Historien er som følger: En gud ved navn Aion skapte en vakker og fredelig planet ved navn Atreia, og den ble beskyttet av Tower of Eternity. Dessverre varte ikke freden. En rase ved navnet Balaur tørstet etter makt og ødeleggelse i stedet for å passe på de som bodde på planeten, noe som førte til at en krig brøt ut. Tower of Eternity eksploderte, planeten ble revet i to. Det endte med at Elyos på den ene siden ble opplyst av solen, mens Asmodians måtte leve i mørket. Balaur ble låst inne i The Abyss, en rift mellom de to delene av planeten. De har nå derimot klart å bryte ut av fengselet de ble plassert i, og planeten er nok en gang i fare.
Lærekurven i spillet er som forventet av et polert og velfungerende nettrollespill. Du bruker de første ti nivåene på å komme inn i kontrollene og historien, samt figuren du har valgt å lage. Når du lager en figur må du først velge en server, så tilhørlighet i form av The Elyos eller Asmodians, og til slutt en av de fire klassene Warrior, Ranger, Mage og Priest. Hver av disse klassene har to underklasser du får mulighet til å velge på tiende nivå. Warrior har for eksempel Templar og Gladiator som underklasser. I starten er det som de fleste andre spill, med utføring av oppdrag i form av henting, dreping, og så videre. Det kunne lett vært kjedelig, men det er det absolutt ikke. Hele spillet føles friskt; fra den vakre naturen du er omgitt av, til musikken som akkompagnerer det. Figurene kan dessuten utformes akkurat slik du ønsker, og valgene er nesten skremmende mange. Jeg brukte litt for lang tid på å lage min figuren, fordi valgene du har er så detaljerte. Øyefarge, hårfarge, størrelse på hendene, brystene, hodet og føttene, lengde på kroppen, armene og benene. Sjansen for å møte noen som ligner helt på deg er i motsetning til andre nettrollespill minimal.
Du kan på bestemte nivå kjøpe bøker som gir deg nye angrep, både passive og aktive. Du får nytt utstyr enten ved å kjøpe det, eller ved tilfeldighet når du dreper monstre og andre ting. Du ser ganske så rå ut de ti første nivåene, men utstyret du får etter hvert tar helt av. Og du har 50 nivåer å se frem til, som med aktiv spilling vil ta deg to-tre måneder å oppnå. Etter det er det The Abyss som gjelder.
På nivå ti får du vinger som gir deg tilgang på en rekke steder i spillet. Man kan oppgradere vingene med nytt utseende og gjøre mulig å fly i lengre perioder. Til å begynne med er flygingen begrenset til 60 sekunder, men det holder i begynnelsen. Flyging fungerer som en forlengelse av det du gjør på bakken, og det føles naturlig og intuitivt. Det gir en følelse av bevegelsesfrihet, og det er i tillegg mulig å bruke de aller fleste angrepene mens man er i luften. Til å begynne med er det litt vanskelig å koordinere seg, men det tar ikke lang tid før du flyr som en engel, som med våpen i hånden tar livet av flygende demoner og lignende. Dette er også en av de kulere tingene i spillet, jeg er foreløpig langt fra lei.
Kampsystemet baserer seg på kombinasjoner av angrep. Du starter med et førsteangrep, og får så muligheten til å fortsette med et nytt angrep som bygger videre på dette. Det høres ganske komplisert ut, men fungerer overraskende bra. På høyere nivåer må du til en hver tid være taktisk i valg av angrepene dine. Feil valg kan føre til en sikker død. På lavere nivåer føles det litt ut som om du bare venter på å få bruke angrepene, men å ta riktige valg blir viktigere etter hvert som du jobber deg opp i spillet. Dette gjør at det føles mindre kjedelig også, noe som er et stort pluss i en sjanger som stort sett handler om å trykke vilt på den samme knappen hele tiden. Det er kanskje ikke så nytt, men det føles bare naturlig å nevne dette i konteksten til dette spillet.
Som tidligere nevnt har du en klasse du starter med, men får et nytt valg på nivå ti. Dette er faktisk en ganske grei måte å gjøre det på. På de lavere nivåene får du et slags innblikk i hva din rolle kan være fra begge sider av klassen din, og kan så velge den rollen du likte best basert på dette. Starter du en Warrior, kan du velge å gjøre mest mulig skade som Gladiator, men du tåler mindre. Templar har derimot massevis av beskyttelse, og har i oppgave å beskytte gruppen og styre kampen.
Når det kommer til grafikk er dette et av de vakreste - om ikke det vakreste - nettrollespillet per i dag. Det er ikke bare snakk om å flytte rundt på piksler på skjermen; den visuelle utformingen i spillet gir det hele en dybde man skal lete lenge etter - til og med sammenlignet med dagens såkalte nestegenerasjonsspill. Figurene - med unntak av de som lager misfostre av noen skapninger - har alle en slags Final Fantasy-stil over seg. Det skal godt gjøres å ikke møte på noen som ligner på Sephiroth, Cloud, eller andre Japanske anime- og spillfigurer. Det er noen grafiske feil her og der, men i det store å det hele er det for lite til å henge seg opp i.
Gjennom hele spillet har du oppdrag og kampanjer. Kampanjene er Aion: The Tower of Eternitys historie, og følger deg hele veien til nivå 50. Spillet vil også stoppe deg på et nivå til du har klart neste del av kampanjen. Den første du får oppleve er Ascension, som stopper deg fra å avansere forbi nivå ni før du har fullført oppdraget. Det er også det siste du gjør før du får velge underklasse. Sånn fortsetter det helt til du er ferdig. De fungerer som vanlige oppdrag, og gir deg flere erfaringspoeng og bedre utstyr enn de fleste andre oppdragene i spillet. Mange av disse kampanjene gir deg også både filmsekvenser som viser deg oppdraget i en introduksjonssekvens, og for hvert "viktige" nivå får du se en film som viser deg i kamp mot en eller annen fiende. Mange av sekvensene gir deg også en følelse av å være en helt som faktisk betyr noe i spillet, og ikke bare er en kjedelig type som løper rundt og plukker blomster.
De mindre positive tingene med spillet har for det meste med spillmekanikken å gjøre, ikke det estetiske. Man kan kun selge ti ting om gangen på auksjonshuset. Det er litt irriterende, men man kan også sette opp en egen butikk hvor en måtte ønske. I disse butikkene velger du prisen på det du ønsker å selge. Det å sette seg ved siden av oppdragsgivere som ønsker en bestemt gjenstand, for så å selge denne gjenstanden for tusener er helt normalt.
Som i alle nye nettrollespill med noe som helst suksess oppstår det køer, servere hakker, og serverparker kneler. Dette trekker ikke ned på karakteren, men kan være verdt å nevne for de av dere som gleder seg til å logge på den 25. september. NCSoft jobber iherdig med å bedre situasjonen, og dette blir garanter fikset opp i raskt.
Alt i alt er Aion: The Tower of Eternity et velkommen tillegg til den evigvoksende nettrollespillsjangeren. Det beviser på mange måter at WoW ikke nødvendigvis er alpha og omega, og at det finnes selskaper der ute som når som helst kan dytte Blizzard ned fra tronen. Om Aion: The Tower of Eternity til syvende og sist gjør dette gjenstår å se, men de får nok en pangstart og vi kan alle glede oss til måneder - om ikke år - med moro fra dette spillet.