Terminator 3: War of the Machines

Det siste bidraget til det apokalyptiske universet, som den opprinnelige Terminator filmen introduserte, ble sluppet i fjor. Arnold Schwarzeneggers kanskje siste opptreden foran kameraet ble en litt sær greie, siden Terminator 3 nærmest var en klone av sine aner. Allikevel var det en ganske bra actionfilm, som også klarte å blive en relativt habil kommersiell suksess. På bakgrunn av dette og med bagen full av fortellemessige muligheter, inkluderer Atari Battlefield 1942s dyder i prosjektet. Umiddelbart et solidt grunnlag, men resultatet er mildt sagt elendig.

Man sier at førsteinntrykket oftest er avgjørende - i tilfellet War of the Machines lover ikke dette godt for det videre forløpet. Her finnes ingen innledning, ingen flotte sekvenser og ingen forklaringer. Faktisk er det bare en kjedelig meny, som gir deg muligheten til å dra på eventyr alene eller på nettet sammen med andre. Uansett om man velger den ene eller den andre muligheten, så kan jeg avsløre at det ikke er mye å glede seg til. Velger man å ta utfordringen alene, presenteres man for spillets tolv baner, hvor man valgfritt kan boltre seg. Her er det med andre ord ingen kampanje, og man står igjen helt uten valgmuligheter. Her diskes det bare opp til en omgang "Termination", som er utviklernes rip-off av "Conquest" modusen i Battlefield 1942. For uinnvidde dreier dette seg bare om en simpel omgang kamp om baser.

De forskjellige scenariene er alle kjennetegnet av en vanvittig uoppfinnsomhet, samt dårlig oppbygning. Her er et veld av ubrukelige blindveier og bakgrunnene er ikke interaktive. Med andre ord går man rundt i noe som mest av alt virker som billige kulisser fra en Ed Wood film. Det er ellers lagt opp til et ordentlig slag mellom soldaterne fra Tech Com og maskinene fra Sky Net. Her finnes en håndfull forskjellige typer enheter, som suppleres med et par kjøretøyer fra filmene. Dessverre hemmes særlig kjøretøyerne av en fryktelig dårlig kontroll, som fullstendig fjerner nerven fra begivenhetene. En malplassert hastighet, manglende styreegenskaper og en tyngdekraft fra en annen verden er de største synderne.

Kalkunen blir komplett når man blir vitne til den vanvittige AI’en utviklerne har begavet tittelen med. Såvel venner som fiender løper rundt som hodeløse høns, og gir selv novicer alle essene i kortstokken. Det er ganske enkelt fryktelig å stå oppe på en liten knaus, og se på fiendene som render rundt på måfå. Det blir naturligvis litt bedre, når man beveger seg ut på nettet. Her blir intelligensnivået hevet betraktelig. Samtidig har man også muligheten til å delta i deathmatch, noe utviklerne åpenbart fant ut at AI’en ikke var værdig. Dette krever allikevel at man er heldig nok til å finne en server - noe som gjerne tar litt tid. Selv om det naturligvis alltid er underholdende å sloss mot folk av kjøtt og blod, så blekner War of the Machines allikevel mot såvel nye som eldre alternativer. Det eneste som er unikt er muligheten til å innta rollen som selveste The Terminator. Den høyest scorende Tech Com’en blir nemlig konvertert til Arnie - med dertilhørende styrker. Nå har man altså fordelen av å være såvel rask som seiglivet. Dessverre gir dette faktisk ingen endring i gameplayet, og bortsett fra noen enkelte "one-liners" så er det ikke mye referanser til filmen.

De mest positive elementene finnes på den tekniske fronten - og denne er bare middelmådig. Detaljegraden på de enkelte figurene er ganske glimrende. Dessverre er det ingen mimikk og animasjonene er utrolig stive. I tillegg virker det ofte som om at figurene svever rundt i landskapene. Scenariene er uklare og kjennetegnet av en lav detaljegrad. Eksplosjoner er pixelerte og uten påvirkning på sine omgivelser. I tillegg er våpeneffektene tamme, og en granat har eksempelvis tilsynelatende samme styrke som en forvokst kinaputt. Lydsiden er en anelse mer positiv, med litt sporadisk musikk som forsøker å være dynamisk. Lyden fra våpnene er allikevel blottet for potens, og øker denne tamme følelsen av å leke kjeltring og soldater i pappland ytterligere. Det er faktisk ikke mye positivt man kan si om War of the Machines. Man får en sur smak av profitt og kommersialisme i munnen når man smaker på noe, som til de grader lider av å være et uferdig makkverk.