Breath of Fire: Dragon Quarters

Breath of Fire - Dragon Quarter, eller V, er det neste steget framover i den flotte rollespill serien fra Capcom. Jeg skal fritt innrømme før jeg setter igang at jeg ikke har hatt beinet innenfor døren hos Breath of Fire siden nummer to på SNES'en, heh, så oppdatert på hva som har foregått her av framskritt og bomskudd i mellomtiden er jeg helt klart ikke. Det man kanskje først og fremst bemerker seg da man booter opp spillet, er at det hele virker som om det tar seg selv litt for høytidelig. Å nei, ikke enda en av disse pompøse tøsene! Heh. Rolig. Spillet handler om en sivilisasjon som ble drevet under jorden for mange hundre år siden på grunn av store naturkatastrofer og det som verre er. Ta aldri for hardt i når du omtaler fortiden, det er alles motto, og det gjelder her også. Disse stakkars folkene er nå ihvertfall fanget langt der nede, dypt under jorden. Hvordan overflaten på kloden ser ut, eller om denne såkalte overflaten i det hele tatt eksisterer har selvfølgelig gått i glemmeboken for mange herrens år siden. Inntil nå iallefall.

Ryu, vår flotte og sympatiske hovedperson, som riktignok het Bent når jeg spilte, får nemlig en slik oppvåkning som hard-prekende tv-prester og annet godtfolk i slike kretser er så kjent med, nesten eslik iallefall. Det som er helt sikkert er at han får en følelse av at det er noe mer i verden, at det er noe som mangler, og som alle andre helter så legger han seg ikke til å sove igjen etter en slik begivenhet. Glem dag-jobben og opp av senga halv-sju! Vi skal ut på eventyr!

Systemet for å slåss mot de utallige fiendene du møter i spillet er såkalt turbasert. Det vil jo som de fleste vet, si at spill-karakterer og fiender involvert i en "battle" alle får en sjanse til å slå fra seg i hver "turn" og det er ikke så mye frenetisk knappetrykking involvert for å vinne slagsmålene som det er i action-baserte rollespill, nettopp fordi man kan ta seg så god tid man bare vil med hvert eneste trekk. Her er det altså strategi som ligger på øverste hylle. Men Capcom har ikke bare puttet inn den gode gamle turbaserte motoren her og vært fornøyd med det. Neida, systemet er mye mer intrikat enn som så og det gjør at man får litt mer variasjon i kampene enn man ellers er vant til fra slike spill.

La meg gå litt igjennom sånn omtrent hva som skjer i en vilkårlig runde med muskel-massasje og magiske trikserier i Dragon Quarter. Det første man skal tenke på før man går for nærme krekene, som er dine fiender, er at det alltid er best å sikre seg "first strike" overtaket. Dette vil si at du bruker nærkamp våpenet som karakterene alltid har for hånd og klasker til fiendene en gang før du i det hele tatt har startet slåssingen. Dette gir deg en verdifull bonus-runde for å fritt gå løs på fiendene. Man skal dog være litt forsiktig og følge godt med når man nærmer seg fiendene, for de tar også mer enn gjerne bruk av den ekstra runden for å slipe knivene på skallen din. Da man endelig har kommet seg inn i selve runden, så har man et meter der det står AP (Ability Point). Denne viser deg for mye du har å slå ifra deg med og å bruke av poeng for hver runde. Men AP'ene gjelder ikke bare for angrepene dine, de gjelder for all bevegelse du måtte finne på å gjøre før du velger hvilket angrep du skal sette igang med også. For å forklare det bedre så la oss si du er litt langt unna fienden når spillet går over i kamp-modus, og må derfor løpe et stykke for at angrepene dine skal nå fram. Gjør du det så er det ikke sikkert at du har noen AP poeng igjen når du har kommet helt fram dit hvor fienden er. Dette åpner for utrolig mye taktikk selv i et så åpent system som dette, der man altså kan bevege seg fritt rundt i et avgrenset område under kampene. Fritt altså etter hvor mange AP-poeng du nå måtte ha til enhver tid. Området, avmerket med en grønn sirkel, blir forresten større ettersom du stiger i level-gradene, så fortvil ikke om du er begrenset i starten.

Noe annet som kan være verdt å nevne er combo-systemet som sniker seg inn etter at du har utført det første angrepet i visse tilfeller. Om du får ta ibruk combo'er kommer an på hvor bra du er plassert i forhold til fiendene og slikt ved start. Ved å ta ibruk dette kan man få inn både 4 og 5 angrep etter hverandre hvis man er kjapp nok i fingrene. Må bare få gi Capcom en stor dose ros for dette systemet. Det er veldig underholdende å spille under, dog tar det litt tid å sette seg inn i. Må nesten også si at det ikke er så stor variasjon i slåssingen, selv med dette oppdaterte systemet, men det er en utrolig stor forbedring fra hva jeg iallefall er vant med i turbaserte rollespill.

Så, hvordan tar nå Dragon Quarter seg ut rent visuelt? Vel, alt du møter av karakterer i spillet, jeg sikter her til fiender, npc'er, og ikke minst hovedpersonen selv, er gjort ved hjelp av cel-shading. En populær teknikk som kanskje har begynt å bli litt overbrukt i det siste. Den passer allikevel veldig godt til dette spillet, og utførelsen er det absolutt ikke noe å si på. Omgivelsene i seg selv er også utrolig flott satt sammen og man kan lett se det er brukt mye tid på å gi hver eneste krok den rette atmosfæren. Ikke noe vondt å si her i det hele tatt faktisk. Spillet ser kort sagt utrolig flott ut i aksjon. Alle de magiske effektene og angrep under "battle"-modusen har Capcom også gjort seg skikkelig i flid med. Kudos til teamet!

Man skal heller ikke glemme det aurale. Ja, det som kommer ut av høyttalerne. Åh, min hatt. Her har de virkelig gått over styr. Jeg skulle nesten ønske det var mulig å få tak i dette soundtracket på CD, slik som Square er vant med å gjøre til Final Fantasy serien. Det er godt mulig det er å få tak i, men jeg har nå ikke rukket å grave nærmere, så for meg eksisterer det ikke enda. Men uten å surre helt bort fra temaet, lyden! Den er riktignok ikke orkestrert som i de Final Fantasy spillene jeg har spilt, men er en blanding av rolige partier og flotte melodier sammen med en litt mer moderne bruk av elektroniske trommer. Jeg er litt dårlig til å forklare musikk, faktisk helt elendig, men hovedpoenget er at det låter veldig veldig bra og man blir lett sittende å nynne på melodiene mens man løper rundt for å finne fiender å klubbe ihjel. Ser man bort ifra musikken så er egentlig ikke den andre lyden, den som kommer fra omgivelser og deg, ikke noe utrolig å snakke om. Det er egentlig heller ikke voice-actingen, men den er heller ikke direkte dårlig. Bare litt slapp innlevelse her, og kanskje litt for mye innlevelse der. Hei, Carl Ivar, du er ikke direkte stygg, men du er jommen meg ikke pen heller! Å, vent. Jo, det er du. Ahem.

En liten advarsel før du løper ut for å kjøpe spillet. Det virker som Capcom har satt vanskelighetsgraden litt høyt her. Jeg hadde iallefall store problemer med at jeg døde veldig ofte i starten av spillet. Det er jo selvfølgelig sånne ting som en retrett funksjon og en viktig del av spillet er jo å baite fiendene med å slenge ut diverse godsaker for å avlede dem. Men før man blir helt kjent med disse tingene så vil man altså ha litt tynt med liv. Drevne rollespillere burde allikevel ikke ha større problemer.

Legg også merke til at selv om spillet er rimelig kort, altså inget sagnomsust månedsopphold i mørket for å komme seg igjennom, så er litt av poenget å runde spillet flere ganger. Dette fordi at man blir servert forskjellige storysekvenser for hver gang man spiller. Man får altså bedre og bedre innsikt i historien for hver gang man spiller, man får mer dialog og mer å se på av animert skuespill. Dette er en stilig måte å gi spillet lenger holdbarhet på spør du meg, men problemet er at storyen kan virke som om den mangler noe den første gangen igjennom. Selv om jeg også kanskje gjorde litt narr av denne story'en som jeg nå snakker om, må jeg bare få si at det også er ett av de mange høydepunktene ved spillet. Den er virkelig god. Hei! Seriøst!