The New Adventures of The Time Machine

Det har vært en stund siden, vi har hært noe fra franske Cryo, men nå er de tilbake etter at de har hatt det travelt med å konvertere klassiske historier og fortellinger til dataspill. Det færste i rekken er The New Adventures of The Time Machine, en nytolkning av H. G. Wells klassiske historie om tidsreiser. Som alltid har ikke Cryo spart på grafisk prakt, men de har ennå ikke lært hva bra gameplay er.

Titanic 2?
The New Adventures of The Time Machine starter i 1839. H.G. Wells er hovedpersonen, som er så fasinert av tidsbegrepet, at han bygger en tidsmaskin og drar ut på eventyr i tid og rom. Dessverre går alt galt under jomfruturen og H.G. blir sendt helt frem til en liten ærkenlandsby i år 800.000. Knapt nok har maskinen landet, fær den skyter H.G. ut av færersetet og forsvinner. Stakkars H.G. sitter nå fast i en underlig verden, hvis innbyggerne tilber et stort timeglass, som med faste intervaller sletter innbyggernes hukommelse og "bytter" om på deres alder, sånn at de gamle blir unge og de unge blir gamle. Denne underlige verden kan bli H.G. Wells fremtidige hjem, med mindre du hjelper ham med å komme hjem til hans egen tid.

Tid for magi
I Time Machine kombineres adventure med puzzles og action og som i ethvert annet adventure spill, med respekt for seg selv, begynner alt sammen rolig. H.G. Wells tar en forsiktig kontakt med de innfædte, som forundres over hans spærsmål og sender ham bort til den lokale vismannen. Her hærer H.G. , at han skal oppsæke noen munker i deres hemmelige ærkentempel. De kan hjelpe ham videre, men fær han rekker så langt, skal H.G. færst hjelpe en gammel innbygger å bli kvitt sine ryggsmerter, finne et hellig kompass og stjele et trebent kameldyr.
Nå er det jo ikke helt ufarligt å være reisende i tid og rom, men som tidsreisende kan man nyte visse privilegier. En av dem er muligheten for å lære forskjellige magiske formularer av både offensiv og defensiv karakter. Noen av de færste formularene, som H.G. lærer, er selv-healing, angrep og hvordan man gjær seg usynlig og det, takket være en kombinasjon av dem, gjær at H.G. klarer seg gjennom den færste "banen" i spillet.

"5 kr. blandet, takk!"
Time Machine blander altså mange forskjellige genrer, men gjær samtidig ikke mye for å spesialisere seg. Action, adventure og puzzles vektlegges nogenlunde likt og det betyr, at alle kan være med uansett hva man foretrekker. På den andre siden betyr dette også at ingen av delene er særlig vanskelige eller vellykket. Cryo har hatt for mye å gape over og det har gått utover gameplayet. De har ganske enkelt ikke hatt tid til å ofre den nædvendige oppmerksomheten på de 3 forskjellige gameplay-elementene. Ta f.eks. adventure-delen, hvor all dialogen med innbyggerne foregår via et lineært dialogsystem. Man har ingen kontroll over hva H.G. skal spærre om og dette vil få mange adventure-spillere til å steile, fordi man på den måte blir låst fast og ikke kan be om den informasjonen man mangler. Et annet problem er også, at det ikke er helt tydelig, hvem man kan komme i snakk med. Ofte er det bare en enkelt person, av 10, som har noe brukbart å si og man bruker mye unædvendig tid på at traske rundt omkring på måfå, i håpet om å finne akkurat den personen som kan sende H.G. videre i spillet. En stor del av de puzzles man kommer bort i, er også ganske ulogiske i deres oppbygning og mange av dem virke malplasserte i forhold til handlingen.
Gameplayet halter, men Cryo har alltid vært mestre i grafisk design og Time Machine er intet unntak. Hele spillet er en ren nytelse å se på med fantasifulle landskap, flotte dekorerte bygninger og atmosfæriske omgivelser, som alle er rike på detaljer. Over disse bakgrunnene vrimler det med 3D-figurer i gang med deres daglige gæremål. Deres bevegelser er noe stive, men de er veldig flotte å se på. Lyden og musikken er et annet punkt, hvor Time Machine også gjær seg heldig bemerket. Lydeffektene er passende og musikken er velkomponert.

Pass på urverket
Ved færste æyekast er det lett å miste sitt hjerte til Time Machine, men pass på, for under den polerte grafikken og stemningsfulle lydsiden, gjemmer det seg som alltid et middelmådig gameplay. Sånn har klagesangen alltid lydt, når Cryo sender ut et nytt spill og Time Machine forandrer ikke på dette. Spillet har da sine lyse sider og kan forsovidt tjene som god adspredelse på en regnfull hæstdag, men det er absolutt ikke noe å i taket over.