Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Startsiden
anmeldelser
Anthem

Anthem

De grunnleggende delene av Bioware sitt storspill er så ekstremt gode at det er synd tekniske svakheter og merkelige designvalg vil gjøre at mange hopper av tidlig.

Forventninger kan være en merkelig ting, særlig i dagens spillverden hvor ting ofte endres etter lansering. Bioware sitt Anthem er et kroneksempel på dette. Studioet har gjennom årene gitt oss fantastiske historier og karakterer, så fansen begynte å tvile med en gang det ble klart at det neste spillet ville være av live service-slaget i en verden med andre spillere. Denne gangen ville mesteparten av fokuset tydeligvis være på gameplayet. Slikt er vanskelig å få til når man har fulgt den samme oppskriften i flerfoldige år. Kanskje er det derfor Anthem sliter med en identitetskrise og noen skavanker mer erfarne utviklere i sjangeren ville unngått, men samtidig viser at Bioware fortsatt er fylt med talent.

Anthem

La oss bare få det unnagjort. Anthem har ikke den historiefortellingen mange forbinder med Bioware. Ikke misforstå, karakterene er fortsatt utrolig interessante og troverdige. Frostbite får vist styrkene sine med noen fremragende animasjoner ned til den minste, lille detalj. Om det er et lite nervøst smil, øyne som glimter til når de får gode nyheter eller vibrasjonene i stemmen til personer som ikke kan vente med å få fingrene i den mystiske gjenstanden jeg har fått tak i til dem. Alt er så ekstremt gjennomført at jeg av og til må klype meg i armen for å minne meg selv på at disse karakterene bare er tall og algoritmer i et spill, ikke personer jeg snakker med i en videosamtale. Derfor har jeg egentlig ikke noe imot å gå rundt i Fort Tarsis etter hvert oppdrag for å snakke med noen av favorittene mine. Flere av dem har også noen ganske interessante historier å komme med, noe som ikke kan sies om spillets hovedhistorie.

Ting starter relativt mystisk og nysgjerrighetspirrende, men ting utvikler seg liksom aldri. Dialogvalgene vi tar vil bare av og til endre hvilken fortelling vi hører fra den spesifikke karakteren nesten gang, mens de såkalte overraskelsene i historien er mer forutsigbare enn annonseringen av et FIFA-spill hvert år. Hovedantagonisten er totalt forglemmelig siden han får det som kanskje er ti minutter på skjermen uten noen form for personlighet, så han kunne nesten vært fjernet fra spillet uten stor betydning. Mot slutten blir det åpenbart at det venter noe mer spennende i kommende utvidelser, mens det bare er karakterene som drar meg videre i historie generelt. Foreløpig føles det rett og slett bare som første episode av en TV-serie, så det beste jeg kan si om historien er at den har stort potensiale.

AnthemAnthemAnthem

Der har du også de to ordene som oppsummerer hele Anthem: stort potensiale. Kjernen i gameplayet er ekstremt tilfredsstillende. Javelin-draktene er virkelig som å ta på seg superheltkostymet. Å fly rundt er lekende lett. Jeg kan svinge meg mellom trær, fly millimeter fra vannoverflaten og spinne til siden for å unngå en ildkule med null problem. Samtidig er de spesielle ferdighetene til hver av de fire draktene både særegne og tilfredsstillende å bruke, særlig når du har lært deg å kombinere dem på noen ekstremt effektive måter. Da har jeg ikke engang nevnt Ultimate-angrepene. Man føler seg virkelig uovervinnelig når Rangeren sikter seg inn på et titalls fiender og slipper løs en haug med raketter, Colossusen drar frem den fryktinngytende granatkasteren sin og fyller skjermen med eksplosjoner, Stormen gjør alt i nærheten til aske med både ild og lyn eller når Interceptoren kutter seg gjennom horder av fiender som smør. Da har det ikke så mye å si at de vanligste våpnene føles ekstremt like, og at man må vente til de sjeldnere våpnene litt senere i spillet for å virkelig merke forskjellen med ulike perks. Mangelen på variasjon er derimot et mye større problem.

For Anthem sliter som forventet med at store deler av verdenen, fiendene og oppdragene er så til de grader like. Å kunne forutsi hvordan et oppdrag vil utvikle seg nesten hver eneste gang blir ekstremt kjedelig i lengden. Nå skal Bioware ha skryt for å ha med noen få gåtelignende sekvenser i enkelte oppdrag, men utenom det vil du enten skyte deg gjennom et rom fylt med fiender helt til en eller to sterkere figurerer kommer, holde deg innenfor et bestemt område mens horder av fiender kommer stormende eller komme deg fra A til B med en gjenstand. Når du i tillegg vil kjempe mot de samme fiendene om og om igjen vil du nok ofte merke at hjernen flyter over av déjà vu. Ikke særlig artig, spesielt når mange av disse øyeblikkene byr på en haug med tekniske problemer også.

Anthem

Lastetidene er ikke like ekstreme som det PC-spillerne måtte tåle den første uken, men de er fortsatt kjedelig lange, for ikke å snakke om mange. Planen var i starten å la oss utforske en helt åpen verden, men etter hvert viste det seg at dette ikke var mulig. Derfor må du belage deg på å se et kjedelig bilde med en linje som sakte fylles ut når du flyr inn i grotter, palasser og ikke minst de to, tre stykkene man må gjennom før eller etter hvert eneste oppdrag. Slikt ødelegger absolutt alt av flyt i spillet. På toppen av det hele har vi noen ekstremt merkelige designvalg.

Hvorfor i alle dager spawner de oss inn i starten av et oppdrag noen har kommet et godt stykke ut i når de noen sekundere senere tar oss til en ny lasteskjerm siden vi er for langt unna? Jeg kan forstå dere ønsker at vi skal snakke med de fascinerende i Fort Tarsis, Bioware, men hvorfor ikke la oss gå rett til et nytt oppdrag uten å dra til fortet først? Det gir kanskje mening helt til rulleteksten går, men hva med når du er i endgame og bare ønsker å begi deg ut på nye eventyr? Så har vi den merkelige avgjørelsen om å ikke vise oss lootet vi har fått før vi er tilbake bak murene, ikke la oss gå inn i pausemenyene for å lese lore eller noe annet mens vi venter på at noen gjenoppliver oss og en brukerskjerm som gjør en elendig jobb med å si fra om noen faktisk kan gjenopplives. Disse valgene viser for alt og alle at Bioware aldri har laget et slikt spill før, noe som er utrolig synd når mye av det andre er så bra.

Anthem

Det stemmer. Jeg har brukt mye plass på å nevne Anthem sine skavanker nå, men det stopper meg ikke fra å vende tilbake til spillet hver kveld. Nå som jeg er i endgame får javelin-draktene og våpnene virkelig blitt interessante, samtidig som at jeg har blitt bedre til å utnytte både dem og partnerene mine sine ferdigheter. Å fly rundt alene i jakt på spesielle events som setter meg opp mot de imponerende titanene eller bare utforske den vakre og mystiske verdenen er greit nok det, men det er noe ekstra spesielt med det å gyve løs på Strongholds og de høyere vanskelighetsgradene med andre spillere. En av grunnene til dette er hvordan egenskapene til de ulike draktene kan kombineres på fantastisk vis både visuelt og styrkemessig. Når Stormen har fryst de titalls skorpionene vet jeg at tiden er inne for å kaste Rangeren min sin granat for å se den tilfredsstillende "Combo"-skriften dukke opp på skjermen og fiendene miste mye mer helse enn de ellers ville gjort. Dette, kombinert med jakten på de mer spennende Masterworks og Legendary våpnene og utstyret, oppfyller superheltfantasien min hver kveld. Har du drømt å være Tony Stark i Avengers-filmene er dette det nærmeste du kommer. Du må bare være forberedt på å måtte tåle en del mindre moro greier mellom slagene.

Anthem

Anthem er ikke et spill for alle. Dette er et spill noen vil elske mens andre vil nærmest hate. Ikke gå inn med forventninger om å få klassisk Bioware, for da vil du bli skuffet på de fleste områder. Om du derimot går inn med et ønske om å jakte på mer spennende loot i verden litt utenom det vanlige ikledd en drakt som nærmest er definisjonen på power-fantasi vil du få godt over tjue timer med underholdning. Ja, både gameplayet og fiendene er ikke så variert som jeg hadde håpet, men slutten gjør det klart at Bioware har planer om å fikse dette i utvidelsene, så du kan forvente at disse problemene minskes litt om kort tid. Spørsmålet om man skal være nødt til å vente i flere uker etter lansering for å se et spill leve opp til sitt potensiale er en gigantisk artikkel i seg selv, men du kan være trygg på at jeg vil vende tilbake de neste ukene i alle fall. Kjernen i Anthem er nemlig utrolig fengende, og tankene går tilbake til starten på Destiny og Diablo III. Det skal ikke mange endringer til for å gjøre Anthem til et spill jeg vil vende tilbake til i måneder om ikke år, for dette er noe bra som kan bli fantastisk.

View comments
07 Gamereactor Norge
7 / 10
+
Vakker grafikk, Gode kontroller, Interessant og velspilte figurer, Kule ferdigheter,
-
Monotont gameplay, En rekke irriterende designvalg, Flere tekniske problemer
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

AnthemScore

Anthem

ANMELDELSE. Skrevet av Eirik Hyldbakk Furu

De grunnleggende delene av Bioware sitt storspill er så ekstremt gode at det er synd tekniske svakheter og merkelige designvalg vil gjøre at mange hopper av tidlig.

Anthem-produsent forlater Bioware

Anthem-produsent forlater Bioware

NYHET. Skrevet av Eirik Hyldbakk Furu

Om du ser på rulleteksten i Anthem er det ganske tydelig at Bioware langt fra er de samme folkene som da Mass Effect 2 kom ut, og nå forsvinner et annet relativt velkjent...

Loading next content