Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Startsiden
anmeldelser
Assassin's Creed II

Assassin's Creed II

Ordet "renessanse" kommer fra det italienske ordet rinascimento som betyr gjenfødelse, noe som er svært forenelig med mine forhåpninger for oppfølgeren til det vakre - men akk, så uferdige - Assassin's Creed.

Du ser på

Preview 10s
Next 10s
Annonser

I Assassin's Creed II er leiemorderen Altaïr byttet ut med adelssønnen Ezio Auditore da Firenze i renessansens Italia, hvor han jakter på de ansvarlige bak konspirasjonen som førte til henrettelsen av hans far og brødre. Med et utvidet kampsystem, enorme byer, mer variasjon i oppdragene og en historie som i større grad fokuserer på hovedpersonen Ezio, er alt duket for at Ubisoft Montreal skal fikse opp i forgjengerens åpenbare svakheter.

Vi befinner oss altså i 1400-tallets Italia, og i løpet av spillets gang får vi besøke et knippe forkjellige renessansebyer i landet, blant annet Firenze, en by jeg selv har besøkt to ganger i det virkelige liv. Det var utrolig morsomt å kunne kjenne seg igjen i flere av byens mer populære turistfeller, og det er tydelig at Ubisoft har lagt enormt mye ressurser i research om tidsepoken. Noe de ikke har tenkt å la deg glemme, heller.

For hver eneste gang du besøker et område, popper muligheten til å lese historiske fakta opp, og hver bidige person i spillet har en eller annen historisk betydning man kan velge å lese om i menybildet. For all del - ekstrainformasjon er kult nok det, og det gjør ikke noe at personene til tider har rot i virkeligheten, men det hele føles litt krampeaktig, og det virker som om utviklerne er livredde for at dyrekjøpt research skal gå til spille. Faren for å kjøre seg fast i historien er høy når man hele tiden skal forholde seg til faktiske hendelser og personer. Ettersom deler av handlingen i spillet åpenbart baserer seg på ren fiksjon, kunne man heller tatt den helt ut og fokusert på å lage en underholdende historie fremfor å binde seg i øst og vest.

Akkurat som Altaïr er Ezios foretrukne reiserute via byens mange hustak fremfor de folkerike gatene, og det definitive høydepunktet fra det første spillet, klatremotoren, er nok en gang i sentrum. Siden sist har dog spill som Batman: Arkham Asylum og Uncharted 2: Among Thieves hevet lista for denne mekanikken betraktelig, og det gjør at Assassin's Creed IIs mest sentrale spillbarhetselement virker noe utdatert og unøyaktig i forhold til standarden vi nå er vant til.

Men misforstå meg rett: Når det først glir, er det en sann fryd å sprette fra tak til tak, henge seg i en blomsterpotte som på hendig vis svinger deg rundt et hjørne, for så å elegant lande på en takbjelke og fortsette ut av syne for en hver illsint soldat som måtte være dum nok til å prøve å ta deg igjen. Men på sitt verste er Ezio den største klossmajoren i verden, og når han ikke ufrivillg kaster seg i døden fra høye bygninger, nekter han å slippe taket på en eller annen brønn eller parkbenk han har bestemt seg for å henge fast i mens 20 soldater hugger løs på ham med det de har av skarpe gjenstander.

Kampsystemet er derimot svært godt utbedret, og når Ezio endelig har funnet det for godt å slippe nevnte brønn, kan han avvæpne soldater han kontrer med bare hendene, og kan i tillegg plukke opp våpnene deres og bruke dem til å utføre helt egne angrep. Det er fremdeles mulig å banke 20 soldater i strekk ved å stå stille og vente på at de skal angripe, for så å kontre og dermed drepe dem, men det forbedrede kampsystemet gjør at man kan lage rene voldsballetten om man bare gidder å gå inn for det. Jeg skal innrømme at jeg likevel etter hvert i spillet sluttet å rømme områdene etter historierelaterte drap, fordi det var lettere å slakte alle enn å stikke av, men det tar seg i det minste bra ut.

Hoveddrapene, om jeg kan kalle dem det, omhandler personene som står bak den tidligere nevnte konspirasjonen, og det kreves litt ekstra forarbeid før man får lov til å kaste seg over dem. Forarbeidet består som oftest i å bli med en eller annen kontakt rundt på rekognisering, stjele en forkledning eller lignende tiltak som lar deg komme nær innpå målet ditt. Disse fungerer greit til å bygge opp forventningene dine, selv om selve gjennomførelsen av drapet altfor ofte kommer etter en nesten komisk jakt, hvor man med massevis av soldater jagende bak seg løper etter en panisk adelsmann som lirer av seg et par innleste strofer i ny og ne. Det slo meg flere ganger i løpet av spillet at Benny Hill-låta Yakity Sax hadde vært perfekt i disse sekvensene.

Disse hoveddrapene var det jeg likte definitivt best i det første Assassin's Creed, men jeg oppnådde rett og slett ikke den samme tilfredsstillelsen i etterfølgeren. For det første er det altfor mange av dem, og det blir brukt betraktelig mindre tid på å bli kjent med offeret før det hele er over. For det andre tilfører de sjelden historien noe særlig, annet enn at man i beste fall får utdelt et nytt mål.

I det forrige spillet hadde de korte dialogene man hadde med de døende ofrene betydelig å si for hvordan man tolket handlingen, og for hvert drap ble det klarere og klarere at noe skurret. I Assassin's Creed II lirer de stort sett bare av seg et par standard slemmingstrofer før Ezio gir dem et kort ord for dagen på italiensk.

Og stemmeskuespillet er kanskje det svakeste kortet i Assassin's Creed II. Ezio selv er helt ok, og flere av de sentrale skuespillerne leverer høyst overkommelige rolletolkninger, men de har alle helt forskjellige ideer om nøyaktig hvor gebrokken engelsk man skal ha. Mens noen snakker stereotypisk Mario-engelsk, foretrekker andre mafia-varianten fra Sopranos. Noen snakker i tillegg som Niko Bellic fra Grand Theft Auto IV, selv om han er ment å komme fra Øst-Europa. Det var likevel et forfriskende løft fra cockney-engelsken fra vaktene i eneren.

Det kanskje største ankepunktet publikum hadde med det forrige spillet var den manglende variasjonen i både hoved- og sideoppdrag. Ubisoft har slått på stortromma og tredoblet antall oppdragskategorier, og for hoveddelen gjør det definitivt susen. Jeg synes likevel at sideoppdragene er like uinteressante som før, selv om det sannelig er flere av dem. Det er ikke særlig attraktivt å oppsøke statister uten navn for gjøre en oppgave som allerede er definert av et ikon på kartet. Det er ingen handling knyttet til oppdragene, og det er tydelig at bare et absolutt minimum av energi er lagt i innholdet. Her er det kvantitet over kvalitet i et misforstått forsøk på å mette et publikum som hungret etter mer å gjøre i forgjengeren.

Jeg kan fortsette denne anmeldelsen i det uendelige. Ved siden av meg har jeg et notatdokument langt som et vondt år, og det er ubeskrivelig vanskelig å luke bort ting for å holde tekstlengden innenfor rimelighetens grenser. Det gjennomgående temaet er uansett at forhåpningene mine har ganske konsekvent ligget et lite hakk over hva jeg har fått servert i spillet, og selv om det på ingen måter kan kalles et dårlig spill, skuffer det til stadighet - selv om det bare er bitte litt. Det likevel er en veldig sterk syver, så det er sagt.

Assassin's Creed II er så og si alt Assassin's Creed burde vært - i 2007. I 2009 har vi spill som Uncharted 2, Batman: Arkham Asylum og Grand Theft Auto IV: Episodes from Liberty City, spill som alle har hevet lista betraktelig for elementene Assassin's Creed II byr på. Det virker rett og slett som om Ubisoft Montreal har siktet for lavt denne gangen, eller i alle fall glemt å oppdatere målene sine i takt med utviklingen.

Assassin's Creed II når nesten opp til årets nevnte stortitler, og jeg kan trygt anbefale det til alle som setter pris på kombinasjonen av store og åpne verdener, historie, enkle kamper, plattformelementer og sniking. Men forvent ingen revolusjon på noen av områdene, bare et temmelig godt håndverk som nesten befinner seg i årets toppsjikt. Nesten.

Assassin's Creed II
Assassin's Creed II
Assassin's Creed II
Assassin's Creed II
Assassin's Creed II
Assassin's Creed II
Assassin's Creed II
Assassin's Creed II
Assassin's Creed II
Assassin's Creed II
Assassin's Creed II
Assassin's Creed II
Assassin's Creed II
Assassin's Creed II
Assassin's Creed II
Assassin's Creed II
Assassin's Creed II
Assassin's Creed II
Assassin's Creed II
Assassin's Creed II
Assassin's Creed II

Du ser på

Preview 10s
Next 10s
Annonser
07 Gamereactor Norge
7 / 10
+
Enorme og vakre områder, forbedret kampsystem, mange timers spilletid
-
Svakt stemmeskuespill, kjedelige sideoppdrag, anonymt persongalleri, tannløs historie
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

En annens mening

Det tar ikke en gang fem minutter før Ubisoft har gjenopplivet stemningen, spenningen og ikke minst fascinasjonen for spilluniverset jeg motvillig måtte forlate i slutten av 2007. Den til de grader repeterende oppdragstrukturen i forgjengeren er erstattet med variasjon, mer meningsfylte oppdrag og stadige overraskelser i form av nye typer oppgaver.

Kampsystemet sliter ennå litt, løpe-og-klatreelementet kunne godt vært en anelse mer flytende, og sideoppdragene mangler kontekst, men det oppveies helt av en fantastisk atmosfære, elegant innfletting av ekte historie i handlingen, og ikke minst spillets evne til å konstant pirke i nysgjerrigheten min.

En fascinerende historie om snikmordernes kamp mot tempelridderne, og den Matrix-lignende dualiteten i handlingen får meg konstant til å sette spørsmålstegn ved hva som er virkelighet og hva som er fantasi.

_Michael Bregnbak, 9/10

Medlemsanmeldelser

  • onkelcleo
    Assassins Creed 2 - Hva dine evner til å knuse et vindu med en Xbox-kontroll sier om deg. I nok et desperat forsøk på komisk gull skriver jeg hva... 5/10
  • Glorfindel
    Jeg har tidligere skrevet om mitt første møte med Assassins Creed serien og til nå anmeldt to av spillene. Jeg snudde hele serien på hodet og... 9/10
  • Kristiano
    Jeg hadde det ganske vanskelig å forstå spillet i starten. Er det Desmond du styrer så drømmer du om Ezio? Er du Ezio som ser fremover i tiden?... 9/10
  • Pomba
    Å elske noe er for meg et veldig sterkt uttrykk. For «Assassin's Creed 2» holder det så vidt. Du vet den følelsen av å være på skole eller... 9/10
  • PacSackBoy
    Jeg, Ezio Auditore Da Firenze, løper over hustakene i Venezia. Solen steiker og jeg stikker de skjulte knivene mine inn i enhver vakt som jeg kommer... 8/10
  • sea emperor
    spillet er veldig bra, ærlig talt så er det helt utrolig. bra grafikk, stor lekeplass, plenty med ekstra oppdrag, som race, assassins tombs,... 8/10
  • gilliankrueger
    Italia, slutten av femten hundre tallet. Verden er et sted i endring. Etter middelalderens kulturelle undertrykking prøver man å finne menneskets... 9/10