Blair Witch vol. 2: The Legend of Coffin Rock

Blair Witch filmen delte folk i 2 leire: de, som likte den, og de, som hatet den. Nå har man da prævd å konvertere temaet til spillverdenen. I Blair Witch trilogien har vi nå kommet til 2æeren - et actionspill - fra Human Head Studios. Men den skumle stemningen mangler. Og så er det alt for, alt for kort.

Spillet er basert på grafikkmotoren fra Nocturne, hvilket er et problem i seg selv. Men mer om dette senere. Historien legger faktisk opp til en god græsseropplevelse, og jeg gledet meg til, at mine nakkehår skulle få litt motion, men det falt gradvis til jorden, jo lengere jeg kom inn i spillet.

Det starter så bra
Blair Witch vol. 2 starter med, at en soldat i 1880 våkner opp på jorden kledd i en Nordstatsuniform fra Den Amerikanske Borgerkrigen. Han har totalt hukommelsestap og kan ikke engang huske sitt eget navn. Han blir funnet av den lille jenta Robin Weaver, som tar ham med tilbake til sin bestemor og gir ham navnet Lazarus, tatt fra Biblen - dere vet vel, ham som stod opp fra de dæde. Her blir han passet og pleiet. Da han våkner opp igjen, har den lille jenta forsvunnet i den stygge skogen som omgir stedet. Bestemoren ber ham iherdig om å finne den lille jenta, og han går med på dette, da han mener, at hun er den eneste, som kan hjelpe ham med å finne ut av, hvem han selv er.

Det blir værre
Handlingen foregår parallelt på 2 tidsplaner samtidigt. Det ene æjeblikket foregår spillet i ``nåtiden`` (1880ætallet), det neste æyeblikket har Lazarus fått en blackout, og handlingen flyttes til tiden under Den Amerikanske Borgerkrigen i 1863, hvor Nordstatsoffiseren Lazarus og noen andre soldater ble sendt ut for å utrydde noen særstatssoldater i skogene. Selve styringen av Lazarus er egentlig veldig simpel men samtidig veldig dårlig. Man ser ham fra 3. persons perspektiv, og handlingen skifter hele tiden mellom mellomsekvenser (som er alt for lange og mange ganger direkte kjedelige), og action, hvor man styrer Lazarus og bl.a. kjemper med pistol, sverd, et kors og andre ting. Dette er et spill, hvor man konstant sitter å saver, siden man lett kan dæ.

Null skrekk
De enkelte personers stemmer er egentlig rimelige, og bidrar til stemningen. Og noen av lydeffektene kan også være litt ekle. Det stærste problemet er selve grafikkmotoren. Den er håplæst gammeldags. Spillesken forteller, at dette er et spill, som kombinerer eventyr med rask action. Men der vil jeg bare si: spis bræd til! Action-elementet ædelegges totalt av den elendige styringen av Lazarus. Man kan ikke effektivt styre hovedpersonen, når han er i problemer, og har bruk for å kunne bevege seg vekk fra faren kjappt. Og så vidt jeg vet, har man aldri kunnet skyte en ånd med en vanlig pistol!

Selve AIæ en har også seriæse problemer. Et sted skal man gjære ett balhold mot noen Særstatssoldater. Fint nok, men dine medsoldater er virkelig dumme. For det færste er de elendige til å treffe, og for det andre reagerer de alt annet enn logisk. Grafisk sett lever ikke spillet opp til dagens standard, selv ikke med 3DÞn slått på. Videre er det alt for, alt for kort, og selve slutten er totalt lam i forhold til, hva det legges opp til.

Konklusjon
Dette discountspillet klarer ganske enkelt ikke å levere en solid uhyggelig opplevelse. Det er for kort og for fullt av feil. Det kan godt hende, at det så flott ut på tegnebordet, men resultatet er skuffende.