Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Anarchy Reigns

Anarchy Reigns

Slåssespill kan være skikkelig dårlig eller veldig bra, og av og til begge deler samtidig. Vi har satt karakter på Anarchy Reigns...

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt

Du ser på

Preview 10s
Next 10s
Annonser

Jeg er ofte skeptisk til slåssespill. Det er hyggelig de gangene skepsisen min blir motbevist og jeg får en positiv overraskelse, men det er ganske sjeldent. Oftest er slåssespill synonymt med at utvikleren tar seg friheter med gameplay og serverer repeterende kamper i resirkulerte omgivelser. Det som finnes av historie blir ofte servert i mellomsekvenser og fungerer som krydder for at slåssingen ikke skal føles usaklig.

Anarchy Reigns var derfor noe nytt for meg. Flere hakk over en del makkverk jeg har testet men også et par hakk under slåssespill jeg anser som bra. Det som gjør Anarchy Reigns lett å like er at det anerkjenner den stereotypiske overdådigheten til slåssespill. Musklene er store, kostymene teite og komboene storslåtte. En av figurene går rundt i en robotdrakt med kuler på armene som får ham til å ligne på Skippern. En annen er kledd ut som en maskinokse. Jeg klarer ikke annet enn å riste på hodet og tenke: Greit, hvis jeg skal akseptere dette så må jeg nesten ta med resten på kjøpet også.

Anarchy Reigns

Historien er tynn og beskriver en postapokalyptisk verden i full anarki, hvor kjemisk krigføring og radioaktivitet har mutert menneskeheten. Noen er blitt monstre, noen har har fått krokodillehud, noen har blått blod og det eneste som er felles for alle er at de har fått velstelte, perfekte tenner. Radioaktivitet er uforutsigbart på den måten. Kampanjen begynner vagt med to figurer som leter etter samme person i ruinene av en by, men hvem de er eller hvorfor de vil ha tak i tredjemann er uklart. De møtes kort i en neonbelyst bar og knuffer litt før spillet sparkes i gang med blått blod og gørr. Testosteronlukten henger tykt i luften og noen form for kontekst er vanskelig å få øye på.

Grafikken er som i de fleste slåssespill, pen og glinsende. Tettsittende lærklær og mye metall gjør at hele spillet skinner og med store eksplosjoner og lyseffekter er det ganske visuelt morsomt til tider. Lydsporet er en blanding av hip hop og tungrock ettersom hvilken situasjon man er i. Det kan bli repeterende, men ikke like repeterende som smerteskrikene og dødshylene til de hundretalls fiendene man knuser ned i den radioaktive gjørma.

Anarchy Reigns

Repetisjon er egentlig det ordet som beskriver Anarchy Reigns best. Kampanjemodusen minner meg veldig om Rockstar-spillet State of Emergency til Playstation 2, og går ut på boltre seg i et begrenset område, banke opp alle man møter og gjennomføre oppdrag etter hvert som de dukker opp. Fremgangen i historien skjer ved at spilleren samler erfaringspoeng ved å drepe fiender og når man går opp i nivå låser man opp et nytt oppdrag. Disse kan være en av to typer, frie oppdrag som kan gjøres om igjen i det uendelige for å samle erfaringspoeng, eller historieoppdrag.

Som med de fleste slåssespill er det flerspillerdelen som er hovedfokuset. Kampanjen virker som den er der for å fylle ut i kantene og å gi spilleren mer verdi for pengene. Mangelen på lokal splitscreen er litt synd, for det er jo alltid gøy å spille med venner. Heldigivs kan man ha mange timer med moro over nett ved å spille mot venner eller tilfeldige motstandere i både rangerte og uformelle kamper.

Anarchy Reigns

Anarchy Reigns er gøy til å begynne med men kan fort bli slitsomt. Det kommer veldig an på hvor god flyt man kommer inn i. Med en gang man dør og må begynne å gjøre opp igjen ting blir repetisjonen i spillet smertefullt tydelig. Holder man seg til flerspillerdelen og ser på kampanjen som et artig avbrekk for å samle inn nye figuerer vil nok Anarchy Reigns vise seg fra en mye bedre side enn hvis man kun spiller enspillerdelen.

Anarchy Reigns

Jeg liker at Anarchy Reigns prøver noe nytt. Det at man kan løpe fritt rundt på banene og slåss åpner for mer taktikk og uforutsigbarhet. Desverre sliter spillet litt med rare kameravinkler. Det ene øyeblikket ser du fienden og i neste ser du asfalt eller himmel. Når det fungerer som det skal og flyter bra er Anarchy Reigns ganske underholdende. Om slåssespill er din greie og du vil prøve noe nytt med et galleri overdrevne figurer, så kan du gjøre et mye dårligere valg enn Anarchy Reigns.

Anarchy Reigns
Anarchy Reigns
Anarchy Reigns
Anarchy Reigns
Anarchy Reigns
Anarchy Reigns
Anarchy Reigns
Anarchy Reigns
Anarchy Reigns
Anarchy Reigns
Anarchy Reigns
Anarchy Reigns
Anarchy Reigns
Anarchy Reigns
Anarchy Reigns
Anarchy Reigns
Anarchy Reigns
Anarchy Reigns
Anarchy Reigns
Anarchy Reigns
06 Gamereactor Norge
6 / 10
+
Overdreven slåssing, flotte effekter, uhøytidelig stemning
-
Repeterende gameplay, begrensede baner, for tåpelig til tider
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

Anarchy ReignsScore

Anarchy Reigns

ANMELDELSE. Skrevet av Adrian Berg

Slåssespill kan være skikkelig dårlig eller veldig bra, og av og til begge deler samtidig. Vi har satt karakter på Anarchy Reigns...



Loading next content


Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.