Lord of The Rings: War of The Ring

Jeg hadde kansje litt vel høye forvenninger da jeg lastet inn dette spillet på PC’en. Har lenge vært en klar fan av Sierras største strategispill som blant annet epmire earth og cæsar III. Har også lenge vært tilbeder av Tolkiens magiske univers og forakter definitivt ikke Peter Jacksons filmer der handlingen utspiller seg i sagaen om ringen. Det har vist seg at å lage et godt spill rundt en god film er neimen ikke lett. Men her skulle vel The War of Rhe Ring ha klare fordeler i så måte, fordi handlingen i store deler foregår utenom boken og filmen.

Her deltar blant annet brødrene Boromir og Faramir i ett stort slag mot orkene lenge før The Fellowship er etablert. Vi får være med på historien om hva som skjedde rett før Legolas og de andre dukket opp på møtet som skulle ende med alliansen rundt ringen.Vi får også være med på Sauromans første forsøk med å lage en Uruk-Hai. Men også noen kjente slag vil dukke opp som en noe tammere versjon av forsvaret og kampene rundt Helm’s Deep. Mange historier her som på mange måter kan virke appelerende til en inbarka Tolkien fan eller kanskje en hardkjørt strategispiller.

Etter en introduksjons-video til spillet som hadde temmelig mange referanser til fimene, må jeg innrømme at i starten ble jeg dypt og inderlig skuffet. Dette liknet så absolutt ikke det unike mystiske og magiske universet jeg hadde ventet meg. Men snarere en ufattelig blass og blek kopi av spillet Warcraft. Med nærmest tårer i øynene og klump i halsen kjempet jeg meg gjennom de første to oppdragene.Ufattelig surt og ikke gøy. Men jeg skulle nå heldigvis og til min lettelse få litt lønn for min tålmodighet.

Som en myk vind kommer Gondors store menn Boromir og Faramir og med lette skritt dukker Legolas opp og tar spillet opp ett par, tre, fire hakk. Nå ligger mulighetene til stede for faktisk å bli engasjert .Grafikken virker med ett ikke fullt så blass og kjedelig. Jeg blir til og med sittende fast ved pc’en i... Jeg vet ikke hvor mange timer.

I The War of The Ring ligger mulighetene til først å spille de godes kampanje med alle velkjente helter i spissen, for så å gå over til de ondes kampanje med monstre,orcer og Sauroman. Her er også valget mellom ulike scenarier ikke ulikt ufatterlig mange andre strategispill. I løpet av tre dager hadde jeg spillt igjennom nesten alle valgmulighetene, og med dette nevner jeg også spillets største svakhet som dessverre trekker mye ned. For selv om jeg til tider var engasjert og hadde det gøy så følte jeg at noe vesentlig manglet: Utfordringer. The war of the Ring er rett og slett altfor enkelt å spille.

Når kampene pågikk på det sterkeste kunne jeg uten problem sitte å sminke meg, prate i mobilen og løpe frem og tilbake å lage te. Styrkene mine vant likevel av seg selv uten anstrengelsr fra min side. Jeg begynte nesten å få paranoide mistanker om at Vivendi har lagt inn programmer slik at spilleren skulle vinne uansett hvilke dummheter man skulle finne på å gjøre. Selv på den vanskeligste versjonen behøvde jeg ikke å konsentrere meg noe særlig for å slå fienden.det gikk rett og sett av seg selv.

Under slike omstendigheter er det dessverre ikke særlig gøy å spille i lengden. Litt utfordringer og hjernevridninger for å kunne gå videre er ikke særlig mye å be om? Litt av cluet til å bli frenetisk besatt av ett spill i flere dager og netter ligger nettopp her. Man vil kjempe seg gjennom utfordringene som ligger der.

Så sorry Vivendi. Jeg hadde virkelig trodd dere kunne bedre. Likevel, The War of The Ring er kanskje noe å gi strategi-nybegynnere. Jeg vil ellers si at dette ikke ett dårlig spill, men heller ikke ett bra spill. Snarere ett halveis og halvhjertet strategispill.