Star Wars Rogue Squadron III: Rebel Strike

Det er kanskje ikke så smart å gi bort hva jeg synes om spillet allerede før jeg har kommet igang. Nå skal jeg forklare grunnen til at jeg gjorde det. Ryktene rundt Factor5 før dette spillet ble kunngjort som utgivelse gikk rundt ett spill ved navn Thornado. Det er ikke skuffelsen over at Thornado aldri ble et ferdig spill jeg vil gi utløp for, men den skuffelsen som kom over meg da navnet Rebel Strike kom ut. Enda ett Star Wars spill? Vær så snill. Vi, vel jeg iallefall, vil ha noe nytt. Det har allerede kommet ut ett spill i Rogue Squadron serien i denne generasjonen av spill-maskiner og det får da jammen holde.

Jeg kan selvfølgelig også se grunnen til at de gjorde dette spillet. Den er jo at de ikke fikk god nok tid til å gjøre Rogue Leader til det spillet det kunne ha vært. Det ble jo, for de som ikke husker det, laget i løpet av en ca. 9 måneders tid for å komme ut til den store (heh) utgivelsen av Nintendos nye spillmaskin (ja, Gamecube). Det spillet var jo i seg selv et godt spill, synes nå jeg. Det har helt klart sine feil, men hvilket spill har vel ikke små ting som kan være til irritasjon her og der?

Jo. Dette spillet har ikke små ting til irritasjon her og der, men veldig store irritasjonsmomenter fra start til slutt. Nei. Jeg har fortsatt ikke tenkt til å legge skjul på hvor dårlig jeg synes dette spillet er. Hvis du leser dette og venter på positive ord, så les det lille jeg har skrevet om grafikken og hopp så over resten. Ikke se på slutt-karakteren. Heh.

Så da, grafikken. Rogue Leader og litt til. Det er akkurat det det er. Du husker åssen Rogue Leader så ut ja? Veldig fint. Dette er enda finere. Mer av alt på brettene, det inkluderer da fler polygoner, tie fightere, vann, busker og generelt flere piksler på texture-mapene. Eller høyere oppløsning på 2D-grafikken da. Eggebrecht, sjefen for Factor5, fortalte i det vide og brede om det nye systemet de hadde utviklet for dette spillet til å gjengi lys mer naturlig. Og det ser mye mer naturlig ut en i forrige spill. Det er bare det man kan si. Veldig flott og mer naturlig. Der man lett kan se at settingen i Rogue Leader bare er en stor datagenerert verden med modeller som suser rundt så har man her tatt enda ett skritt nærmere en riktig gjengivelse av den virkelige verden. Vannet i spillet har fått en flott oppgradering og det er masse vegetasjon som ser flott ut på de brettene som utspiller seg på planeter som måtte ha slikt å by på.

Sånn. Nå takler jeg ikke å være positiv lenger. La meg heller forklare litt grundigere hvorfor jeg heller gjerne ville ha betalt for å være i publikum i Beat for Beat enn å putte dette spillet inn igjen i GameCuben.

Selve spillet er som det før har vært. Man får en sekvens der kameraet sveiper rundt brettet. X-Wing'er og andre ting flyr forbi kamerae og greier eksploderer. Mens alt dette skjer så pratet pilotene til hverandre om hva som må gjøres for å ikke få game over på brettet. Dette er det første problemet for meg når jeg prøver å spille dette spillet. Disse sekvensene er seriøst alt for alt for lange. Man skal for eksempel bare skyte i filler noen transportfly før de får stukket av fra planetoverflaten på det aller første brettet. Veldig enkelt, og det er alt man skal gjøre. Men man må sitte der og vente på at all denne pratinga skal ta slutt før man kan gjøre noe, og det tar ikke lite tid. Det er greit med mission briefing greier, selv ville jeg klart meg med den korte introduksjonen til brettene som stemmen gir deg i menyen der du velger brett og så bare begynne å skyte. Og jeg skjønner jo selvfølgelig at det hele dreier seg om innlevelse, å få deg med i spillet slik at du bryr deg om utfallet av det du driver med, men spillet skal ikke handle om å kjede seg ihjel. Dette mediumet er jo best når det er faktisk interaktivitet med i bildet! Kom igjen da! Jeg vil også gjøre noe! For et gjennomsnittlig brett sitter man da og hører på denne utrolig kjedelige pratinga i 5 minutter før man endelig får lov til å skyte litt.. men det hele er over på et par minutter og man må igjennom den samme prosessen neste fly-brett også. Ahh! Ser man bort ifra det grafiske og at oppdragene er dårligere så er faktisk denne delen av spillet akkurat lik som den var i Rogue Leader. Det er ikke gjort noen spill-messige forandringer!

I mellom flybrettene har Factor5 denne gangen krydret det hele med brett der du løper rundt, ja, på beina. Dette er den samme "mekanikken" fra Rogue Leader, men der dette bare ble brukt i RL's hangar for å løpe til den doningen du ville fly med, så har hele brett blitt satt sammen rundt denne løpingen i Rebel Strike. Man vil kanskje først tro at det høres dritfett ut å løpe rundt og knerte AT-AT'er for hånd, bemanne AT-ST'er, løpe rundt i korridorer og skyte på Stormtroopere osv., men der tar man nok grundig feil, og jeg mener bare ikke grundig grundig men inn i sinnsvakt grundig - nå har du drept statsoverhodet med saks på åpen gate grundig. Spill-modusen føles akkurat like i styringen som i RL, men der gjorde det jo ikke noe, og å sikte med våpnene for å skyte ned Stormtroopere er akkurat like lett som det ser ut som i filmene.

Det verste med disse er egentlig ikke hvor elendige de er, for det er ikke så vanskelig å bare trykke vilt på knappene og skyte seg igjennom de fleste av dem. Neida. Problemet er at det tar hele balansen vekk fra hele spill-opplevelsen sett som en helhet. En hel rekke småting gjennom hele pakka blir til utrolig mye hvis man som meg, ikke klarer å sette seg inn i de til tider latterlige oppdragene, men i stedet følger med på hva som skjer på skjermen og hele tiden føler kontrollen, og der på toppen av kaka ligger disse latterlige forsøkene på noe som kunne vært fantastiske greier. Ut med tempoet ut med alt som heter spillglede og man sitter der og har rett og slett ikke lyst til å spille spillet i det hele tatt, men bare å ta turen over til Factor5 inne på LucasArts området der borte i statene og kjøre den lille "DVD"-plata ned i halsen på Eggebrecht. Gah!

Men hva redder Rebel Strike fra 1/10? Jo. Som en liten genialitet har Factor5 faktisk klart å inkludere hele Rogue Leader i spillet. Det geniale da er at alle brettene er for 2 spillere, det ser bedre ut enn RL og er selvfølgelig morsommere når man er 2 stykker om det. Kjøper man spillet bare for disse så vil jeg si at, okay, du er tilgitt. Men merk at du må spille Rebel Strike for å unlocke disse brettene, som alt annet.

En annen ting som ikke er helt mongo er bonusbrettene. Det er ikke utrolig mange av dem som er veldig givende, og du må (Ahhh!!!) spille de vanlige oppdragene for å få fatt på dem. Men jeg kan jo trekke fram speeder-bike brettet som eksempel på ett av de bedre av disse. Det man skal være oppmerksom på før man fyller seg opp med droger for å takle resten av spillet for å komme til disse, er at de ikke er givende så veldig lenge. Faktisk så orker man ikke særlig mer enn ett par ganger gjennom hver av dem, men det er tross alt mer enn man kan si om resten av spillet. Hehe.

Hvis du ikke har fulgt med så godt så langt så kan jeg fortelle at jeg hater dette spillet og vil absolutt ikke anbefale noen som helst å kjøpe det, ikke engang for de jeg selv hater. Kort sagt, det stinker. Men tro ikke at, "ah, dette er en av disse spillene som er så dårlig at de er morsomme å spille", for da tar du feil. Etter min erfaring kommer slike spill bare fra japan. Må du absolutt ha et spill som Factor5 har laget, har du mange valg som tar deg vekk fra denne greia, Rogue Leader, Turrican til Super Nintendo (anbefales på det sterkeste!), vente på Pilotwings som muligens ikke kommer før neste Nintendo-maskin. Håp at de driver på og lager en ny versjon av Turrican, eller hva med Indiana Jones til Super Nintendo?