Big Mutha Truckers

Det er ikke bare flipperspill som kommer fra de legendariske Empire Interactive. De står bak en hel haug av spill og nå skal de prøve seg på en sjanger som man egentlig ikke ser så mye av ... på en PC-en i hvert fall. Spillet har fått navn Big Mutha Truckers (BMT) og ut i fra navnet omhandler dette å kjøre doninger på 18-hjul. De tidligere spillene i denne sjangeren, har som vært veldig dårlige. Spillutviklerne har liksom ikke klart å få til grafikken og gameplayet. Hvorfor skal gudene vite, men nå har Empire Interactive vært så tøffe og sklidd ut på isen. Vi får håpe det går bedre med dem enn det gikk med Bambi. Spillet starter med en intro som virkelig får deg til å dra på gliset og med denne starter moroa. Målet i spillet er å skaffe så mye gronker som mulig på 60 dager, for det har Big Mutha (Momma) bestemt. Med et stygt blikk fra henne, er det bare å dra ut med halen mellom beina og tjene til livets opphold. Eller rettere sagt, kom tilbake tomhendt og bli møtt av Big Mutha i døråpningen med pumphagla rett opp i maska på deg.

Å tjene gronker kan gjøres på mange måter. Således har Empire Interactive gjort spillet veldig annerledes til sammenligning med andre trailerspill. Det hele starter med at du kjøper noen kolli med varer. Så drar du til en by som ser innbydende ut og selger disse med forhåpentligvis "stor" fortjeneste. Deretter kjøper du andre varer som selvsagt har falt i pris og fortsetter så til neste by. Dette er den ene måten pengene tikker inn i en ellers så slunken kasse. De andre alternativene består av å duellere med andre "spesielle" trailersjåfører som skal den samme veien. Du vedder penger på hvem som kommer først til den valgte byen og kjemper med nebb og klør til løpet har gått i din favør... forhåpentligvis!? I hver by kan du finne et kasino. På disse plassene reker det noen rare kraumer, som enten vil gi deg gode råd, eller vil gjøre deg til gjeldsslave for resten av livet. Av og til kommer bartenderen med noen råd som kan være inntektsbringende - hør på han og la pengene komme flagrende inn på kontoen! Er du i et gamblende humør, kan du selvsagt prøve lykken på et pengespill, en såkalt enarmet banditt. Her er det snakk om små summer, men det kan synes på lommeboka om du taper mye. Her gjelder det å slutte mens leken er god. Den siste måten å tjene gronker på, som jeg likte best, er å ødelegge alt som kommer i veien for 18-hjulingen. Dette ligner en god del på bilspillet Destruction Derby, der målet er å smashe alt som kjører på 4 (2) hjul. For hvert smadret kjøretøy får du penger, men vær obs på skadene på doningen. Det koster også å reparere skadene og til tider blir nok overskuddet ved salget spist opp av kostnadene ved å reparere gliset.

Man har også muligheten til oppgradere doningen fra å være en liten "småbil", til virkelig å bli et monster, med både horn, bedre bremser/støtdempere og en skikkelig kufanger i fronten. Å kjøre 18-hjulinger er faen meg ikke enkelt. I perioder er jeg mer på tvers av veibanen enn Peter Solberg er i en 180 graders sving. I begynnelsen går alle opptjente gronker til å fikse skadene på traileren. Et slikt spill uten politi er som Roskilde Festivalen uten musikk. Selvsagt finner man politi og de er virkelige innpåslitne og gjør alt for at du skal havne bak lås og slå. Etter hvert bruker du mer og mer skitne triks på å holde disse grinebiterne unna. Så må jeg heller ikke glemme disse såkalte "Hells Angels". De kan virkelig gjøre livet surt for deg. Klarer en av disse spirrevippene å komme seg opp på hengeren, må du på en eller annen måte vippe han av. For hvis ikke kan du kysse varene dine "goodbye". De hekter av hengeren og du må starte på nytt i en ny by.

På det grafikkmessige, er BMT absolutt fullt på høyde med det man forventer i dag. En ting jeg la merke til var noen klippingfeil i grafikken som kom og gikk i jevne mellomrom. Ikke at disse betydde så mye, men et spill med slike feil beviser at utviklerne gjerne kunne ha brukt litt lenger tid på spillet. Spillet kan til tider bli litt kjedelig fordi landskapet ikke forandrer seg noe særlig. Her går det i samme tralten rute for rute, med andre ord alt for lite variasjon. Så over til noe som hever inntrykket en del og det er de dødsråe musikksporene. Her finner du låter som "Born to be wild", "Smoke on the water" og andre herlige klassikere. Måten musikken er lagt opp ligner mye på GTA 3, hvor du har en hel haug med radiokanaler å velge imellom. Musikken skapte en god stemning og man hadde til tider følelsen av å være "King of the road". Man har også klart å skaffe gode stemmegivere som gjør BMT en smule humoristisk. Her har Empire Interactive gjort en god jobb.

Skal man kjøpe spillet eller skal man la være? That’s the big question! Selv med noen klippingfeil og litt liten variasjon i grafikken, er spillet bra. Jeg ble hektet fra første stund og det ble noen sene nattetimer med kjøring i en ellers så amerikansk-inspirert natur. Dette gjør at jeg anbefaler deg å arbeide ekstra noen timer for så å gå til nærmeste forhandler å kjøpe BMT, for spillet er definitivt verdt pengene.