Bloody Roar 3

Inn i mellom er det marginalene, som avgjør, om et spill går til topps eller glir ned i glemselens store dyp. Bloody Roar 3 er dessverre ikke et av de spillene, vi vil måle opp mot andre beat'em'up spill om tre år. Tekken har lenge hatt den statusen, og det virker som om, nettopp Tekken har vært en kraftig inspirasjon for Bloody Roar 3.

Dr. Jekyll & Mr. Hyde
Nå er det jo vanskelig å komme med mye nytt til denne spinkle genren. To mennesker som sloss, til den ene ligger nede, overlater jo ikke mye til kreativiteten, men Bloody Roar 3 prøver seg, som de tidligere spillene i serien, med et ved første øyekast originalt påfunn. I stedet for å skulle sloss med den samme figuren hele tiden, har hver karakter et dyrisk alter ego, som kan kalles frem, når du har energi nok.

Idèen høres jo ganske bra ut. Dr. Jekyll and Mr. Hyde er jo et gammelt tema, som fortsatt holder mål, så der den lille ikke klarer seg med hurtighet og kløkt, kan kanskje den store sterke hjelpe til? Dessverre er det ikke mye forskjell på personens to tilstander. Ut over noen få ekstra megaslag har ikke dyret mye ekstra å by på.

Pent å se på, men...
Grafikken er det ikke noe å utsette på. Den har, hva man kan forvente av en konvertering fra playstation til PS2. Forandringen fra menneske til dyr er flott, og i det hele tatt er figurene generelt veldig flott modellert. Det finnes tre forskjellige hovedmodes: arcade, survival og two-player. I arcade mode får man en liten historie om personen, men det virker bare som en tynn kopp te, og man ønsker fort å skippe denne og komme i gang med kampen.

Gjensyn med 80 tallet
Lydene er også i orden, de vanlige 'kapow', 'smack', 'krak' og 'zap' legger seg over bakgrunnsmusikken, som kanskje er litt vel malplassert. Faktisk minner det mest om en halvdårlig bløt heavylåt fra 80 tallet, som aldri fant veien til utgivelse. Kanskje vill det få folk til å rope som ville dyr, mens de headbanger?!

Simple combos
Når jeg ikke kommer opp av sofaen av begeistring, så skyldes det, at det er for ensformig. Du kommer utrolig langt med bare en enkelt tast. Hjernedød trykking på slåknappen gir noen lange combos, som for det meste er nok til å kvitte seg med motstanderen. Det gjør det selvfølgelig gøy for en nybegynner, at han/hun har mulighet for å beseire en mer garvet spiller med denne teknikken, men det gjør til gjengjeld også, at man ikke gidder å sitte i timevis for å få på plass de siste kombinasjonene, det lønner seg ikke allikevel.

Tekkens arvtager er ennå ikke funnet
Spillet er jo ikke helt dårlig, men siden det heller ikke er helt bra, skal man være utrolig glad i Bloody Roar serien, for å ville ha dette spillet. Er man ikke det, finnes det spill i denne genren, som er mye morsomere og bedre. Hvis man også tar i betraktning, at PS2 har vært på det norske markedet i snart et år, virker det merkelig, at et helt nytt spill som Bloody Roar 3 ikke har kunnet vippe Tekken av pinnen som det beste spillet i genren.