Bangai-O Spirits

Jeg anså meg selv som hardcore en gang. Jeg kunne spille gjennom Delta på Commodore 64 uten juksekoder. Jeg rundet Wizball minst to ganger i året. Jeg elsket skytespill, de raske reaksjonene, mønstrene til fiendene, logikken bak grafikken, stiene man måtte lære seg, bossene man måtte overliste og romskipene man måtte bygge ut.

Men når jeg spiller Bangai-O Spirits føler jeg meg gammel. Utdatert og treg. Det er lenge siden jeg har spilt et spill der jeg har vært nær ved å gi opp under spillets tutorial. Det tok meg over en time å klare et av brettene i tutorial-delen, og jeg måtte spille gjennom hele opplæringsdelen flere ganger, før jeg klarte å tilnærme meg en forståelse av spillets åtte våpen og kombinasjoner. Bangai-O Spirits er et nådeløst spill for kresne spillere.

Bangai-O Spirits er basert på Treasures klassiske skytespill på Dreamcast og Nintendo 64, et frenetisk skytespill der en flyvende kriger bekjempet enorme mengder fiender på skjermen samtidig ved hjelp av raketter og andre våpen. Et klassisk Treasure-spill med andre ord, og har du aldri hørt om den japanske spillutvikleren Treasure anbefaler jeg deg en kjapp tur på Wikipedia. Utvikleren har mer eller mindre perfeksjonert skytespill, hevet de til et høyere og mer avansert nivå enn tidligere. Det er noe estetisk vakkert rundt Treasures evne til å gjøre skytespill om til en vakker kuleballett, en romantisk dans mellom romskip og roboter - kunst om du vil.

Som i forgjengeren styrer du en flyvende mekanisk kriger i Bangai-O Spirits som skal bekjempe noen fiender på hvert nivå. Og det var det, noen historie kan du glemme. Dette er et skytespill som vet at det er et skytespill, ikke en episk romopera med lange filmsekvenser og masse dialog.

Man kan bevege krigeren sin i alle fire retninger, og bruke fire forskjellige våpen. Disse er varierte, for eksempel et sverd som kan parere raketter og drepe fiender, kuler som spretter fra veggene, varmesøkende missiler, en kølle som slenger fiender veggimellom. I tillegg har man såkalte EX-angrep, voldsomme superangrep som rammer flere fiender samtidig, som for eksempel hundre varmesøkende gigantiske raketter som fyller opp skjermen, eller frysing av alle fiender og skudd i noen sekunder.

Variasjonen er stor, og ettersom man kun kan ha med fire våpen til et nivå må man velge taktikk basert på hvilke våpen man tar med seg. For å kaste enda et taktisk element inn i likningen kan enkelte våpen kombineres til nye våpen.

Spillet byr på 160 forskjellige nivåer som alle har sin egen utfordring, og det er her Treasure viser hvorfor de er et nivå over konkurrentene når det gjelder denne typen spill. Brettene som følger med er nemlig en fryd å mestre. Oppgavene er varierte, og det er rett og slett en utrolig glede å hoppe inn i et nytt nivå som må mestres på en helt annen måte enn forrige brett. Det er lekent, moro og tullete samtidig som det er beinhardt og dødsseriøst.

Bangai-O Spirits har sine tekniske svakheter. Mengden informasjon som presses inn på den lille skjermen er i overkant mye til tider, og jeg kunne ønske meg en større og mer detaljert skjerm. Ting hakker hvis det er ekstreme mengder action på skjermen, men dette føles mer som en naturlig sakte-film funksjon enn en bug. Og ingenting av dette plager meg nevneverdig når jeg spiller.

For når man mestrer et nytt nivå er dette glemt. Når du blir kastet fra et heseblesende nivå der du har smuttet mellom kuler i flere minutter til et nivå der du må vri hjernen din for å finne en logisk løsning, fryder du deg bare over utfordringen.

Dette er hardcore action som bare Treasure kan. Når jeg etter flere dager med vill action føler jeg mestrer min lille figur og alle hans våpen, finner jeg en ny dimensjon i spillet. En "jukse"-funksjon som lar meg justere tiden i spillet slik at jeg kan lage perfekte filmer av meg selv som mestrer brett. Samt en omfattende nivådesigner som lar meg lage mine egne nivåer og dele dem med andre. Med lyd.

Du hørte riktig, nye niver kan overføres til andre Bangai-O Spillere ved hjelp av lyd. Lyden kommer fra din DS og tas opp av kompisen din sin DS, og dermed blir nivået overført. Kanskje unødvendig, tenker du, ettersom man bare kunne brukt wi-fi, men det er noe herlig fysisk ekte ved å høre datalyder overføre nivået du har perfeksjonert gjennom flere timers arbeid. Og ikke minst kan man legge lydfila på internett og dermed dele den med hele verden, samt hente ned andres nivåer.

Bangai-O Spirits er et utrolig vanskelig og abstrakt spill å komme inn i. Det er et nådeløst spill som tvinger deg til å lære ved å feile, som oppfordrer deg til å eksperimentere, og som utfordrer deg på alle mulige tenkelige måter fra start til slutt. Og nettopp derfor er dette givende. Jeg trodde min hardcore-tid var forbi, jeg følte meg gammel og utdatert. Men etter en uke med Bangai-O Spirits har jeg klart å vekke en del av meg som var død og begravet. Tar du utfordringen, så vil du kanskje oppdage din indre hardcore-spiller du og. Lykke til.