Burnout

For få år tilbake var ikke Criterion annet enn en middelmådig utvikler, som hadde stor sukess med deres Renderware, men som måtte erkjenne, at de ikke helt hadde det som skulle til, når det skulle lages et solid spil. Dette har endret sig vesentlig og i år alene har firmaet intet mindre enn to topp titler i posen. En av disse er Burnout - en tittel som av flere i pressen har blitt kalt arvtageren til Gran Turismo 3. Selv drar firmaet heller paralleller mellom deres spill og klassikere som Outrun og Need for Speed eller film som den hektiske Ronin med Robert De Niro. Og det er tydelig å se hvorfor. Burnout er ikke en simulator, det er en vaskeekte arkade opplevelse med høy fart, liketil styring og et tempo som kan ta pusten fra selv den beste anmelder.

Den enkle oppskriften
Burnout ligner på papiret alle andre fartsglade racere. Du har et utall av biler å velge mellom, et stort antall baner og så gjelder det ellers bare å komme først over målstreken. Det er sett før og var det ikke for Criterions lille genistrek, så kunne man da også godt miste Burnout i mengden av trivielle og likegyldige bilspill. Men nettopp inkluderingen av trafikk, gjør dette spillet til noe ganske spesielt. Ideen er så simpel, så man ikke fatter hvorfor det ikke er gjort noe særlig ut av tidligere. Firmaet bak har nemlig valgt å la deg svi av gummi på de amerikanske lande- og motorveier, vel å merke sammen med et utall andre bilister, som både kjører med og mot deg. Og for å gjøre det ennå mer krevende, så overholder de trafikkreglene, noe som kan få katastrofale følger for en fartsgal idiot som deg selv.

Et usannsynlig høyt tempo
Burnout gir deg mulighet for å sette deg bak rattet på en del forskjellige biler, som selv uten å være kjennetegnet ved merker, godt kan gjenkjennes hvis man kjenner litt til de enkelte fabrikantene. Grunnen til at Criterion i motsetning til Polophony Digital ikke kan blære seg med hundrevis av ekte kjøretøyer, skyldes at firmaet har villet gjengi både biler og sammenstøt så ekte som overhodet mulig - og da de fleste fabrikanter fortsatt ikke tillater at deres små perler kvernes til skrot, så har firmaet altså valgt å klare seg uten. Det er en liten ting, som ikke betyr det helt store så snart spillet egentligt går i gang.

Som i de fleste av denne typen spill kan du velge mellom en hurtig omgang arcade race, eller den mer langstrakte Career moden - og det er naturligvis her du finner Burnout’s sanne kvaliteter. Du velger deg en bil, ruller ut på landeveien og tar opp kampen med tre andre konkurrenter om å komme først gjennom en del av den amerikanske geografien. Men det er mer til det enn bare å kjøre som en gal og så ellers bremse, når det kreves. For Burnout mangler ikke skitne triks og heseblesende dueller mellom deg og dine motstandere og du oppdager fort, at det handler om annet enn å komme først. Det handler ganske enkelt om å overleve.

Den drepende AI’en
Dine motstandere vil fra første øyeblikk prøve å gjøre livet surt for deg, og det kan de gjøre på flere forskjellige måter. Mens andre racere bare gir deg kamp til streken med perfekte svinger og en konstant toppfart, så prøver AI’en i Burnout å la deg føle virkelighetens mange farer. Det varer ikke lenge før du ender i din første kjedekolisjon og det går opp for deg, at trafikken skal brukes som et våpen mot dine konkurrenter. Men du er nødt til å lære det på den harde måten. De første gangene vil du kanskje ikke engang komme rundt banen i det hele tatt, på grunn av de harde tidsgrensene, men langsomt går det opp for deg, hva som skal til hvis du skal menge deg med de beste.

Du er nemlig nødt til å kjøre med dødsforrakt mot de andre bilistene. For hver gang du får en frontkollisjon med en motgående bil og unnviker i siste øyeblikk, får du litt kraft til boost meteret ditt, det samme gjelder hvis du utfører lekre power-slides eller tar snarveier over et kupert terreng. På den måten oppnår du langsomt en forståelse for hvordan du kan ta rotta på de andre og dermed fyke først over målstreken. Og Burnout er meget givende når det kommer til nettopp dette. AI’en vil for alt i verden prøve å unngå deg, og hvis du vet at din nærmeste motstander ligger i den andre veibanen, hvorfor så ikke se om du kan få lastbilen som er på vei i mot deg, til å skifte bane og dermed kjøre inn i ham front mot front?. Muligheterne er utallige, og akkurat når du tror, at du har sett alt som er, så oppstår det nye situasjoner. Dette er Burnout’s største triumf.