Jeg ser at jeg ikke akkurat er midt i målgruppa for dette spillet allerede fra første sekund. Derfor innkalte jeg samboer og en niese for å rocke løs i Band Hero. Det ble rocking i ordets løseste forstand, for Band Hero er som en tannløs og kommersiell versjon av Guitar Hero-spillene, helt uten særpreg og sjarm.
Idet jeg hører samboeren forsøke å synge en grusom Evanescence-låt, får jeg plutselig et bilde i hodet mitt. Guitar Hero er på fest. Han litt tøffe langhåra fyren, som liker tung musikk og kler seg som en rocker. Han er litt sær, men de fleste liker han. Respekterer han. Han sitter i sofaen og fleiper og vitser og drikker øl. Også Singstar er på festen, en blond dame som liker mote og Sex & Singelliv. Hun drikker søt rusbrus og danser og synger med til popmusikken på anlegget.
To flotte folk fra to forskjellige verdener, men etter litt for mange øl viskes grensene ut, og før de vet ordet av de er de i hverandres armer. Det ender som det må, med klåing og klining og hjem til den ene. Og vips, Band Hero er født. Det uønskede barnet.
Band Hero er en fusjon av Singstar og Guitar Hero. Det er ikke til å stikke under en stol at den store majoriteten av Singstar-fansen er jenter. Det er en grunn til at det er Singstar: Take That som står i butikken, og ikke Singstar: Metallica. Er det en jente med når man er en gruppe som skal spille Guitar Hero eller Rock Band, er sjansen stor for at hun blir forvist til mikrofonen. De liker og synge, og derfor er Band Hero spesialtilpasset disse.
Spillmessig er nemlig dette det samme som Guitar Hero 5. Uten den tøffe holdningen til rockespillet. Nå har ikke holdningen vært så veldig tøff siden Guitar Hero II da, mer parodiaktig og tegnefilmlignende, men det har i hvertfall handlet om rock, og tatt rockeklisjeene på alvor.
I Band Hero handler det ikke lenger om rock. Det handler om å synge Taylor Swift-låter på en scene i et supermarked. Med Cola-automater godt synlig i skjermbildet. Det handler om å gi de velkjente figurene fra Guitar Hero-spillene en ekstreme makeover med pastellfargede scene-klær og litt sminke. Det handler om å selge ut hele det originale konseptet for å gjøre det mest mulig attraktivt for flest mulig mennesker. Trygt og tannløst.
For som påpekt ovenfor, det er nesten helt likt Guitar Hero 5. Bare mer rosa og lilla og smakløst. I tillegg har det fått en ny modus som fungerer som en ren karaokebar. Her ruller teksten oppover på skjermen og farges i takt med vokalen slik at du kan skråle med av hjertens lyst uten å forsøke å treffe tonene. Har du mikrofoner nok kan du ha med deg tre venner, og da burde vel vorspielet være reddet.
Også låtutvalget er en blanding av Singstar og Guitar Hero. Det vil si, de dårligste sangene i Guitar Hero. Band Hero ønsker at du skal synge med låter fra blant annet Jackson 5, Marvin Gaye, Maroon 5, Lily Allen, Spice Girls og Village People. Det er låter som er morsomme å synge på fest etter et par øl, men forferdelig kjedelig å spille på de fleste instrumenter. Låter du ikke får lyst til å rocke løs til, men som bare blir et pliktløp å spille for å backe opp vokalisten i bandet ditt. Og i tillegg er det ikke alle låtene som har skikkelig gitar, så står du med denne rundt halsen risikerer du å spille både synth og fiolin i enkelte sanger.
Det hjelper heller ikke at Activision leker moralens vokter og har sensurert en rekke låter i spillet for at de ikke skal støte foreldre. Det må i så fall være snakk om superkristne overhysteriske foreldre. I tekstlinjen fra American Pie synger vi "and the good old boys were drinking --- and rye" i Band Hero. Det er faktisk ordet "whisky" som Activision har ansett som for sterk kost i spillet. I Honky Tonk Woman synger Rolling Stones at "She tried to take me upstairs for a ---". Her er det ordet "ride" som har fått gjennomgå. Jeg skjønner at man vil være litt restriktive på ord som "fuck" for å holde aldersgrensen nede, men "ride"? "Whisky"? Denne sensuren er rett og slett bare en kvalmende og hysterisk feilslått moralsk pekefinger.
I tillegg til de mer kjente låtene er spillet stappet med ukjent amerikansk poprock. Sikkert populært blant middelklasseungdommen der borte, men helt ukjent for mitt testpanel. Traurige låter som burde vært byttet ut i den europeiske utgaven av spillet.
Noe som faktisk er bedre i Band Hero er det medfølgende trommesettet i det komplette settet. Disse er av merkbart bedre kvalitet enn de som følger med i Guitar Hero 5 og World Tour, og føles bedre å spille på. Men neppe verdt den store investeringen det er for hele instrumentpakka, da ville jeg heller ventet til spillet kommer på salg eller instrumentene lanseres løst.
Men hva så med mitt testpanel? Min niese var ikke imponert. over Band Hero Nå skal det sies at hun har vært på Metallica-konsert og spiller gitar selv, men etter noen timer vendte hun kjapt tilbake til Guitar Hero som, ifølge henne, har hakket tøffere låter. Og samboeren min var heller ikke overveldet.
Mye av problemet med Band Hero er at mens Guitar Hero og Rock Band er spill laget av og for folk som er interessert i rock, Uavhengig av om de er jenter eller gutter, gamle eller unge, så er Band Hero et spill laget for en målgruppe som egentlig ikke er interessert i musikk men som Activision vil overbevise likevel. Det er et krampaktig forsøk på å utvide musikkspillsjangeren ved å vanne ut et spillkonsept for å omfavne flest mulig i stedet for å lage et spill som er så bra og givende at folk aktivt vil oppsøke det.
Det er som P4s musikkpolitikk: Et spill som ikke er interessert i å formidle en fet musikkopplevelse men bare vil bli spilt av flest mulig.