Age of Wonders: Shadow Magic

Med Triumph Studios bak rattet slipper Gathering nå en stand-alone utvidelse til deres glimrende Age of Wonders-serie. Shadow Magic bygger videre på universet, hvor fortellelysten har fått fritt spillerom. Spillet er bygget opp rundt klassikere som Civilization, Warlords og spesielt Master of Magic, så man kastes ut i en turbasert eventyrverden. I fantasiens navn tilgir man mange av de de manglende tekniske kvalifikasjonene. Man man kan ikke la vær å lure på hvor mye mer som kan presses ut av konseptet.

Etter at dønningene har lagt seg, etter det siste store oppgjøret mellom verdens magikere, er det for en stund fred i verden. Det drøyer allikevel ikke lenge, før omgivelsenes flanker igjen blir splittet i stridens dype sår. Overalt åpnes porter med direkte adgang til skyggeverdenen. Mørkets demoner strømmer ut og legger store områder øde. I et desperat forsøk på å finne en syndebukk blir alle magikere lagt for hat. Så magien, som kanskje kunne redde verden, blir bannlyst. Under disse trange kårene trer en liten flokk magikere frem, veiledet av selveste Merlin, som sitter i åndelig fangenskap.

Shadow Magic introduseres med en ganske fremragende tutorial, som gir nybegynnere de riktige verktøyene over tre kapitler. Dette bakkes opp av en pen murstein av en manual, som gjennomgår de mange forskjellige figurene og bygningene på en meget pedagogisk måte. Erfarne gamere innen for genren kan naturligvis starte rett på kampanjen - som allerede fra starten av byr på en forgrening. Man kan enten velge å sette seg bak roret hos nomadene, som er kommet til landet, eller alternativt kan man føre alvefolket mot seier. Uansett, så kastes man nå ut i en historie, som uten de store utskeielser vralter seg vei gjennem diverse klisjeer.

Begivenhetene er sentrert rundt den trollmand som velges. Denne trollmannen beveger seg deretter ut i et todimensjonalt landskap fylt med alskens klenodier, tårn, byer og siklende monstre. Nå har jo trollmenn som kjent ikke den store fysiske styrken, og derfor er den eneste holdbare fremgangsmåten å sørge for å finne en gjeng kraftige allierte. Meget beleielig kan disse rekrutteres i dine byer. Det eneste, som kreves, er bare at man har den relevante bygningen og litt gull på kistebunnen. Etter litt tids tilvenning håndterer man lett utvidelse av byene, rekruttering av styrker og innlemmelse av fienders territorierer.

Alt er bygget opp rundt et turbasert system, hvor man uten tidskvaler gis frie hender til å overveie sine trekk. Dette er kjærkomment, da Triumph har valgt å stappe inn et veld av muligheter i pakken. Man må konstant holde styr på utviklingen av sine magikere, helter og byer. Hodet må holdes kaldt, mens man tenker et par trekk fremover. Det er essensielt å ha de rette utvidelsene og enhetene tilgjengelig i gitte situasjoner. Skal man gjøre klar beleiringsenheter? Skal man kanskje satse på å få bonuser til en rekke områder? Eller skal man heller bane vei for noen enda mer nærkampsdyktige enheter?

Disse overveielsene videreføres til kampene, hvor man kan ta del i en isometrisk slagmark. De mange forskjellige enhetene gjemmer på en lang rekke forskjellige egenskaper. Derfor handler det om å velge noen sammensetninger, hvor de enkeltes styrker supplerer hverandre. Som spiller med overblikket kan man selv kanalisere sine magiske egenskaper ut på slagmarken, og gi troppene en hjelpende hånd i kampens hete. Med nok mana på lur er dette virkelig noe som kan snu krigslykken. Dette gjør seg naturligvis også gjeldende, hvis man kaster seg ut i de mange multiplayer-kartene. Her kan man nemlig også utkjempe voldsomme dyster mot andre trollmenn og deres lakeier.

Shadow Magic er glimrende underholdning, med en spennende kampanje og tilføyelsen av nye racer, evner og enheter. De mange strategiske overveielsene skaper et fengende produkt, hvor mulighetenes forgreninger skaper et nett rundt begivenhetene. Velger man å kaste seg ut mot menneskelige motstandere, blir levetiden ytterligere forlenget. Dessverre har tidens tann etterhvert gitt den tekniske delen en del skrammer. Selv om grafikken naturligvis ikke er det viktigste punktet i denne genren, så er det naivt å tro at det ikke betyr noe. Man kan nå godt forlange, at det blir tilføyd enda en dimensjon til begivenhetene. Et skritt, som ble gjort med bravur i Warcraft-serien.