Metal Gear Solid: The Twin Snakes

Terrorister har tatt kontrollen over et anlegg for radioaktivt avfall i Alaska, og kidnappet to viktige personer. Man truer kompromissløst med å sende en atombombe mot det Hvite Hus hvis kravene ikke imøtekommes. Det høres ukomplisert ut, men kan det virkelig være så enkelt? En mann sendes inn, for å infiltrere og eliminere trusselen. En mann uten våpen, men med et rykte og ferdigheter, som gjør ham nærmest usynlig og meget farlig for fiender som står i hans vei. Det handler selvfølgelig om Solid Snake. Nå får alle GameCube-eiere sjansen til å oppleve PSOne-spillet fra 1998. Selvfølgelig kommer spillet i en helt ny grafisk presentation, med hilsner fra Eternal Darkness-utvikleren Silicon Knights og med en del andre små fornyelser under overflaten.

Metal Gear Solid nevnes av mange, som et av tidenes beste actionspill. Med bedre tempo og handling enn oppfølgeren Sons of Liberty. Utgangspunktet i Twin Snakes er naturligtvis intakt. Snake sniker seg fra område til område, helst uten å bli oppdaget av vakter eller overvåkningskameraer. På veien informeres han via sin codec om hvordan han best kommer seg videre, og fra tid til annen får han ytterligere info om det virkelige hendelsesforløpet. Snake har en lang rekke forskjellige bevegelser og etterhvert finner han også noen tilfeldige våpen, som skjødesløse terroister har etterlatt. Effektenes fantasirikdom er imponerende og fylt med humor, som f.eks. pappesken man kan gjemme seg i, sigaretterne som svekker Snakes helse og "mannemagasinet".

Men selve det å spille er bare halve Twin Snake-opplevelsen. Minst like viktig, om ikke viktigere, er handlingen og mengden spennende og flott portretterte karakterer. I Twin Snakes lærer man mer enn en håndfull fargerike og diaboliske motstandere å kjenne, såvel som en og annen sjarmerende kvinne i uniform. Sistnevnte har Snake selvfølgelig ikke noe som helst imot. Whiskeystemmen og den implisitte humoren er inntakt - og jo, mannen lever opp til legenden, selv om han aldri ville sagt det det selv. De lysende karaktersdesignene, med Revolver Ocelot og Psycho Mantis i spissen, får en hvilken som helst Bond-skurk til å virke trist og grå. Jakten etter å finne ut mer om disse personene blir den fremste motivasjonen for å fortsette videre i Alaskas ugjestmilde miljøer. Til tider beskyldes Metal Gear-faren, Hideo Kojima, for å overdrive den filmiske og fortellende delen av spillene, men i Twin Snakes føles balansen helt riktig, selv om f.eks. codec-samtalene kan bli litt vel lange.

Når man tenker på hvordan originalspillet utnytter alle Dual Shock joypad’ens knapper, var det ikke uten en viss uro jeg tok fatt i GameCubens joypad, for å sette meg inn i dens funksjoner. Men faktum er at kontrollen fungerer utmerket, bl.a. det nye førstepersons viewet fungerer glimrende med Z-knappen, og det gjør ikke så mye at man tvinges til å trykke ned både start- og A-knappen når man vil bruke codecen. Den bruker man jo allikevel ikke i pressede situasjoner. Menyene fungerer smertefritt med skulderknappene og ellers opstår ingen problematiske betjeningssituasjoner. Jeg foretrekker allikevel fortsatt å spille Metal Gear Solid med Dual Shock, men det er nok mest av gammel vane, for kontrollen i Twin Snakes byr slett ikke på problemer.

Når det gjelder det grafiske, er spillet naturligvis totalrenovert siden sist. Silicon Knights som har stått for jobben, har gjort det bra, selv om grafikken kanskje ikke er like detaljert som i Sons of Liberty. De nye filmsekvensene, hvor Snake følger retningslinjene fra Wachowski-brødrenes Matrix-skole, føles litt underlige i forhold til spillets alder og Snakes vanlige in-game bevegelser, men de er allikevel så flotte at et smil brer seg over munnen når man ser dem. Dessverre har Silicon Knights inkludert en del clipping, vakter som beveger seg gjennom vegger og lignende, hvilket legger en demper på stemningen når det inntreffer. En stemning som ellers bygges opp av brilliant musikk og nydelig stemmeskuespill. Twin Snakes er et must for alle GameCube-ejere som ikke har spilt originalspillet og selv om det ikke er mye som er forandret, så har selv garva fans et strålende eventyr å vende tilbake til.