Another Code: Recollection

Da Nintendo DS så dagens lys i 2004 var det mange som i begynnelsen slet med å forstå hvordan spill kunne utnytte de to skjermene på en måte som ga mening, men det tok ikke lang tid før vi fikk en rekke kreative innslag som beviste at Nintendos designfilosofi slettes ikke var så bisarr som man først skulle tro. En sjanger som fikk en liten renessanse var puzzle-sjangeren, hvor muligheten for å løse gåter med touchskjermen gjorde det enkelt å legge inn tegning, pek-og-klikk og andre finurlige styringsmetoder for å ta gåteløsning på konsoll til et nytt nivå. Parallelt ble det også ny giv i den beslektede mysteriesjangeren, hvor det å løse gåter for å komme til bunns i ett eller annet mysterium resulterte i minneverdige titler som Hotel Dusk: Room 215, Ghost Trick: Phantom Detective og den velkjente Professor Layton-serien.

Ett av de tidligste eksemplene på et slikt mysteriespill var Another Code: Two Memories fra 2005. Dette solgte solgte godt nok til at spillet fikk en direkte oppfølger til Wii kalt Another Code R - A Journey into Lost Memories i 2009, og utviklerne i Cing rakk også å gi ut spill som Little King's Story og tidligere nevnte Hotel Dusk før de gikk konkurs i 2010, Nå er de to Another Code-spillene bygget opp fra bunnen av og samlet i samlepakken Another Code: Recollection til Switch, noe som gjør det lettere for både gamle og nye fans å (gjen)oppdage serien (dette markerer også første gang Wii-spillet lanseres på det amerikanske kontinentet).

Another Code: Recollection introduserer oss for Ashley Mizuki Robins, som på treårsdagen sin blir vitne til at moren blir drept og faren forsvinner. Elleve år senere dukker det opp en pakke fra faren med en mystisk digital enhet kalt DAS som kun responderes på hennes biometriske data. Pakken inneholder også et brev som ber henne komme til Blood Edward Island. Dette begynner Ashleys reise som skal føre henne (og oss) gjennom to spill og to år hvor hun gradvis kommer til bunns i mysteriet knyttet til hennes foreldre, sin egen fortid, de fortrengte minnene som litt etter litt kommer for en dag og et gåtefullt forskningsprosjekt kalt Another.

De to spillene som er samlet her har undertitlene Two Memories og A Journey into Lost Memories, og sammen med den nye samlebetegnelsen Recollection skjønner man fort at minner og hukommelse er sentrale tema i Another Code-spillene. Du bør ikke ta nevrovitenskapen i spillet for altfor god fisk, men har du et åpent sinn er det en interessant nok hovedhistorie som utspiller seg her. Det er også godt at vi får begge spillene samlet her, for det første spillet alene etterlater en del løse tråder som ville gjort det frustrerende å ikke ha tilgang på fortsettelsen. Stjernen her er likevel Ashley, som er spennende å bli kjent med og holder deg gående gjennom hele reisen selv om karakterutviklingen verken er spesielt revolusjonerende eller nyskapende. Måten hun er brakt til live på gjennom den oppdaterte stilarten er både pen og behagelig, og når dette bringes til live med stemmeskuespill og akkompagneres av jevnt over god musikk gir spillet et godt førsteinntrykk.

Dette gode førsteinntrykket tar imidlertid brått slutt når man kommer noen timer ut i spillet, for Ashley møter ikke akkurat på en spennende og engasjerende gjeng med birollefigurer. Følgesvennen hun blir kjent med på Blood Edward Island i Two Memories er både tafatt og kjedelig, og det utvidede persongalleriet du blir kjent med i Journey Into Lost Memories fremstår enten som irriterende personligheter eller latterlige karikaturer. Det hjelper heller ikke at manus i spillene overforklarer selv de mest opplagte poeng eller overdriver personlighetstrekkene til et tilnærmet parodisk nivå. Flere av birollefigurene har sine egne problemer som skal løses parallelt med Ashleys utforsking av fortiden og Another-mysteriet, men det er lite av dette som styrker hovedhistorien eller gjør den totale spillopplevelsen særlig mye bedre.

Det hele ville hjulpet hvis innpakningen var god, men også her er det mye som spenner krokfot under beina på Ashley. Begge spillene er bygget opp igjen fra bunnen av, der Ashley nå beveger seg fritt i et tredjepersonsperspektiv. Dette skiller seg ut fra begge originalspillene, hvor DS-spillet var et ovenfra-og-ned-eventyr og Wii-spillet benyttet stillbilder der Ashley kun kunne snu seg i de fire himmelretningene og bevege seg deretter. Problemet er bare at kameraet nå befinner seg altfor tett opptil Ashley, noe som ofte gjør det vanskelig å navigere og få en god styrefølelse. Enda verre er det meste i spillet utenom Ashley selv ser både billig og gammelt ut. Teksturene på omgivelsene er platte og ofte nokså stygge, og ofte føles dette mer som et billig PlayStation Vita-spill enn en fullblods nyversjon til en av dagens konsoller (om enn den svakeste av dem). Switch kan faktisk yte bedre enn dette, og jeg tør påstå at den grafiske stilen i både DS- og Wii-spillet var bedre for sin tid med tanke på formatene de kom ut på enn det som presenteres her. Det hjelper heller ikke at spillet har en ganske variabel teknisk ytelse, selv om ujevn bildefrekvens og bildetid kanskje ikke spiller en altfor stor rolle her med tanke på sjanger og målgruppe.

Skuffende presentasjon til side er det en viss fordel med at de to spillene nå er samlet og bygget opp igjen fra bunnen av, ettersom det gir spilleren en koherent spillmekanikk å forholde seg til. I denne utgaven løper Ashley fritt rundt og samhandler med objektene i nærheten som kan være interessante for å komme videre i mysteriet. Flere gåter fra originalspillene er skrevet om, og særlig DS-spillere vil måtte venne seg til at flere av gåtene (og løsningene) har forandret seg siden sist. Dette er nok også en av grunnene til at man må spille gjennom spillene i rekkefølge, og det er derfor ikke mulig å hoppe rett inn i det andre spillet i serien. Står man fast underveis kan man trykke inn venstre styrespake for å få opp en kompasslignende pil rundt Ashley og en gul markør der neste interessepunkt befinner seg, og de som ønsker det kan også ha denne funksjonen på permanent. Måten dette er løst på er lett tilgjengelig og vil derfor være pedagogisk for dem som ikke er spesielt godt kjent med sjangeren, noe som også gjelder de ulike gåtene som skal løses. Dessverre blir det hele nokså enkelt for erfarne spillere, og det er ytterst få gåter i spillet som byr på veldig store utfordringer. Bedre blir det ikke av at spillet ofte tvinger deg ned en bestemt rute for å løse en gåte, selv i tilfeller hvor du allerede har knekt koden.

Another Code: Recollection var en annonsering jeg ble oppriktig glad for å se under Nintendo Direct i fjor høst, og samlepakken gir en god mulighet for å oppleve to mindre kjente spill i Nintendo-biblioteket. Dessverre er ikke dette en nyversjon som makter å videreføre arven på en god måte til et nytt og moderne publikum. Det overordnede plottet er interessant nok til å holde deg gående, men den mangelfulle tekniske gjennomføringen, de altfor enkle gåtene og de tidvis banale subplottene gjør det hele til en langtekkelig, kjedelig og til tider frustrerende affære. Det er synd, for hadde utviklerne tatt seg friheten til å skrive om noe av historien på samme måte som de har oppdatert gåtene og spillmekanikkene kunne dette blitt en interessant spillopplevelse.