Knights of The Temple

Paul har nettopp blitt slått til ridder og får et brev om at den vakre Adelle er forsvunnet etter et besøk i klosteret. Hun er tatt til fange, og den onde Lord Bishop vil bruke hennes magiske evner til å ta over verden. Ridderen påtar seg oppdraget å finne Adelle, samtidig som han vil stoppe ondskapen lorden bedriver. Vel fremme ved klosteret blir han stengt inne, og spillet starter med at han må finne veien ut igjen. Det er klart allerede fra begynnelsen av, at munkene ikke lenger er spesielt vennligsinnede, så Paul må kjempe med sverdet sitt for å komme seg ut gjennom katakombene.

Knights of the Temple er et action/RPG spill hvor handlingen er lagt til den mørke og dystre middelalderen. Tiden var preget av mystikk og ovetro, man trodde på magi og at stjernene kunne gi svar på hva fremtiden ville bringe. Alt dette kommer tydelig frem i spillet, med den magiske Adelle, de mørke katakombene hvor fanger henger på veggen etter armene, fæle riddere og jomfruer i nød.

Spillet dreier seg vel ikke akkurat så mye om verken Lord Bishop eller Adelle. Det er hovedsakelig sverdsvinging og overlevelseskamp gjennom dungeons med låste dører og en gåteløsing i ny og ne. Motstanderne er ingen fantasimonstre, men vakter og krigere som har latt seg forføre av den mørke skyggen som brer seg over landet. Paul's våpen blir snart for dårlig til de sterke fiendene, men underveis i spillet finner han nye og bedre, samtidig som han lærer et par triks med sverdet og blir tilegnet noen guddommelige egenskaper.

Det er fire vanskelighetsgrader å velge mellom, men selv den letteste kan være tøff nok å gjennomføre. Ved siden av sverdet kan han bruke øks eller slegge. Han får også en bue, men den egner seg best til avstander, så i kampens hete er den ubrukelig. Motstanderne blir etterhvert harde å få bukt med, og når det kommer flere av gangen tar det tid å slå de ihjel. De ulike kampteknikkene gjør det litt lettere, men det blir likevel til at man står og denger løs på dem i håp om at de snart ramler. Savepunkter er det lite av og kan brukes kun én gang. Hvis fiendene får overtaket og Paul stryker med, starter ikke spillet opp igjen ved siste savepunkt, men helt i begynnelsen av levelen og alt må tas på nytt. Det er tungvint og virker fullstendig unødvendig.

De har fått til en god stemning for tidsalderen og historien legger seg fint inn mellom levlene. Likevel er det ikke mye variasjon i etasjene, og miljøene er lite spennende. Innimellom dukker det opp noen puzzles med ujevn vanskelighetsgrad, og med en litt ubehagelig kameraføring kan det være vrient å få sett oppgavene på nært hold. Det er lange økter med slåssing, og noen få avbrekk til gåteløsing eller en filmsnutt.

Selvfølgelig skal det være massevis av hack'n slash og man skal slite litt, så mange fans av genren vil nok like den utfordringen det er å bruke tid på å få lagt fiender i bakken. Selv synes jeg kampene er langtekkelige og såpass lite varierte at det blir utmattende i stedet for utfordrende. Knights of the Temple er nok ikke blant mine favoritter i denne typen spill.