Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Bodycount

Bodycount

Som et rendyrket førstepersons skytespill burde alt ligge til rette for en befriende, kulesprutende fest. Til tross for fraværet av forventninger, var det umulig å ikke bli skuffet.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt

Du ser på

Preview 10s
Next 10s
Annonser

En sjelden gang i blant dukker det opp et spill som man knapt har hørt om, og som man egentlig ikke har noen forventninger til. For meg er Bodycount et av de spillene. Slik jeg ser det er det en enorm fordel for spillet. Bare tenk på hvilke våte fantasier de fleste FPS-gamere har om Battlefield 3, Modern Warfare 3 eller Rage. Vi forventer nydelig grafikk overdrysset med detaljer fra en annen verden og det skal på ingen måte hakke. Kontrollsystemet skal sitte som støpt, så følelsen av å være en soldat kun ved å forflytte karakteren skal være overhengende. Samtidig tar vi det også som en selvfølge at motstanderne er intelligente, byr på en utfordring og de skal også reagere som mennesker. Blir ikke våres umåtelige høye forventninger innfridd, så føler vi oss raskt snytt og skuffet - noe som kan sabotere en hvilken som helst spillopplevelse. Sett i lyset av hva vi forventer av FPS-spill som kommer de siste fire månedene av året, så er Bodycount utrolig heldig som kan leve helt forventningsfritt.

Til tross for dette, har Guildford Studio klart å lage et spill som ikke lever opp til selv de mest minimale og banale krav. Allerede før spillet starter skjønner jeg at noe ikke er som det skal være. På skjermen min er det en skala med forskjellige grå- og svart-toner, antagelig for at jeg skal kunne justere TVen min for å få den mest optimale opplevelsen. Denne skjermen har dog en vesentlig svakhet: De har glemt å fortelle deg som spiller hva du skal justere etter... Etter å ha justert kontrast og lysstyrke på skjermen litt på måfå, har jeg fått et resultat som jeg på ingen måte kan kontrollere om er bra eller dårlig for dette spillet.

Bodycount

Deretter kastes du ut i det første oppdraget. Utviklerne har ikke en gang tatt seg bryet med å kamuflere at de ikke har hatt tid til å tenke noe særlig på historien. Du er en leiemorder, du får oppdrag fra «The Network» og skal skyte stort sett alt og alle du ser. Det er i og for seg greit. Jeg trenger ikke noen avansert unnskyldning for å leke meg i den virtuelle verdenen som tar for seg en fiktiv afrikansk by, en fiktiv asiatisk lokasjon og et par andre mer eller mindre inspirerte områder. Det er faktisk så få nivåer at de brukes om igjen flere ganger.

Det er ikke bare i plottet at logikk er en alvorlig mangelvare. Første nivået jeg var igjennom krevde at jeg måtte komme meg til et «hemmelig» rom ved å trykke på et par knapper. Når det var gjort så ble jeg tildelt en skikkelig kubbe med C4 for å sprenge i stykker et stakittgjerde låst med en hengelås av typen man finner på søte, små, rosa dagbøker. Hvorfor i alle verdens dager må jeg sprenge gjerdet til himmels, når jeg er utrustet med kapable verktøy, i form av maskinpistol og hagle, som kunne gjort jobben vel så godt?

Underveis i hele spillet oppdager jeg såpass store brister i logikken at jeg ikke klarer å glede meg over de forhåndsdefinerte og svært begrensede områdene som jeg kan skade med skytevåpen og granater. Basert på erfaringer jeg har gjort meg med ild så kan det å stå på taket til en brennende bil føre til noe ubehag, ja, det er på kanten til å være helseskadelig. Utviklerne av Bodycount er dog ikke enig i det og syntes det er dårlig gjort å straffe spillere som syntes det er naturlig å søke tilflukt i flammene. De liker heller ikke ideen om at tyngdekraften alltid gjelder - så de har implementert en litt friere versjon, som tillater at plaststoler med fire sønderskutte ben fortsatt kan sveve i lufta.

Utvikler-teamet har også designet et avansert fargekodesystem slik at spilleren skjønner hva som er hva: de røde tønnene eksploderer, mens de blå ikke under noen omstendigheter kan flyttes på. De har også gitt alle motstanderne dine hobbyer som de kan utøve når du ikke skyter dem i hjel. Så når du har vandalisert en markedsplass i filler med tusenvis av kuler og et dusin granater - da feier de og rydder opp alt rotet ditt. Tømrere fikser alt tre-verket du har ødelagt og setter opp nye boder og hyller, mens murere fikser fontenen som under ditt besøk sprutet mer betongbiter enn vann. Pottemakere sørger også for underholdning ved å plassere ut store potter i hyller og vegger. Og dermed er alt i orden til du kommer tilbake neste gang... Ikke en gang været oppfører seg som man kanskje forventer - og det ser ikke ut til at regnet som faller fra himmelen noen gang faktisk treffer bakken.

Bodycount

Okei, så hadde kanskje Guildford Studio en litt dårlig dag den dagen de jobbet med Bodycount sin historie, fysikk, logikk og grafikk. Den neste dagen gikk beklageligvis ikke spesielt mye bedre: Da var det tid for at både gameplay, lyd og stabilitet ble skjendet.

Det finnes et poengsystem som belønner deg for å knerte motstanderen på bestemte måter, men når man ikke kan sikte skikkelig blir det hele en veldig tilfeldig affære. Dekningssystemet i Bodycount trigges tilfeldigvis av sikteknappen - og da slenger vår pregløse protagonist ut et anker slik at det ikke er mulig å bevege seg særlig mye mens man sikter. Denne flotte og gjennomtenkte løsningen sørget for at jeg ved flere anledninger tok dekning bak støvkorn og luft midt på åpne områder, mens jeg danset noe som kunne minne om en stillestående versjon av limbo før jeg tok mitt siste åndedrag og falt om i en blodpøl - gjennomhullet av ikke mer enn cirka firetusen tungmetallprosjektiler.

Bodycount

Det er også lagt inn en forsinkelse etter at man skifter mellom de to våpnene man kan bære, slik at man straffes hardt for å skifte til et våpen som må lades. Ofte blir man da stående i tre-fire sekunder og hamre på «lad om»-knappen mens man blir skutt på av ivrige soldater. Det samme opplever man ofte når man i desperate nærkampsituasjoner, krampeaktig hamrer på kniv-angrep-en-eller-annen-gang-i-løpet-av-de-neste-fem-sekundene-knappen.

Lydsiden av spillet er også rammet av dårlig håndarbeid. I landsbyen hører man hele tiden stemmer, skudd og eksplosjoner, men jeg får inntrykket av at hele byen er utrustet med et avansert høyttaleranlegg som spiller av den samme 20 sekunder lydsnutten gjentatte ganger for å skape stemningen. Når du skyter deg igjennom definerte områder på et hus vil alle bitene som faller av lage den samme lyden med det samme lydnivået, uavhengig av vanskelige ting som objektets størrelse, utførelse eller plassering i forhold til spilleren. I tillegg har våpnene det kjedeligste og tammeste lyddesignet jeg noen gang har hørt fra et skytespill, noe som er urovekkende siden skytevåpnene er såpass viktige i spillet.

Bodycount

Innlastingstidene er usedvanlig lange, men er kamuflert av animasjoner som forteller litt om oppdraget du skal utføre. Dette fungerer greit første gangen du skal på et oppdrag, men blir kjedelig når du kjenner detaljene. Det sparsomme våpenutvalget på rundt ti våpen blir heldigvis ignorert litt når man oppdager at figuren utvikler egenskaper, som for eksempel eksploderende kuler og flyangrep, som kan gi deg fortrinn i kampens hete. Bare ikke forvent deg et flott oppspill av lekre eksplosjoner og grensesprengende ødeleggelser, for det klarer ikke Bodycount å få til. Det at spillets hoveddel ikke varer mer en seks-syv timer kan kanskje regnes som en fordel, da frustrasjonen over idiotiske soldater målløst løper i din retning og, som deg, gir ganske blaffen i å ta dekning. Den eneste grunnen til at man dør med jevne mellomrom er antallet fiender og et dekningssystem som gjør alt det kan for å sabotere for deg.

Konklusjon
Bodycount så ut til å ha potensiale. Det hele ender likevel i en smørje av at spill som frustrerer i mye større grad enn det underholder. Ikke en gang en kurant flerspilleropplevelse klarer å oppveie for terroren man må holde ut gjennom resten av spillet. Kanskje Guildford Studio skulle vært fornøyd med å ha utviklet Black en gang i tiden - Bodycount er ihvertfall ikke noe jeg vil anbefale noen å investere verken tid eller penger i.

Bodycount
Bodycount
Bodycount
Bodycount
Bodycount
Bodycount
Bodycount
Bodycount
Bodycount
Bodycount
03 Gamereactor Norge
3 / 10
+
Grei kontroll og brukbar flerspiller.
-
Uinspirerte oppdrag, middelmådig grafikk, intetsigende historie, monotont lydbilde.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

En annens mening

Kim Kristiansen

Codemasters leverer her et spill som definitivt ikke går inn i rekken av misvisende spilltitler. I Bodycount skal fienden nedlegges, og det i store tall.

Skytespilljungelen er stor, mørk og kaotisk. Bodycount utmerker seg med et meget arkaderettet preg. Det er lett å drømme seg bort fra stua og inn i spillehallene fra ungdomstida, i det den ene identiske fienden etter den andre faller sønderskutt mot bakken. I et frenetisk tempo kommer bølge etter bølge av terrorister løpende hodestups mot deg som hodeløse høns. Ene og alene må du selvfølgelig redde verden i en historiedel du kunne fått kjøpt tilnærmet gratis på Ebay. Litt mer innsats her ville gitt spillet vesentlig mer tyngde.

Maskingeværmassakrer uten tid til å trekke pusten er forsåvidt en god ting, men da bør også poenggivningen være deretter. Codemasters og Bodycount havner i en liten identitetskrise, da de på den ene siden oppfordrer til vill plaffing, mens de på den andre siden gir store bonuspoeng for snikdrap, hodeskudd og lignende.

Bodycount er lettlært, ukomplisert moro for vordende terroristbekjempere eller andre som er glad i skyting på konsoll. Sammenlignet med andre førstepersons skytespill står det imidlertid ikke ut fra mengden. Historiedelen er dårlig, grafikken helt middels, banene er ikke spesielt imponerende og verken våpenfølelse eller utvalg gir meg grunn til å anbefale dette foran andre, bedre spill innenfor sjangeren.

5/10

Medlemsanmeldelser

  • battlecount
    Tenk deg et spill som bare går ut drepe uten mening. Blind vold. at du etter oppdrag til oppdrag bare skyter, skyter og skyter rundt deg. Son er... 2/10

Relaterte tekster

BodycountScore

Bodycount

ANMELDELSE. Skrevet av Richard Imenes

Som et rendyrket førstepersons skytespill burde alt ligge til rette for en befriende, kulesprutende fest. Til tross for fraværet av forventninger, var det umulig å ikke bli skuffet.

Bodycount

Bodycount

FORSPILL. Skrevet av Richard Imenes

Vi har testet en tidlig kode av Bodycount. Dette er den åndelige oppfølgeren til Black, og det gjenstår mye før det tåler en sammenligning.



Loading next content


Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.