Jeg har ikke tenkt å kjede dere med å ramse opp hva jeg liker og misliker i Borderlands 2, for Martins anmeldelse av spillet deler mange av de samme tankene som jeg har. Med en fascinerende verden fylt med morsomme karakterer og heftige våpen kan jeg forstå at Gearbox bestemte seg for å bringe spillet over til PlayStation VR og de andre headsetene senere. Spørsmålet er bare om de klarer overgangen fra 2D til 3D. Svaret er dessverre ikke et rungende ja.
La meg uansett starte med de positive tingene. Her får vi alt Borderlands 2 bød på da det første ble lansert, ikke en filtrert VR-opplevelse. Dermed kan du kose deg med å vandre rundt i en tegneserieaktig verden hvor det popper opp nye våpen fra hver eneste i eneste pore hos fiendene. Slapstick-humoren blir også ofte enda bedre når man føler seg som en del av Pandora, selv om det også til tider gjør det enda mer frustrerende at jeg ikke kan kvele Claptrap. Med mulighet for å spille både med Dualshock 4 og Move-kontrollere, samt utallige innstillinger for både både høyde, kontrolloppsett, bevegelsesmønstere, kvalmedempende synsskifter og mye mer skal det også mye til for å ikke finne noe som gjør det lett å leve seg inn i spillet. I alle fall helt til spillets opphav blir åpenbart.
For det er ekstremt tydelig at dette er en simpel port av et spill som i utgangspunktet var ment for tv-skjermen. Både de filmatiske sekvensene og menyene er fortsatt i 2D, noe som fører til en rekke kjedelige ting. Selv om det ikke er en overflod av filmatiske sekvenser i Borderlands 2 legger det en demper på opplevelsen de gangene man plutselig går fra den tredimensjonale verdenen til å se en filmsnutt i en kinosal. Når menyene i tillegg forsvinner bak ting, for eksempel kjøpeautomater når du skal kjøpe ting, flyr all innlevelse ut vinduet. Gang på gang har jeg sett meg nødt til å rygge unaturlig langt unna en automat eller en stein siden informasjon skjules bak dem. Med et såpass lootfokusert spill som Borderlands 2 blir en såpass liten sak raskt mer irriterende enn man skulle tro.
Da hjelper det ikke akkurat at bildeoppdateringen sliter voldsomt også, og da særlig om du bruker kikkertsikter. Jeg spøker ikke når jeg sier at bildeoppdateringen i det lille vinduet som dukker opp foran deg når du sikter er på maks ti bilder i sekundet til tider. Ganske kjedelig for en som liker å vise skarpskytterferdighetene sine, spesielt i hektiske bosskamper. At slikt går gjennom sertifisering i et virtual reality-spill er bare skummelt.
Dette er ekstremt synd når det grunnleggende gameplayet fortsatt sitter som et skudd. Etter å ha gjort noen få justeringer, hvor jeg valgte å gå for varianten uten noen form for ekstra komfort, er det ganske morsomt å utforske Pandora og skyte nærmest alt som kan krype og gå. Å skyte ting i sakte film har alltid vært gøy, så det nye "BAMF Time"-systemet er alltid artig å bruke, samtidig som at enkelte deler av ferdighetstrærne har gjennomgått noen små endringer slik at de drar nytte av BAMF og gjør savnet av multiplayer en smule mindre. Muligheten til å kjøre i førsteperson er heller ikke til å kimse av.
Enkelt sagt er Borderlands 2 VR verdt et kjøp om du bare elsker Borderlands 2 og er villig til å overse en haltende bildeoppdatering og ofre litt innlevelse på grunn av todimensjonale menyer i bytte mot å oppleve alt i VR. Her får du et av de lengste virtual reality-spillene som finnes for pengene, så kvalitetsmessig får du vel bare tåle noen daler. Om du derimot er ute etter et noe som viser akkurat hva virtual reality kan tilføre spillverden finnes det langt bedre alternativer på PlayStation VR.