Freedom Fighters

Danske IO Interactive er tilbake, men denne gangen er den skallede leiemorderen lagt igjen på harddisken på kontoret. Nå lefler de nemlig med lagbasert frihetskamp i New York. Ikke lagbasert i CS forstand, for det finnes ingen multi-player modus og man skal i stedet administrere en gruppe frihetskjempere i kampen mot de onde russerne alene. Det er ikke første gang russerne invaderer amerika i et spill og det er heller ikke første gang helten i spillet er en rørlegger. Men rørleggeren er denne gangen tungt bevæpnet og russernes invasjon er begrenset til New York by.

Som rørleggeren Christopher Stone blir du mer eller mindre nødt til å sloss mot okkupasjonsmakten og du verves raskt av motstandsbevegelsen. Til å begynne med renner du rundt med 2 kompanjonger, men etterhvert som du gjennomfører oppdrag, øker karismaen din og du kan verve fler lagkamerater til teamet ditt. I alt vil du kunne lede hele 12 soldater utover i spillet. Spillet bruker samme spillmotor som det siste Hitman spillet og det hele avvikles upåklagelig.

IO skal ha mye ros for den glimrende AI en i spillet. Dine soldater er meget effektive og følger dine kommandoer til punkt og prikke. De henger aldri etter eller setter seg fast i landskapet, noe som er et vanlig problem i slike spill. I tillegg er kommanderingen av soldatene meget enkel og nærmest latterlig effektiv. Du setter kanske enkelt waypoints for soldatene dine, med ulike kommandoer som defend og attack. Det fungerer absolutt optimalt og er ofte nesten for enkelt. Motstanderne er ikke like effektive og det er enkelt å finne gode angrepsløsninger på deres stillinger. Totalt døde jeg ikke mer enn en håndfull ganger i løpet av hele spillet.

Gameplayet er veldig fengende i starten og de første timene foran skjermen forsvinner som dugg for solen. Men, etterhvert taper det seg dessverre, da banene og strategiene på de forskjellige brettene er veldig ensformige og like. Man går alltid på jakt etter sprengstoff først, for deretter å ødelegge fiendens landigs- og drivstoffplattformer for deres hissige helikoptre. Stort sett handler det om å slakte russere og overta bygningene de har okkupert rundt i byen. Etterhvert kjører man den samme taktikken over hele linja. Det er lagt opp til at man selv skal holde seg litt i bakgrunnen mens soldatene dine tar seg av fremrykkingen, mens du f.eks. ligger å sniper de forsvarende russerne. Jeg fant allikevel ut at det var både morsommere og mer effektivt å storme inn sammen med soldatene mine. Spesielt nå man får tak i det bærbare maskingeværet som virkelig meier ned alt som måtte være i veien. Man kunne ønsket seg at gamplayet ble mer intenst jo lenger ut i spillet man kom, men i stedet blir det bare enklere, jo fetere våpen man får og jo flere soldater en får med på laget.

Som sagt er det for all del veldig gøy å spille Freedom Fighters, men samtidig er det så alt, alt for kort. Nå er det ikke alle som spiller like mye som meg, men jeg flesket gjennom spillet på bare 5 timer. Man vil nok kunne presse inntil 7-8 timer ut av det, men deretter er det faktisk over. Ingen multiplayer muligheter og ingen virkelig utfordrende vanskelighetsgrader å velge mellom, gjør at levetiden og gjenspillsverdien dessverre er minimal. Forhåpentligvis vil IO kunne levere nye oppdrag til både PC og Xbox versjonen, men pr. i dag har vi ikke hørt om noen konkrete planer for slike tiltak.

Freedom Fighters er veldig underholdende så lenge det varer og det er absolutt en av sterkeste spillene i genren. Dessverre ender det som noe monotont og som sagt så alt for kort. Allikevel har det stor apell og vil nok selge ganske bra. Går det veien, ligger det nok en oppfølger å ulmer og da gjenstår det bare å håpe at IO har lært av sine feil og leverer en større utfordring. Karakteren kan kanskje virke litt avskrekkende, men spillet er så absolutt verdt å sjekke ut.