NBA Street Vol. 2

Ser man på markedet for basketballspill, så må området pr. I dag sies å være temmelig mettet. For øyeblikket er det tre ganske glimrende, og fullt oppdaterte titler som kjemper om den norske PS2 eierens gunst. Nå har Electronic Arts valgt å slippe enda en tittel. I stedet for å gå inn og ta opp kampen med de eksisterende titlene, inkludert deres egen NBA Live 2003, velger de en litt anderledes innfallsvinkel. Som to-tallet indikerer, er det snakk om en oppfølger. Første versjon ble litt av en suksess da den kom ut til GameCube og PlayStation 2. Årsaken var en hodestups dedikasjon til herlig basketball i et heseblesende tempo. Borte vekk var alle regler, snevre utendørsområder var vår stadion, og flotte prestasjoner på banen lønnte seg.

Nå sitter jeg med oppfølgeren i hendene og kan trygt fortelle at det fortsatt er snakk om herlig løssluppen underholdning. Det er hentet inn en lang rekke ansikter og lokasjoner fra vår virkelige verden i spillet. Det er intet mindre enn 145 NBA-spillere, 25 NBA-legender og 6 Street-legender. Uansett om du foretrekker Larry Bird, Magic Johnson, Michael Jordan eller Shaquile O’neal, så finner du deres alter egoer her. Banene er som sagt basert på faktiske lokasjoner. Urbane verdener venter på deg, blant flere kan nevnes The Cage, Rucker Park og Soul in the Hole. Felles for gjengivelsene er at de har fått et litt rått utseende. Her er det ikke satset på en realistisk skildring, vi er mer over i den animerte verden. Dette kommer til uttryk ved spillernes karikerte trekk, den litt grove streken og de nærmest naturstridige bevegelsene. Fargene er holdt i rene nyanser og gir grafikken et nærmest 70-talls aktig preg. Man kan ikke la være å tenke på Harlem Globetrooters, når begivenhetene flyter foran øynene på en, sporadisk støttet av klare blå, røde og hvite farger.

Allerede fra første stund kan man føle at dette ikke er et helt vanlig basketballspill. Jeg valgte å hoppe direkte i ilden, med en rask omgang tre mot tre. Laget ble sammensatt rundt Michael Jordan. En pen gjeng superspillere. Ballen ble kastet - fortrukne konsentrerte ansikter stirret hverandre nærmest i senk. Jeg fanget nedfallsfrukten og drønnet mot nettet. Et lett innspill, en høy dunk,og mitt første poeng var i boks - piece of cake. Nå var det min tur til å forsvare, motstanderne kom tordnende nedover asfalten. Små dytt, baller som svirret rundt, bak ryggen mellom beina, en mann ligger og kaver rundt på bakken - hvor er ballen? Plutselig er stillingen 1-1. Jeg merker meg at sideløpende med poengene, telles en annen score. Her har motstanderen scoret et vesentlig høyere antall poeng. Angrepene bølger frem og tilbake, jeg finner langsomt ut at det lønner seg å utføre litt lekre finter og triks. Systemet kan sammenlignes med massen av ekstreme sportsspill. Ved å kombinere tastetryk med analoge bevegelser, utføres en rekke stunts og fete bevegelser. Det er et rent showball. Spektakulære passninger via motstanderens hode, liggende driblinger og suverene alley-oops. Man kan ikke la vær å bli revet med, samtidig med at man er en smule forundret

Tiden er i ferd med å renne ut. Jeg har lagt meg i spissen via et stabilt - beinknusende forsvarsspill. Plutselig skjer det merkverdigheter på skjermen - nå går det endelig opp for meg hva den andre scoren skulle brukes til. Alt går i slowmotion - i hvertfall mine spillere. En kavalkade av utrolige begivenheter bundet sammen av et slør av rødt, hvitt og blått, viser det andre laget i ferd med å gjennomføre en sinnsyk avslutning. Faktum er, at ved å spille bra i løpet av kampen bygger man opp et "gamebreaker" parameter. Første gang dette fylles, kan man utføre en spektakulær avslutning. Velger man å fortsette med å samle poeng, kan parametret også fylles for andre gang. Dette åpner muligheten for å utføre en ustoppelig samlet bevegelse. Jeg ble vitne til sistnevnte. Utover en flott grafisk fremstilling hadde dette to effekter: Det andre laget fikk en seriøs bunke poeng, samtidig med at noen forsvant fra min score. Med bare litt tid igjen var kampen nå avgjort - skuffelsen var malt i mitt vantro ansikt.

Etterhvert blir man naturligvis mer oppmerksom på dette, og man begynner virkelig å utnytte alle mulige knep og triks på banen. Dette fører igjen til noen ytterst underholdende og utvilsomt severdige oppgjør. Faktisk så bryter dette med ett av de største problemene med genren; nemlig at kampene fort blir livløse og stasjonære. Det er konstant nerve i spillet og kampene fyker avgårde uten store avbrekk i moroa. Du har også mulighet til å tilføye og endre på kampreglene og målsettingene. Ønsker du eksempelvis at det bare er dunks som belønnes med poeng, så kan det la seg gjennomføre. Nå endres fokusen plutselig og brennpunktet i kampene flyttes inn under nettet. Som belønning for dine utfoldelser får du løpende forskjellige anerkjennelser. Disse består av nye bevegelser og nytt utstyr.

Det er mange ting som taler for NBA Street Vol. 2. Det oser av stemning, støttet av en god grafisk kant og fete hip-hop rytmer. For undertegnede var det sjef å høre personlige favoritter som Black Sheep og Lords of the Underground, på et meget sterkt soundtrack. Negativt er det allikevel at det hele tross alt er veldig actionpreget, og på sikt blir man litt lei av fyrverkeriet. Det er allikevel ingen tvil om at dette er en underholdende titel. Du får servert et solid gameplay, krydret med en stabil teknisk front. Kan anbefales til fans av såvel basket som ekstremsport titler.