This is Football 2004

Den norske fotballsesongen sparkes snart i gang, og SCEE lanserer det tredje TIF-spillet for det europeiske markedet. Hovedkonkurrentene FIFA 2004 og Pro Evolution Soccer 3 har allerede stått lenge i butikkhyllene. Nå er det altså på tide å ta en titt på SCEEs fotballbidrag. Det er uvisst hvorfor utgiverne har valgt å lansere denne tittelen utenfor høysesongen (oktober/november), men gledelig for fotballglade nordmenn kan det imidlertid være.

Mange husker nok den fine nyheten This is Football 2002 da spillet kom i 2001. Få oppdateringer fulgte i 2003-utgaven som kom året etter. TIF 2004 skulle vel etter planen vært utgitt før jul, men legges altså ut for salg nå. De store fotballtitlene blir normalt lagt til månedene før julenissens ankomst, mens de nestbeste spillene gjerne slippes til våren. International Superstar Soccer 3 kan eksempelvis nevnes. Dette er titler som tydeligvis ikke ønsker å konkurrere direkte mot storhetene. Sammenligninger fotballspill imellom er likevel uunngåelige.

Med god erfaring fra de to foregående utgavene av TIF, var det spennende å se om SCEE har gjort en skikkelig jobb med å fornye spillet. En merker umiddelbart endringer, men modelleringen, teksturene og spillefølelsen er minimalt fornyet. Det er ikke lett å skryte av grafikken. Teksturene er for bleke, men modelleringen er fortsatt grei nok. TIF 2004 er ingen fargesprakende fotballfest, og animasjonene er relativt stive. Hva SCEE har brukt den lange tiden fra 2003-versjonen til nå på, er det vanskelig å tenke seg til. Kanskje de har tatt for mange pauser på jobben.

Det første som slo meg da jeg førte diskplaten inn i konsollen, var at jeg kunne velge mellom "English" og "Norsk". Uvisst av hvilken grunn, preget det irske flaggets farger utseendet på det engelske ikonet. Da jeg mestrer begge språk, led jeg valgets kval i denne delen av spillet. Etter nøye overveielser, gikk jeg for det norske alternativet innledningsvis. Eminente Thor Rune Haugen, kjent fra Casino og Canal +, har tatt på seg den utakknemlige oppgaven å kommentere spillets gang. Selv om Haugen er en dyktig fotballkommentator, høres dette bare rart ut. Forsøket er nesten like mislykket som Arne Scheies bidrag til Gremlins Euro 96 - for den som kan huske så langt tilbake. Uklare og misvisende kommentarer forstyrrer mer enn de akkompagnerer. Alt fra "harde kortpasninger på tvers" til usammenhengende skildringer får SCEEs kommentatorforsøk til å virke feilslått. Peter Drury og John Barnes kommenterer like godt i den engelske versjonen som PES’ duo, mens FIFAs John Motson fremdeles fremstilles best av sine programmerere. Musikken oppleves best avslått. Publikum er en livløs gjeng som ikke akkurat gjør oppgjørene til kokende gryter av stemning.

Bak på coveret står det faktisk "Spillet er kjent fra kinosuksessen United". Dette er litt artig siden United-DVD-en faktisk inneholder en demo av TIF 2003, altså den foregående versjonen. Hvordan filmen er relevant i forhold til spillets kvalitet, er meg en uløselig gåte. Målet er trolig å få det til å dogge bak brilleglassene på spillekåte barn, men et dårlig salgstriks er det såvisst. Når kampene etter mye om og men endelig skal settes i gang, overrasker lastetiden negativt. Som i TIF 2003, går det år og dag til spillerne kommer seg på banen. Da jeg skulle spille den første oppvisningskampen lurte jeg på om konsollen min hadde gått i stå. Det viste seg bare at utviklerne ikke har hatt tilstrekkelig respekt for spillernes tålmodighet.

Spillbarheten er middels god, men det er for mye støtte i bevegelsen. Spillet vil i for stor grad styre fysikken både på spillere og ballen. Det går seint i overgangene, og pasningssystemet er for unøyaktig. SCEE har endret litt på fintene, og de har gjort innleggssystemet noe mer realistisk. Tidligere var det altfor lett å slå presise innlegg, men nå må vi altså sikte bedre for å i neste trekk styre ballen i nettmaskene. Skuddsystemet er noe oppdatert. Ikke alle skudd sitter klistret i vinkelen som i foregående versjoner, men det er vanskeligere å skru ballen. Skuddene kan oftere gå utenfor, noe som er realistisk. Likevel får en følelsen av at spillet styrer ballen i en bestemt bane. Det burde være mer tilfeldig hvordan ballen treffer målet.

Det er mange turneringer og serier å velge mellom. Dette til tross, får vi ingen offisiell følelse av å delta i noen av dem. Det blir som et sett vennskapskamper uten den ekstra spillegløden. SCEE har ordnet en solid lag- og spillerlisens. På Norges landslag kan vi kjenne igjen Carew, Riise og Solskjærs ansiktstrekk. Åge Hareide vil derimot reagere med vantro når han innser at hans ansikt er merkelig likt Nils Johan Sembs. Utviklerne har fått med seg riktig navn, men altså feil ansikt. Arsenal heter Highbury, og nederlandske spillere har lett avvikende pseudonymer. Det er altså noen begrensninger i lisensdelen, men Norge har mange lag representert. Noen førstedivisjonslag som Aalesunds FK og L/F Hønefoss er viet plass i databasene. Spillernavn og -posisjonering i den norske ligaen er langt bedre implementert enn i FIFAs unøyaktige lister.

På TIFs hjemmeside beskriver SCEE ivrig spillets ballkontroll som utrolig god. Utviklerne har rett i at ballen ikke skal være limt til spillernes bein, men den skal heller ikke rytmisk være ute av kontroll. En spiller kan i virkeligheten selv velge når han må skjære til siden, ta et halvt steg, vende øyeblikkelig, og så videre. Jeg skjønner ikke hvorfor SCEE understreker ballkontrollen som realistisk. Det vil glede mange juksemakere å vite filming er en del av TIF 2004. De dårligste kameratene dine setter trolig pris på å storme inn i feltet, for så å falle dramatisk. Gjentatte ganger dømmer mannen i svart straffespark, men vel så ofte blir umoralske syndere belønnet med gult kort. Som mange vet, hadde FIFA også denne muligheten i tidligere versjoner - men valgte å fjerne spilloppene.

TIF havner på mange måter mellom to stoler når konkurrentene heter PES og FIFA. Spillet når ikke opp mot PES’ suverene spillbarhet. Ei heller kan SCEE skryte av den offisielle følelsen FIFA kan tilby. Derfor kan TIF dessverre ende opp som alternativ tre når gutta skal ha fotballspill. Flerspillerdelen er fin og engasjerende, men akk så irriterende det er å springe rundt som stukne griser. Det er for vanskelig å koordinere innfallsvinkelen på halsbrekkende taklinger, så muligheten er stor for ydmyke bortforklaringer - i stedet for en kvalmende hånlatter idet motstanderne ligger strødd rundt om på gresset. Spillerne er konstant ute av posisjon, så balansen i laget er svak. Vakling er gjengangeren både i et hasardiøst forsvar og et tilfeldig angrepsspill.

TIF 2004 vil være et dårlig kjøp om en allerede har 2002- eller 2003-versjonen. Det er likevel nok små endringer som kan rettferdiggjøre et kjøp for en svoren tilhenger av serien. Foreldre vil gjøre klokt i å gi spillet til barna sine. Det er en begrenset utfordring med mye støtte i hver del av fotballverdenen. Innlegg og skudd på mål utføres lettere enn hos hovedkonkurrentene FIFA og PES. Mange vil nok oppleve årets TIF-versjon som kjedelig. Spillet er helt greit en kort stund, men blir fort uinteressant. For en ivrig fotballfantast som søker sjakkutfordringer av fotballkamper, blir This is Football 2004 for irriterende og fotballmessig lite stimulerende.