Anno 1404: Venice

Noen ganger i livet dukker det opp et spill som overrasker deg. Et spill som trollbinder deg, og som får deg til å lure på hvor i all verden tiden blir av. Slik var det for meg med Anno 1404. Som den strategi-elskeren jeg er, satt dette spillet fra første stund. Jeg elsker måten spillet er bygd opp på, med sitt fokus på husbygging, vareproduksjon og -handel, i stedet for krigføring og kamp. Jeg har brukt flere timer på dette spillet enn jeg tør innrømme, og var derfor veldig spent på tilleggspakken som ble annonsert.

I Anno 1404 var det Orienten som var den eksotiske tilføyelsen, hvor du hadde mulighet for å dyrke krydder og lage orientalske tepper til dine mer og mer kravstore innbyggere. Denne gangen er det den vakre, italienske byen Venezia som legger anker i øysamfunnet ditt.

Det første jeg legger merke til er utvalget av forskjellige scenarier. Hele 15 nye er lagt til, i tillegg til de originale seks. Disse er veldig varierte, og er basert på forskjellige aspekter av spillet. For eksempel kan du prøve deg på å bygge opp et imperium uten noen som helst form for inntekt fra innbyggerne. Det eneste du tjener penger på er varehandel, og her må du virkelig bruke hodet i forhold til hvordan du legger opp byen. Det tok meg omtrent en halvtime før jeg var blakk første gangen, og det gikk noen forsøk til før jeg kom skikkelig inn i det. Det er en annerledes og utfordrende måte å spille på, og helt klart å anbefale om du har lyst til å bryne deg litt ekstra.

I andre scenarier har du mulighet til å fokusere på krigføring, hvor du vinner først når du har tatt over hele verden og knust alle motstanderne. Du kan spille eventyr-scenariet, hvor du skal finne skatter for abbedissen, eller du kan konsentrere deg om å være venner med alle rundt deg. I det hele tatt er det flere nye måter å spille på, og det opplever jeg som veldig positivt i og med at kan være greit med flere utfordringer i dette spillet.

Den aller største gleden fikk jeg da jeg oppdaget den nye bygningen som gir detaljert informasjon over den spesifikke øyas innbyggere, vareproduksjon og konstruksjoner. På husoversikten i bygningen får du vite hvor mange som bor i et konkret hus, hvor mye skatt du tjener på dem og hvor godt de trives. På produksjonsoversikten ser du hva slags varer du produserer på øya, produktivitet på fabrikken og hvor mye de koster å drive. Dette er et veldig kjærkomment tillegg, siden det i det første spillet kunne være fort gjort å miste oversikten. Det gjør det også lettere i forhold til planlegging av framtidig utvidelse på øya.

Et annet nytt element er det såkalte City Council, eller bystyre på godt norsk. Hver øy har nå fått dette på plass, og straks en spiller har nådd et visst nivå av innbyggerstatus kan man kjøpe seg en plass i bystyret. Hvert bystyre har fem plasser, og har du tre av dem har du mulighet til å kjøpe hele øya. Dette betyr at du kan ta over en hel øy uten noen som helst form for krigføring, så lenge du har penger nok. Men det betyr selvfølgelig også at de andre spillerne kan kjøpe seg inn på din øy.

Siden jeg ikke akkurat er overbegeistret for krigsspill er dette et morsomt tilskudd; Jeg synes det er gørrkjedelig å se på at båtene skyter på hverandre til den ene synker. Krigføring er heller ikke noe Anno-serien framhever noe særlig, det er vel derfor utviklerne ikke har satt noe særlig ressurser på å gjøre kampene spennende.
Ved å kjøpe opp plasser er det nesten som å følge med på en spennende auksjon, førstemann med penger nok vinner øya.

Du har i tillegg mulighet til å ansette spioner som kan infiltrere motstandernes øy. Spionen er en fyr som krokrygget lusker seg omkring og snakker med en morsom aksent. Du kan be ham gjøre diverse oppdrag for deg, det være seg sabotasje, oppildne innbyggerne til opprør eller lignende. Du kan sikkert få noe moro ut av dette, men interessen min falt fort.

Det er også laget en ny type øy som huser en vulkan. Det høres spennende ut på papiret, men er det egentlig ikke. I løpet av de kanskje 30-40 timene jeg har brukt på spillet til nå har vulkanen brutt ut to ganger. Det som skjer da er at du får noe man kan kalle foranderlige ressurser på denne øya. Hos den venetianske oppdragsgiveren kan du ansette en geolog som har evnen til å utvinne enten kull, stein eller jern fra vulkanøya. Greit nok, men vulkaner bør være litt mer spennende enn som så. Grafikken på vulkanen når den bryter ut kunne i tillegg vært gjort mye bedre.

Så var det selve Venezia, da. Opphavet til tittelen. I motsetning til det forrige tilskuddet, Orienten, er det her ikke særlig nytt å komme med. Selve Venezia er ganske greit laget, men kjedelig. Den største skuffelsen fikk jeg da jeg skjønte at de eneste venetianske bygningene jeg fikk bygge selv kun var til pynt. Det er heller ingen mulighet til å lage de vakre kanalene byen er så kjent for. Venezias overhode, Giacomo Garibaldi, ber deg utføre omtrent de samme oppdragene som de andre oppdragsgiverne, med små differanser. Lite variasjon her altså, men jeg pleier alltid å skru av oppdragene uansett, siden jeg mener de forstyrrer mer enn de interesserer.

Jeg koste meg da jeg spilte gjennom dette spillet, men jeg fant ut etterhvert at jeg gjorde stort sett det samme som før. Prinsippet er det samme, med noen forbedringer i denne tilleggspakka. Om du likte Anno 1404 er det tilstrekkelig med nye elementer i denne pakka til å underholde deg. Begynner du å bli lei av spillet, vil nok denne utgaven ha begrenset levetid, selv om du nok finner et og annet interessant. Alt i alt et greit tillegg til et allerede fantastisk strategispill.