Skip to main content
Gamereactor Anmeldelser Doom Eternal
Anmeldelser Doom Eternal

Doom Eternal (Switch)

Blodspruten fyller skjermen mens høylytt latter fyller rommet, akkompagnert av blytunge metallriff som druser ut av hodetelefonene. Klokken er 04.30, og ved siden av meg prøver en rimelig irritert kjæreste å få de anbefalte åtte timene med søvn. Det må…
Ruben Jones 20 desember 2020

DOOM Eternal sikret seg en velfortjent nier på skalaen da det kom ut i mars (les den originale anmeldelsen her), så jeg skal ikke kaste bort tiden din ved å gå altfor mye i dybden med min mening her, men heller sette søkelys på hvordan tittelen kjører på Switch. Spillet var, i likhet med sin forgjenger, en heseblesende badass-simulator ved lansering. Dette har heldigvis ikke endret seg på verdens mest familievennlige konsoll, og høyoktan voldsporno står fremdeles på menyen. Det gjør dog dessverre til tider direkte pinlige teksturer og en skuffende bildeoppdatering, også.

Skulle gått til Specsavers?

Nintendo Switch er og blir en hybrid mellom stasjonær og håndholdt, noe som resulterer i et tveegget sverd. Muligheten til å kunne erfare storslagne spillopplevelser som tidligere kun var tilgjengelig hjemme i stua på bussen er banebrytende, men konsekvensene kommer i form av at maskineriets mangel på terraflops gir mindre hestekrefter å gå på. I DOOM Eternals tilfelle vil dette si, og beklager fransken her, at spillet til tider ser helt rævva ut. Det visuelle er åpenbart ikke like imponerende som på maskinvaren til konkurrentene, og spillet benytter seg av TAA (temporal anti-aliasing) som gjør bildet unødvendig grumsete og uskarpt. I motsetning til hva man kan gjøre for å fikse dette på PC er det fremdeles ikke noen mulighet til å slå av dette på konsoll. Noe som er veldig frustrerende, da bildet er sylskarpt i brøkdelen av et sekund når man går ut av pausemenyen før det blir grumsete igjen.

HO-HO-HOGG DEM I SMÅBITER!

Det som er en reddende engel for DOOM Eternal på Switch, er selve meningen med spillet. Nemlig at det skal gå unna. Til de grader. Jeg som anmelder ser selvfølgelig kritisk og analytisk på hver krik og krok i spillverdenen, men som spiller kan jeg ikke si annet enn at jeg storkoser meg som alltid i det adrenalinpumpende maltrakteringskaoset idet jeg bader i blod, bein og deilig, deilig demongørr. La oss kalle en spade for en spade; Dra-meg-baklengs-inn-i fuglekassa så vanvittig fett DOOM Eternal er.

Det at spillet kjører så utrolig bra som det gjør på håndholdt er mildt sagt imponerende, og når ting går i hundre-og-helvete så vil nok ikke Ola og Kari Nordmann henge seg opp i teksturer. Det som vil legges merke til når det først skjer, er beklageligvis bildeoppdateringen. Siden DOOM Eternal vektlegger bevegelse og hastighet til den grad det gjør, så er det umulig å ikke få det med seg når bildeoppdateringen først begynner å halte. Det er til tider irriterende, men det skjer ikke altfor ofte, og man venner seg til det.

Gertrud likte det dårlig da tannlegen sa "si AAAAAA".

DOOM Eternal gidder fremdeles ikke bry seg med konvensjoner skapt av moderne skytespill. DOOM Eternal gir blaffen i å dra deg inn i en dyp handling om svik, kjærlighet og blablabla. DOOM Eternal er ikke interessert i å underholde deg mellom slagene med latterlige minispill og pysete puzzles. Det eneste DOOM Eternal bryr seg om, er hvor mange groteske jævler du kan pulverisere kraniet på med bare nevene dine. Den endeløse slakten kan kanskje bli repetitiv for noen, og gamle spillmekanikker som "rom stenges, drep alle fiender, rom åpnes" faller kanskje ikke i smak hos alle, men sannheten er at dette er intens, hardbarket retro-action dekket av delikat, velsmakende og moderne sjokoladesaus.

THAT STILL ONLY COUNTS AS ONE!

Alt annet vi fikk servert ved lansering i mars, er selvfølgelig tilbake. Oppgraderingssystemet, godsaker som kan låses opp, originale Doom 2, Glory Kills, Master Levels samt en solid multiplayer og endorfin-fremkallende kampanje er nå tilgjengelig rett i hendene dine.

Got any more of them pixels?

DOOM fra 2016 var en oase i en ørken av identiske skytespill. Det ankom som et friskt pust i en sjanger som trengte et episk spark i rumpa, om ikke en fullt oppgradert pumpehagle også. Kjærligheten som hadde blomstret mellom nittitallets spillbarhet og nåtidens teknologi resulterte i en nydelig og blodig baby med like mye kroppshår som en fullvoksen neandertaler, og jeg regelrett elsker at jeg nå, takket være Nintendo Switch, kan nyte oppfølgeren mens jeg sitter på ramma. Gi rørleggeren en ferie og dra til helvete, du også.

Flere karakterer

Grafikk
6 / 10
Lyd
9 / 10
Spillbarhet
9 / 10
Varighet
8 / 10
8
God av 10 · Gamereactor Norge
Plusser Det er som alltid en euforisk følelse å klikke Rambo, og det er fantastisk å nå kunne gjøre det på toalettet.
Minuser Pinlige teksturer og til tider skuffende bildeoppdatering. Det kan bli gris på badet.
Nettverkskarakter Gjennomsnitt på tvers av 9 Gamereactor-utgaver
8,3 spredning 8–9
Gamereactor 8
Gamereactor Norge 8
Gamereactor Deutschland 8
Gamereactor España 8
Gamereactor France 9
Gamereactor Italia 8
Gamereactor Portugal 8
Gamereactor Polska 9
Gamereactor Asia 9
Full profil 57 publiserte artikler
8
God Nettverkskarakter på tvers av 9 utgaver
Fakta om spillet
Utvikler id Software
Utgiver Bethesda Softworks
Utgis 20 mars 2020
Sjanger Action
Plattformer
PC PS4 Xbox One Nintendo Switch Stadia PS5 Xbox Series X
Hvorfor stole på Gamereactor
23 Utgaver Hver med sin egen redaksjon og sine egne karakterer.
1998 Publiserer siden Uavhengig eid hele veien.
100% Hands-on Skrevet ut fra tid med spillet, aldri pressemateriell.
1–10 Nettverksscore Hver utgaves karakter, sammenlagt og vist.