Warrior Kings: Battles

Tydeligvis er det plass til flere spill i samlingen med strategispill. Denne gangen dreier det seg om Empires utvidelsespakke, som er en såkalt "standalone" (du trenger m.a.o. ikke originalspillet for å spille dette). Undertegnede skal ikke skryte ubehersket over sine gode egenskaper i denne spillkategorien, da det nemlig ikke finnes noen egenskaper jeg besitter som kan klassifiseres som gode i denne sammenhengen. Men jeg trosset mine tidligere erfaringer og startet en spillomgang. Det viste seg at jeg ikke bare skulle bli slått av spillet, men også datamaskinen mente at dette ikke var mitt område. Den valgte derfor å restarte maskinen hver eneste gang jeg prøvde å starte et spill... (du vet, Windows XP er ikke lagd for å gjøre ting enklere, men for å skape nye problemer du aldri har hatt før.) Dette ble jeg så klart litt lei av, og etter som anmelderversjonen faktisk har en tidsbegrensning ble jeg en smule overgitt når jeg - selv etter å ha gjennomført alle mulige triks med maskinen - ikke klarte å kjøre spillet etter å ha prøvd i nærmere en ukes tid.

Før vi går noe videre på denne heller tragiske fortellingen fra virkeligheten, så kan jeg nevne litt av heller korte og ukompliserte historie. Riket som ble samlet sammen i det forrige spillet har nå blitt oppløst og krigsherrer over hele verdenen har valgt å ta sin bit av kaka. Oppfinnsomt nok blir det din oppgave å samle sammen landene til et rike... noe jeg kan innbille meg ikke er langt unna den oppgaven du fikk i det forrige spillet. Oppgaven involverer både krig og overtalelse ved hjelp av store styrker og sterke angrep.

Men siden jeg har klart å få tak i spillets historie, så må jeg jo ha kjørt spillet da, tenker du kanskje. Vel. Det stemmer. Jeg har nemlig en maskin til tilgjengelig, men den er litt begrenset når det kommer til systemresurser og grafikk kraft... Jeg kastet meg entusiastisk over spillet og det tok ikke mange minuttene før jeg var banket sammen til en liten blodig flekk på kartet. Min entusiasme avtok en smule, men etter å ha gått igjennom turtorialen, så følte jeg meg litt bedre utrustet til å ta i mot problemstillingene jeg ble stilt overfor. Og det viste seg å stemme. Jeg kom langt på de timene jeg holdt på. Trodde jeg.

Så oppdaget min tretten år gamle bror spillet som lå på maskinen. Klart kunne han ikke la vær å teste det og jeg oppdaget raskt at han hadde bedre egenskaper i denne type spill enn det jeg hadde... Etter tjue minutter var han kommet til dit jeg hadde kommet etter mange timers blodslit. Jeg var litt matt over mine labre kunnskaper innenfor strategispill, og prøvde å trøste meg med at jeg klarer meg greit i Theme Hospital.

Spillet har mange elementer man må passe på for å kunne lykkes. Det første man må ha for seg er ressurser. Her går det i mat, tre- og jernmaterialer og gull, og dem skal man helst ha mange av. Med disse kan man bygge bygninger, oppgraderinger, effektiviseringer, utvidelser og man kan skaffe seg både bønder og en rekke krigere. Når det kommer til krigere har alle sine gode egenskaper og sine svakheter. Man kan få alt fra pil-og-bue-menn som skyter piler fra avstand og barbarer som setter fyr på bygninger og avlinger til sinte trollmenn som vekker trær til live for å bruke dem som slåsskjemper. Hær-sammensetning og formasjon blir også noe du må tenke på ettersom det kan være det som skiller den seirende fra den tapende parten.

Nyskapende ting i spillet finner man hvis man bare leter litt. Man kan for eksempel angripe motstanderen din med en spøkelseshær fra en kant først, slik at han blir opptatt med å slåss på den fronten. Så kan du angripe med en virkelig hær, som gjør betraktelig mer skade på både omgivelser og soldater. Dette er jo selvfølgelig en strategi jeg ble utsatt for, men som jeg egentlig aldri fikk testet ut på noen av mine motstandere.

Spillprodusenten sier også at de har forbedret AI’en, slik at den ikke er en allvitende motstander du aldri kan klare å slå. Ok, så var det kanskje slik jeg følte det når jeg spilte, men når broren min spilte virket AI’en ganske så fornuftig og realistisk. Så jeg får vel vurdere ut i fra hvordan AI’en virker på noen som iallfall er utrustet med litt logisk og strategisk tankegang.

Det er også lagt med forskjellige spillmoduser avhenger av hva slags spilltype du er. Du har den vanlige der alle elementer er med, og spillingen kan pågå i flere timer. Plottet er dypt og det skjer mye (vel...). Har du litt mindre tålmodighet (som meg), og litt lite forståelse for økonomi i form av trær, metall og gull, så kan du velge en annen modus som gir deg muligheten til å konsentrere deg om krigerdelen. Den siste modusen gir deg muligheten til å kjempe mot selvvalgte AI Generaler eller andre spillere. Mulighetene er med andre ord mange, og det ligger mange timers spilling foran den som faktisk klarer dette.

Grafisk er spillet spennende og har mange detaljer å by på. Noen fine detaljer er vindens lek i trærnes blader og markeringen av skyenes skygge over landskapet. Noen litt mindre fine detaljer er når trær faller over bonden som hugger det, men mirakuløst nok går bonden rett igjennom treet som faller uten å ta skade fra det. Grafikken er definitivt ikke dårlig, men den mangler litt for å bli veldig bra. Det er klart at det ser flott ut når blader faller ned fra trærne og flagg vaier realistisk i vinden, men jeg syntes heller de kunne brukt tiden til å hindre bøndene til å gå igjennom porter og trær.

Selv syntes jeg at kameraføringen var vanskelig. Jeg er vant til en fastlåst vinkel som fungerer i de fleste situasjoner. Men her kan man styre kamera på egenhånd. Eller, dvs, man blir nødt til det. Og jeg som allerede er dårlig utstyrt fra før av når det kommer til denne type spill, får raskt problemer de fleste bare kan drømme om å få. ("Hjelp, kamra sitter fast i fjellknausen..."

Lyden er vel noe repeterende, og man blir raskt lei av klagingen fra bøndene hver gang du kommanderer dem til å gjøre noe. Musikken er spennende og passer veldig godt til omgivelsene og landskapet. Det er rett og slett ikke mye direkte negativt å si om spillet.
Ellers er det etter min mening ikke mye som utmerker dette spillet voldsomt mye, selv om broderen min vil påpeke at det er moro å spille. Han elsket det og spilte det helt til programmet døde (pga sikkerhet som er installert i anmelderutgaven). Likevel vil jeg driste meg i å påstå at man er nødt til å like strategikategorien før man investerer i et spill som dette. Men for all del, ikke la meg stoppe deg fra å kjøpe dette spillet.