Borderlands: Zombie Island of Dr. Ned

Jeg har knapt lastet ned og startet opp den drøyt 1 GB store Borderlands-utvidelsen Zombie Island of Dr. Ned før en ny plass dukker opp i "fast travel"-kioskene. Jeg er ikke den som viker fra en god utfording, så jeg haster umiddelbart av gårde mot et område som ser ut som en blanding av The Secret of Monkey Island, Addams Family og amerikansk Halloween-feiring. Noe som selvfølgelig passer en skrekkfilmentusiast som meg perfekt.

Zombie Island of Dr. Ned er helt annerledes enn resten av det egentlig temmelig dystopiske Borderlands. Det er humoristisk og lettfattelig, og føles virkelig som et eget spill med sine egne regler. Zombie Island of Dr. Ned er overlesset av elementer vi kjenner igjen fra grøsserfilmer. Vi snakker om zombier i alle former og farger, fiender som spyr grønn gugge, krypende overkropper, hoppende dverger og tørste karer med ølhatter, samt selfølgelig Tankensteins. Disse er enorme Frankenstein-lignende beist som ser ut til å ha et utømmelig lager av brennende tønner de gladelig kaster etter deg.

Før du setter i gang med å spille, kan det være en god ide å kjenne til at vanskelighetsgraden på disse monstrene er basert på hvor langt du har kommet i eventyret forøvrig. Om du er en klassisk harcore-spiller som hele tiden vil være så sterk som mulig, kommer du til å enkelt kunne seile deg gjennom disse tilleggsoppdragene, men de som har kjappet seg gjennom eventyret kommer til å ha det betraktelig vanskeligere. Det er med andre ord en god ide å forsikre at nivået på fiendene passer ditt før du reiser dit.

Hulen Jakob's Cove blir kontrollert av byens våpenhandlere og fungerer som navet i tilleggspakken som er fyllt med omgivelser som virkelig overgår resten av Borderlands både når de gjelder teknisk og designmessig. Her finnes tomme kråkeslott, ekle sykehus, nedlagte kirkegårder med stenkorsgraver, en unormalt blek måne og alt annet som hører til i en klassisk skrekkfilm. Flere gangen i løpet av spillet stakk jeg av fra all zombie-slaktingen bare for å titte meg rundt og suge inn atmosfæren.

Selv om det er mulig å frese gjennom hovedhistorien i Zombie Island of Dr. Ned på bare noen timer, er det virkelig verdt å få med seg alt i dette skrullete minieventyret om den gale professoren. Den ensomme øya er nemlig svært stor, noe som gir masse rom til utforsking, og Gearbox har vært rause på småoppdrag, så om man får med seg alt tilleggspakken har å by på, er man oppe i en lengde som fint kan måle seg med de fleste actionspill på markedet i dag.

Flere av småhistoriene er virkelig sjarmerende, som for eksempel når man får i oppdrag å samle inn zombie-hjerner. Dette gjør man med et velrettet skudd mot kraniet, som får hjernen til å hoppe ut. Det er generelt ganske mye kroppsdeler i Zombie Island of Dr. Ned, og en av de merkeligere fiendene man møter på er eksploderende zombier som river av seg armen som om det var sikringen på en granat, før de sprenger i luften.

Akkurat som i Bioshock og Halo 3: ODST er det mulig å komme over innspillinger som forteller om hva som har skjedd i de forskjellige områdene før du kom dit. Flere av disse fikk meg til å le høyt, mens andre hadde viktig informasjon (som å unngå oral kontakt med zombier...).

Et Borderlands-tillegg ville ikke vært et Borderlands-tillegg uten innsamling av bytte etter kampene, og man blir selvsagt ikke skuffet på denne fronten, da det hele tiden dukker opp nytt utstyr å bruke eller selge. Det skal likevel sies at jeg aldri kom over noe utstyr som var bedre enn det jeg allerede hadde da jeg startet på Zombie Island of Dr. Ned, noe som var litt rart. Noen område-spesifikke gjenstander hadde vært fint, selv om det ikke akkurat skorter på varierende utstyr i Borderlands.

Det jeg husker best fra Zombie Island of Dr. Ned i ettertid er utvilsomt humoren. Å lage spill som faktisk klarer å få spilleren til å le er temmelig vanskelig. Gearbox viser at de har humoren på plass, og flere ganger endte jeg opp med å le høyt av de absurde og uventede situasjonene og de mange hyllestene til gamle skrekkfilmer.

For maksimal effekt burde dette blitt sluppet til Halloween og ikke nå midt i julerushet. Men med en virkelig kvalitetspreget spilletid på drøye seks timer synes jeg prisen er virkelig lav, og jeg har faktisk endt opp med å ha det mer morsomt med dette eventyret enn selve Borderlands.