Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Gamereactor Norge
anmeldelser
A Plague Tale: Innocence

A Plague Tale: Innocence

Nå har jeg ligget sjuk i helga og spilt, som er passende siden dette spillet handler om pesten.

La oss bare starte denne teksten med en advarsel: Har du en fobi for mus og rotter (murophobia som jeg fant ut at det het) så er ikke dette spillet for deg. Det kunne til nøds bli brukt til eksponeringsterapi, men antallet rotter her er bare såpass sinnsykt at jeg har mine tvil angående hvor effektivt det ville vært.

A Plague Tale: Innocence

Uansett. Det franske Asobo Studio er de som står bak A Plague Tale: Innocence. De er ikke akkurat nybegynnere i bransjen og har blant annet bidratt i utviklingen av spill som The Crew, ReCore og Garfield: A Tail of Two Kitties. Nå har de altså prøvd seg på et spill satt til 1300-tallet, med løfter om stealth-action og en bra historie så tok det ikke mye overbevisning før jeg gledet meg spent til Metal Plague Solid.

Når det kommer til selve spillet så har jeg et par anbefalinger å komme med. Den første er at, som i God of War og The Legend of Zelda: Breath of the Wild så tilbyr dette spillet deg å spille i "Immersive Mode", hvor grensesnittet er begrenset for å forstyrre så lite som mulig. Gjør det! Det forsterker innlevelsen i spillet, og gjør at du kan se mer av verdenen. Du kan fremdeles se hvor mye ammunisjon og ingredienser du har tilgjengelig via våpenmenyen på høyre bumper/R1, så her er det ingen ulemper.
I tillegg, siden spillet både er lagd av franskmenn og satt til Frankrike, så gir det mening å høre morsmålet til figurene mens en spiller. Standardinnstillingen her er engelsk med fransk aksent, så man får en bedre opplevelse her også.

Kombinerer man disse to, så ender man opp med noe som nesten kan sammenlignes med en film - for la en ting være sagt helt fra starten av - dette spillet er svært vakkert!
Vi følger hovedkarakteren Amicia De Rune som bor i et château ute på den franske landsbygda sammen med sin far, mor, og bror. Men selv om det starter trivelig for adelsfamilien så tar historien brått en mørk vending når inkvisisjonen dukker opp ved porten. En pest herjer nemlig i landet og de mistenker at familien De Rune kan ha noe å gjøre med den. Foreldrene og resten av châteauet blir nådeløst drept, men Amicia og broren Hugo klarer å snike seg unna i tumultene som følger.

A Plague Tale: Innocence

Bevæpnet med sitt skarpe sinn og slyngen hun har hatt siden sin barndom må Amicia så prøve å finne noen som helst fornuft i galskapen. Det som følger er en svært dyster historie, og selv om jeg forventet at alt kanskje ikke var bare fryd og gammen siden fortellingen tross alt er satt til - svartedøden - så ble jeg likevel tatt litt på sengen her.
Fra landsbyen søskenparet først søker ly i hvor de blir jagd gradvis inn i sykere og sykere områder av byen til forfølgerne mister motet, til gården som blir brukt til samlingssted for nødslakten så hamres det klart inn at tilstandene mildt sagt var jævlige før i tiden. Asobo Studio har greid å skildre det på en mørk og hardtslående måte uten at det føles påtvunget eller teit, og det fortjener de applaus for.

Det kommer med andre ord klart frem at vi bør prise oss lykkelige for de medisinske fremskrittene som sikrer at vi aldri kommer til å lide under en pest igjen. Takk og lov for at det ikke er noen som er såpass dumme at de frivillig avstår fra å sikre seg mot smittsomme og dødelige sykdommer!

Mesteparten av spillet fungerer ved at man må snike seg rundt vakter og hindringer istedenfor å forsøke seg på å overbemanne de. Slyngen er treg og lager mye bråk, så man må velge sine mål med omhu. Siden man også må passe på en 5-årig liten unge er det lett å beskrive dette spillet som verdens lengste eskorte-oppdrag, a.k.a. kanskje det verste påfunnet i spillindustriens minne utenom kanskje en kontroller lagd av barberblader.

Heldigvis så er ikke dette tilfellet!

A Plague Tale: Innocence

Hugo gjør en god jobb med å holde seg nær deg, og du kan be han sitte stille i et sikkert område om du trenger å bevege deg litt kjappere i en periode. Ulikt for eksempel The Last of Us, så har han heller ingen problemer med å holde seg ute av syne.
Etter hvert plukker man også opp flere i føljetongen sin, og med unntak av et par episoder hvor de ble hengende igjen på slump/satte seg fast og døde som et resultat så er disse også mer til nytte enn til bry.
Det skal likevel sies at Hugo er relativt irriterende, men det skal han få lov til siden han tross alt er bare fem år gammel og det er bare å forvente.

Men hvor er disse rottene som jeg nevnte i begynnelsen av anmeldelsen? Jo disse fungerer som hovedfienden i store deler av spillet. Etter hvert som pesten brer seg kommer man over flere og flere rotter, og disse flyter til slutt ut av alle åpninger. Det er i tilfeller som å se på et hav, og det merkes at utviklerne har lagt mye jobb i det å få rottene til å bevege seg på en naturlig (og ekkel) måte. Du kan tåle det å løpe gjennom en eller to rotter, men får rottehavet først tak i deg så er du unektelig død. Død og oppspist.

Heldigvis så skyr de lys, og ved hjelp av diverse verktøy, fakler, og andre lyskilder så klarer spillet å by på en rekke utfordrende puslespill hvor man i noen tilfeller må tenke seg om både én og to ganger for å komme forbi. Etter hvert får man også oppgradert både slyngen og verktøyene Amicia har til rådighet, og dette byr dermed på flere finurlige måter å løse gåtene på.

A Plague Tale: Innocence

Alt er ikke bare bra (eller dårlig, med tanke på hvor jævlig det ellers er i spillet). Du har kun ett "hit point", som kan føre til en del frustrerende episoder, spesielt senere i spillet hvor vanskelighetsgraden slenger på seg sele og klatresko for en liten topptur.
Jeg tenkte også å skrive litt om hvor mye spillet sliter med bildeoppdateringen, men utviklerne kom meg heldigvis i forkjøpet. For hvor spillet i begynnelsen stotret og slet med "tearing" og generelt lav ytelse, så kom det et par dager før slippdatoen ut en patch hvor de fikset alt dette. Dermed sitter vi igjen med et spill som kjører mykt og pent, og det liker vi. Her kan jeg ikke annet enn å ta hatten av, for slikt fostrer respekt!

Jeg vil også nevne stemmeskuespillet med et par ord, for (spesielt på fransk) så leverer de så mye av seg selv på en såpass hjerterå og menneskelig måte at man får nupper på huden og tårer i øynene. Sleng på et veltilpasset lydspor med mange strykeinstrumenter så er dette definitivt en opplevelse man bør sette av de vel 20 timene det tar å runde det.

A Plague Tale: Innocence
08 Gamereactor Norge
8 / 10
+
Bra historie, frustrasjonslette eskorteoppdrag, tør å bli skikkelig mørk.
-
Til tider frustrerende lett å dø, tank-aktige kontrollere, engelske stemmer er standard
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene