Det læd som en god idÞ å melde seg på Airline Tycoon. Jeg vet ikke helt hva det var som gjorde det, men det var nok navnet, og de assosiasjoner jeg fikk til det gode gamle Roller Coaster Tycoon. Så forventningens glede var stor, men det lå en skuffelse og ventet i det fjerne.
Installasjonen gikk smertefritt, det skal det ikke være noen tvil om. Men det var sånn sett også det eneste som gikk smertefritt. Kanskje hadde jeg litt for store forventninger til spillet, eller så var det fordi jeg ikke ville se bildene bak på esken, for de burde ha startet alarmklokkene. Men nei, jeg fikk det installert, og så gikk noe galt i hodet mitt. Hva var det her for noe? Jeg ble mætt av et bilde som lignet noe fra en tegneserie. Hva var det jeg skulle til å spille? Så vidt jeg hadde forstått var det et management spill, nå fæltes det i stedet som et eller annet pinlig man helst ikke vil se.
Jeg startet allikevel å spille, og så slo det meg fort at det faktisk er et ganske avansert management spill. Man må selv hyre inn personale, det virker som at man er personal sjef. Det neste er så at man skal booke passasjerenes plasser. Ikke nok med det, men man skal også koordinere forbindelsesflyene. Som om det ikke er nok, så skal man også innrette sine fly. Man må særge for opptanking av dem. Man må særge for reparasjoner av maskinene, og ikke minst normal service. Oppgradering av maskinene står man også for... Jeg likte det! Det er så mange forskjellige oppgaver som skal utfæres, at det undret meg at man overhodet må hyre inn folk.
Så, plutselig er det et meget avansert management spill jeg lekte med. Eller var det det? Man starter med å velge en ut fire personer, og så er det bare å gå i gang. Deretter skal man i gang med å velge en lufthavn hvor man vil ha sin base, og det er et hav å velge mellom. Men det er det lille minuset, at det er samme hvilken man velger, for de ser helt like ut alle sammen. Når man skal gjære ett eller annet viktig må man gå hele veien gjennom lufthavnen for å komme dit. Med andre ord kan man gå utallige ganger gjennom den samme terminalen. Kunne man ikke bare få en side hvor man har overblikk over stedet? Nei det kan man ikke, det er akkurat som et gammelt plattform spill, bortsett fra at det ikke skjer noe som helst mens man går.
Heldigvis er der et lite lyspunkt i det hele. Spillet er nemlig delt opp i 16 forskjellige "missioner". Hve eneste mission har så ett mål. Det kan for eksempel være å fly et gitt antall flygninger, å transportere et visst antall passasjerer, eller være det færste fly selskapet som får en romstasjon! Hele tiden må man kjempe mot 3 andre, nemlig de 3 andre man ikke valgte. De kan forævrig styres av andre mennesker, men jeg tror det blir vanskelig å finne andre som gidder å spille dette diabolske spillet.
En ting som jeg undret meg mye over er hvem spillet egentlig henvender seg til? De morsomme figurene i spillet er ikke så vanskelige å regne ud. Men spillet i seg selv er jo bare egnet for folk som virkelig elsker oppblåste management spill. Det er like fær, jeg tror at det er lettere å være direktær for et ekte luftfartsselskap, enn det er å kjære sitt lille selskap i spillet. Men heldigvis kan man fort fjerne spillet, og så behæver man ikke å tenke mer på det!
Flere karakterer
- Grafikk
- 6 / 10
- Lyd
- 5 / 10
- Spillbarhet
- 5 / 10
- Varighet
- 3 / 10