Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Startsiden
anmeldelser
Bioshock

Bioshock

Et av årets viktigste spill er rett rundt hjørnet, og Gamereactor har tatt turen gjennom undervannsbyen Rapture for å teste det. Les alt i vår store anmeldelse!

Du ser på

Preview 10s
Next 10s
Annonse

Jeg har ikke før tømt et magasin mot Raptures mest fryktede innbygger før jeg angrer bittert. Big Daddy snur seg sakte før han slipper luften ut av et par ventiler på dykkerdrakten sin, og kommer noen skritt nærmere med de enorme blyskoene sine. Jeg prøver meg med en av mine nyfunne plasmider, men selv med støt gjennom hele kroppen fortsetter han ufortrødent mot meg, og med ett begynner han å løpe. Få sekunder senere kjenner jeg hans gigantiske vekt på det knakende tregulvet, etterfulgt av slaget som sender meg rutsjende nedover gulvet. Jeg prøver å komme meg på bena og gjøre motstand, men på dette tidspunktet svinger han elegant sitt påmonterte bord, og mine siste sekunder tilbringes liggende på bakken i fortumlet tilstand, mens dykkeren og hans lille pike fortsetter lenger inn i undervannsbyen.

Det er ikke vanskelig å bli grepet av Bioshock. Fra det øyeblikk du styrter ned med et passasjerfly i havet, kjemper deg gjennom vrakdeler og brennende diesel til du bestiger det mystiske fyrtårnet og tar heisen ned i dypet, er du som trollbundet. Rapture er en utopi i total forfall. Verdens førende eller mest kontroversielle filosofer, vitenskapsmenn, lærere og forretningsmenn er alle samlet på ett sted, i en by, et undervannsparadis der det forskes på genmanipulering og sykdomsbekjempelse. Der kapitalismen dyrkes i sin reneste form og du er din egen lykkes smed.

Lykken er noe vanskelig å få øye på der du trør dine første skritt inn i den enorme byen. Innbyggerne er triste plasmide-vrak, fylt til randen med genmodifisert materiale og et hissig temperament. De er utilregnelige, ubehagelige og vil gjøre alt for å stoppe deg. Allerede fra det øyeblikket du går ut av heisen oppfordres du via en sprakende radio til å finne ett eller annet våpen, ettersom Rapture ikke har tenkt til å legge ut noen rød løper for deg. Og når du senere treffer på din første Big Daddy, er du helt sikker på at det skal et mindre mirakel til før du noensinne ser overflaten igjen.

Bioshocks våpen og plasmider har det blitt skrevet utallige spalter om i de siste måneders beta-tester, og det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor. Våpnene er i seg selv ganske ordinære, modifiserte utgaver av alt fra velkjente pistoler til maskingeværer, hagler og flammekastere, men når de kombineres med spillets plasmider viser Irrationals siste spill virkelig frem sine mange fasetter. Lett som ingenting kan du flambere dine fiender med Incinerate, noe som får dem til å løpe skrikende rundt i sirkler mens du stille og rolig kan fylle dem med bly fra pistolen din. Du har også muligheten for å bruke Winter Blast og dermed fryse en Slicer fast på stedet. Deretter kan to eller tre velplasserte skudd med hagla få ham til å få i tusen biter. Er slike angrep ikke for deg, kan du bevæpne deg med Decoy, et hologram av en tilfeldig innbygger som så blir fiendenes fokuspunkt. Å anmelde Bioshock hos 2K Games omringet av flere andre anmeldere gav meg virkelig et innblikk i hvor fasettert spillet faktisk er og hvor mange måter det kan spilles på.

Etter hvert som du beveger deg lenger og lenger inn og ned i Rapture, treffer du selvfølgelig på spillets ikoniske dykker Big Daddy. Han gjør deg ingenting så lenge du ikke angriper ham eller hans lille pike, men når du skal bruke pikenes innsamlede Adam (genmodifisert materiale), kommer du på ett eller annet tidspunkt til å krysse klinger med ham. Kampene med de forskjellige Big Daddyene er utvilsomt Bioshocks største fordel, og de gir deg muligheten for å bruke alt fra oppstilte, bevegelsesfølsomme maskingeværer til plasmider og våpen.

Det lyktes meg å hacke et par maskingeværer og lure en Big Daddy med meg dit, der han skånselsløst ble skutt mens jeg forberedte neste del av planen min. Da han hadde gjort kort prosess med geværene, tente jeg på dammen av diesel han stod i, og stilte meg så foran et sikkerhetskamera. Dette fikk systemet til å tilkalle en rekke flygende droner som så via en annen av mine plasmider fikk beskjed om utelukkende å se på Big Daddy som en sikkerhetsrisiko. Imens sendte jeg salve etter salve fra hagla mi inn i ryggen på ham, og snart måtte han kapitulere og kysse gulvplankene. Det er vanskelig å gjengi presist hvor fantastisk Bioshocks kamper er og hvordan de gripes an, men de er utvilsomt spillets største forte.

Det som også er vanskelig å ikke nevne, er spillets grafikk og lyd. Rent teknisk er Bioshock kanskje ikke like pent som Gears of War, men det designmessige, altså bruken av Art Deco-stil, er så gjennomført at Rapture nesten glitrer ustanselig. Slitte neonreklamer blandes med små fosser og gulvmosaikk til ett av de peneste spilluniverser noensinne, og etter hvert som du besøker stedets botaniske hage, havnefronten og ikke minst butikkene, forundres du hele tiden over hvor suverent alt er laget. Lyden er også et kapittel for seg selv. Stemmene er spilt inn med stor forståelse for manuskriptet og dets nyanser, musikken er glimrende og blander både lyden av knitrende 78-plater med tunge strykere og kor med Big Daddys blysko på knakende gulvplanker og avfyrte geværer. Skal det settes fingre på noe, må det være kommentarene som til tross for at de er mange har en tendens til å repeteres igjen og igjen av de forskjellige fiendene, noe som er en smule irriterende og illusjonsbrytende.

Plottmessig er Bioshock også en god og fyldig rett. Flystyrtet i begynnelsen er alt annet enn en tilfeldighet, og mens du kjemper deg opp gjennom Rapture i jakten på dets grunnlegger Ryan, går det opp for deg at tingene slett ikke er så svarte og hvite som de først så ut til. Historien serveres naturligvis i bruddstykker, og samler du ikke de forskjellige innspilte kassettene som ligger spredt rundt i byen kan plottet nok virke en anelse tynt. Det helles likevel ekstra bensin på bålet rundt halvveis ut i spillet, og når du etter 13-14 timer endelig står ansikt til ansikt med en erkefiende har Bioshock snudd 180 grader med et hav av overraskelser og plottdreiinger.

Når spillet, med alle superlativene jeg så sjenerøst har gitt det, likevel ikke får 10-tallet, skyldes det at Irrational ifølge meg har gjort et par mindre brølere. For det første går det ikke lenge før du som en annen løpegutt sendes fra den ene enden av Rapture til den andre for å finne x antall av en slags ting og y antall av andre. Historiemessig går det helt greit, men det er kjedelig og ensformig å gjennomsøke rom for rom etter tingene man mangler, alt mens fiendene med jevne mellomrom angriper deg. Det virker som om det er for mye backtracking og dermed noen dødperioder. At sluttkapittelet også starter med et eskorteoppdrag er heller ikke en utbetinget suksess. Denne delen lider, som de fleste av sitt slag, av en irriterende kunstig intelligens som enten gjør akkurat det den vil eller i stedet gjemmer seg rett foran deg slik at du ikke kommer deg frem til fiendene før de for lengst har kverka den du skal passe på. Det er ikke alarmerende dårlig, men dette er utvilsomt det stedet jeg startet forfra flest ganger og langsomt begynte å miste tålmodigheten min.

Bioshock er likevel alt annet enn dårlig. Ken Levine og folkene hos Irrational har kanskje ikke laget et banebrytende FPS-spill, og det finnes ikke spor av et ordentlig RPG-element i koden, men som en heseblesende shooter er Bioshock både nådeløst og stort. Bare med vanskelighetsgraden medium vil du dø atskillige ganger uten å ha gjort de store feilene, men det skyldes utelukkende en velfungerende kunstig intelligens hos dine fiender, og dine manglende evne til å utnytte hele arsenalet av våpen optimalt. Spillet er fremragende, og med et par små endringer kunne jeg saktens se meg nødt til å bruke to tall i stedet for ett enkelt. Gjør deg selv den tjenesten det er å oppleve Bioshock; spillet vil gjøre et uslettelig inntrykk på det, det er det ingen tvil om.

Bioshock
Bioshock
Bioshock
Bioshock
Bioshock
Bioshock
Bioshock
Bioshock
Bioshock
Bioshock
Bioshock
Bioshock
Bioshock
Bioshock
Bioshock
Bioshock
Bioshock
Bioshock
Bioshock
Bioshock
Bioshock
Bioshock
Bioshock
09 Gamereactor Norge
9 / 10
+
God kontroll. Fete våpen og plasmider. Flott grafikk, fremragende design. Velfortalt historie.
-
Frem-og-tilbake-opplegget, eskorteoppdraget, stemmegjentakelsene.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Medlemsanmeldelser

  • Solmyr Raven
    I det ene sekundet sitter jeg i et lukseriøst fly med en sigarett mellom fingrene, men plutselig ligger jeg i sjøen omringet av flammer. Flyet... 10/10
  • Venom140
    Bioshock som er produsert i 2007 og laget av 2K Boston og 2K Austarlia ble fort en suksess etter utslipp i august 2007. Det var et helt nytt konsept... 9/10
  • Benamin95
    Dette får jeg si er et av mine beste spill. Dette har en sykt bra historie og er et veldig veldig skummelt spill (mener jeg :D) Dette anbefales men... 9/10
  • Predator
    BioShock er et skremmende og underholdende spill satt i en by under havet. Men er dette noe helt spesielt innen sjangeren? Tittel: BioShock Format:... 9/10
  • A to the H
    "Bioshock" kom ut med et jafs. Spillet direkte fortærte de andre konkurrentene for tittelen ''Game of the year''. Spillet skulle være... 8/10
  • Dead Gamer
    Bioshock er et spill som prøver å få den ensporede FPS sjangeren på nye veier med et episk konsept, RPG elementer og en skummel atmosfære.... 8/10
  • 69 Big boss 69
    Bioshock Jeg løper bortover en mørk gang. Ørene mine blir fylt med mine egne fot skritt og vanndrypp. En lang og mørk trapp står rett foran... 9/10