Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Alone in the Dark

Alone in the Dark

Pieces Interactive har lagt et blankt og friskt strøk maling på skrekkspillet fra 1994, i denne nyinnspillingen som minner mye om Resident Evil 2.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Å utvikle et AA-spill er som å gå på line. Utviklere i denne bransjen har ikke de samme dype lommebøkene å finansiere innsatsen med, og de har heller ikke de samme mange ansatte å støtte seg til, men samtidig må AA-spillene maskere og forkle seg slik at de fremstår som AAA-spill. Noen er flinkere enn andre til å gjøre dette, og noen mislykkes, til tross for at de har klare, gode og lovende intensjoner. Alone in the Dark faller dessverre i sistnevnte kategori.

HQ

Alone in the Dark er et survival horror-spill som på en effektiv måte svarer på spørsmålet om hva om Resident Evil 2 hadde foregått i de amerikanske sørstatene på 1920-tallet. Du spiller som to hovedpersoner som utforsker hver sin foruroligende og gamle bygning og låser opp nye hemmeligheter på en nesten Metroidvania-aktig måte gjennom en rekke unike gåter med varierende vanskelighetsgrad. Det er en liten smule ressurssamling, overnaturlige og skumle fiender, en tematisk og tydelig hovedfortelling som ønsker å trekke deg inn i spillet for så å skremme deg fra vettet. Det er veldig, veldig tydelig at utvikleren Pieces Interactive så på RE2 (det beste Resident Evil game, fight me) som en primær inspirasjon for Alone in the Dark.

Selv om du kanskje vil peke fingre og antyde at det avler uoriginalitet, vil jeg si at det velprøvde formatet rett og slett har blitt tilpasset i dette spillet, tilpasset en historie som gjør at du vil fortsette å spille og nøste opp de bisarre og skumle trådene som binder det hele sammen. Det er narrativ briljans og ekte øyeblikk som skiller seg ut i Alone in the Dark, og selv om du kanskje vil si at det allerede var der siden dette er en nyinnspilling, er selve skjelettet i dette spillet så forskjellig fra forgjengeren fra 1994 at det ikke er så mye å sammenligne. Dette er i realiteten et helt nytt spill, med moderne og nye ideer bakt inn hele veien, og derfor synes jeg det er opprørende at dette spillet har skuffet meg på mer enn én måte.

Dette er en annonse:
Alone in the DarkAlone in the Dark
Alone in the DarkAlone in the Dark

For det første er det ikke helt sant at det er to sentrale og sammenflettede hovedpersoner. Emily Hartwoods (Jodie Comer) og Edward Carnbys (David Habour) historier er stort sett helt like, og karakterene løser de samme gåtene og reiser gjennom stort sett de samme områdene i sine respektive historier. Det er noen få unike samtaler med bifigurer, et par unike og mindre nivåer, og måter å få tak i spesifikke samleobjekter på, avhengig av hvilken historie du spiller, men den overordnede fortellingen er stort sett identisk, i motsetning til for eksempel i RE2, der Leon og Claires historier tok dem på forskjellige veier, selv om de kolliderte og gjentok elementer innimellom.

Jeg vil her legge til at Comer og Harbour gjør en grei jobb som hovedpersonene i dette spillet. Ingen av dem skiller seg ut som redningen for Alone in the Dark, men ingen av dem er heller dårlige og usammenhengende, slik vi tidligere har sett med andre mainstream-skuespillere som tar på seg roller i spillbransjen. Forvent ikke en prestasjon på Comer-Villanelle-nivå her, men forvent heller ikke å bli skuffet.

Dette er en annonse:

Når det gjelder nivådesignet, er dette også ganske godt håndtert. Pieces Interactive har skapt en kompleks struktur i flere nivåer med Derceto Mansion som kan sammenlignes med RE2s Raccoon City Police Station. Det er kriker og kroker og hemmeligheter overalt, og du blir tatt med til det høyeste loftet og den dypeste kjelleren etter ledetråder og hint for å nøste opp i den kronglete historien, og for det meste fungerer dette. Et av hovedproblemene er at Alone in the Dark har problemer med konsistensen i gåtene, som spenner fra unødvendig komplekse til sjokkerende enkle, og sliter også med å få bukt med øyeblikkene der spilleren blir sittende og klø seg i hodet og lure på svar uten noen form for hjelp, noe jeg opplevde da jeg klarte å hoppe over en viktig gåte ved et uhell, slik at jeg ble stående igjen med svarteper senere.

I tillegg kommer mangelen på detaljene som gjør at et spill som RE2 skiller seg ut. Det er for eksempel ingen klare progressive seksjoner der karakterene gjør seg fortjent til et nytt våpen. Enten finner du det bare på veien gjennom historien, eller så kan du få det etter å ha samlet inn nok samleobjekter rundt om i verden... I tillegg føles Mansion tom, og du vandrer rundt i livløse korridorer på jakt etter et nytt hint eller en ny ledetråd, i stedet for å skynde deg og få panikk for å få en jobb gjort før et skremmende vesen tar deg. Det finnes ingen Mr. X som forfølger deg i dette spillet. Du er for det meste... Alone in the Dark.

Riktignok er det noen få fiender å møte underveis, men disse er dårlig implementert og brukes sammen med et ganske elendig kampsystem. Fiendene føles aldri truende, de er langsomme og trege, og takket være den feilvurderte ammunisjonsøkonomien gjennom spillet og nærkampene kan du enkelt ta ned enhver fiende som kommer i veien for deg. Det er ikke nødvendig å vurdere om denne fienden er verdt ammunisjonen din eller ikke i Alone in the Dark fordi du aldri er presset på ammunisjon eller helseressurser, som av en eller annen grunn er tvilsomt ansett som "drikke" her. Det finnes unike nærkampvåpen som alle gjør akkurat det samme, og spillets store og mest skremmende vesen, The Dark Man, har egentlig aldri noen tilstedeværelse som er verdt å feire, og i en av hans mest fryktinngytende faser i de tidligste delene av spillet oppfører han seg på skinner og ikke som en responsiv og livlig stalkerfiende. Siden fryktfaktoren og spenningsnivået i Alone in the Dark er såpass begrenset, kan man spørre seg hvorfor det i det hele tatt finnes en stealth-mekanikk.

HQ

Så er det de tekniske problemene. Jeg vil starte med å si at miljødesignet er av svært høy kvalitet, og spillet har steder og scener som imponerer, men de stygge karaktermodellene med desynkroniserte munnbevegelser til dialog ødelegger raskt sløret spillet skaper. Selvsagt blir dette sløret ofte knust av teksturer som spretter inn og ut, figurene dine som glitcher eller setter seg fast i omgivelsene, og de harde krasjene som får deg til å sukke hørbart.

Det er synd at Alone in the Dark har alle disse problemene, for det finnes øyeblikk som imponerer. Spillet gjør en fantastisk jobb med å sømløst og aggressivt blande det virkelige og det surrealistiske på en nesten Alan Wake måte, og som jeg har sagt tidligere, har fortellingen overbevisende vinkler og vendinger som gjør at du ønsker å komme videre. Men de flate og til tider frustrerende gåtene som dette spillet også leverer, kan ikke overses. Det samme gjelder fiendene, kampene og ytelsesproblemene.

Jeg vil ikke noe annet enn å like Alone in the Dark, det var faktisk et av de mest etterlengtede spillene mine i mars, men jo mer tid jeg har brukt på dette spillet, jo vanskeligere har det blitt å gjøre det. Jada, oppdateringer og rettelser vil løse ytelsesproblemene og kanskje til og med finjustere og forbedre fiendene, kampene og ammunisjonsøkonomien, men det er flere viktige kjerneelementer som krever mer arbeid med dette spillet, elementer som ikke kan reddes med en enkel oppdatering etter lanseringen. Hvis du har lyst til å spille et survival horror-spill som dette akkurat nå, vil jeg be deg om å gå tilbake til RE2 eller til og med Alan Wake 2, som begge er langt mer sammenhengende og givende opplevelser å spille.

05 Gamereactor Norge
5 / 10
+
Interessant historie. Flott nivådesign. Solide prestasjoner fra Jodie Comer og David Harbour. Slående visuelle omgivelser.
-
Stygge karaktermodeller. Flere ytelsesproblemer. Inkonsekvente gåter. Forferdelige fiender. Dårlig kamp. Mangler enhver fryktfaktor.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

Alone in the DarkScore

Alone in the Dark

ANMELDELSE. Skrevet av Ben Lyons

Pieces Interactive har lagt et skinnende og friskt strøk maling på skrekkspillet fra 1994, i denne nyinnspillingen som minner veldig om Resident Evil 2.



Loading next content