli påkjørt av både biler og busser. Musikken føles minst like frisk, men herlige nytolkninger av gamle slagere og noen nye musikalske krumspring.
Samtidig er det tydelig at HAL Laboratory ønsker å kjøre et trygt og kjent løp, hvilket betyr at det ikke blir noen ekstreme nytolkninger av Kirby-sjangeren denne gangen heller. Vi snakker fortsatt om et lett plattformspill som kanskje er best egnet for de aller minste, eller de som ønsker et sjarmerende avbrekk fra andre titler. For de som venter på noe nytt eller utfordrende vil ikke Kirby: Planet Robobot føles som en må-ha-tittel.
Med roboten går det fort røft for seg. Mer slagkraft = mer moro!
Utenom hovedspillet byr også Kirby: Planet Robobot på to minispill, hvorav det ene kan spilles i plenum. Ideene er gode, særlig i flerspiller-minispillet som har et tydelig rollespillpreg, men de hever ikke den totale spillopplevelsen på noen nevneverdig måte.
Skal man sammenligne med Kirby and the Rainbow Paintbrush, er Kirby: Planet Robobot definitivt en forbedring. Vi får nok et sjarmerende eventyrspill med en av verdens koseligste spillfigurer, og både store og små med sansen for den rosa ballen vil finne noe som passer her. Spillet er kanskje ikke verdens mest kreative eller utfordrende, men tjener som et fint avbrekk i sommervarmen.