Call of Duty

Call of Duty er et mesterverk av et spill og byr på helt vanvittige kampscener. Med utrolige lydeffekter og spesialeffekter får du gjennom en soldats øyne oppleve storslåtte slag på steder som Stalingrad og Berlin. Hvis dere har sett scenen fra Enemy at the Gates hvor de russiske soldatene krysser Volga og ser hele Stalingrad foran seg i brann vet dere hva jeg prater om.

Call of Duty har store likhetstrekk med Medal of Honor, i tillegg er det tydelig inspirert av krigsfilmen Enemy at the Gates og serien Band of Brothers. Du får prøve deg i rollen som både amerikansk, britisk og russisk soldat. Du får dessverre ikke velge rekkefølgen selv. Spillet starter rundt D-Dagen, deretter kriger du rundt i Europa og det hele avsluttes med at du angriper Berlin i 1945. Som regel slåss du sammen med et lag eller en tropp. På noen brett løper du rundt alene og i de mest storslåtte scenene angriper du sammen med hundrevis av andre egne. På flere brett sitter du på med diverse kjøretøy og får prøve drive by skyting med både maskingevær og panservernkanon. Det er også mulighet for å bemanne en del stasjonære våpen, blant annet får du skyte ned tyske fly med luftvernskanon. Som om dette ikke var nok får du også prøve deg som vognkommandør på stridsvogn på noen brett. Du kan lagre spillet når du måtte ønske men sannsynligvis blir du så revet med at du glemmer det. Derfor er det greit med autolagringsfunksjonen som lagrer med jevne mellomrom. Våpnene er autentiske fra tiden med korrekt magasinkapasitet og skuddtakt. Du får prøve det meste av både amerikanske, britiske, tyske og russiske håndvåpen fra perioden andre verdenskrig.

Grafikken er god og omgivelsene er helt vanvittig bra forseggjort. I Stalingrad kan du i alle retninger se bygninger i ruiner så langt øyet rekker. Det er avdelinger som kriger overalt rundt deg. Selve området du kan bevege deg på er dessverre ikke så stort og brettene er rimelig korte og lineære. Likevel får du følelsen av å delta i kjempeslag i store omgivelser. Handlingen foregår for det meste i ødelagte storbyer eller små landsbyer. Sjelden har jeg opplevd bedre og mer realistisk lydeffekter og musikk enn i dette spillet. Selv om kuleregnet, rikosjettene og artillerinedslagene som regel overdøver musikken fullstendig. Hvis du har surroundanlegg eller store høytalere er det absolutt å anbefale å kjøre full guffe. Det er skyting overalt hele tiden og når du spiller får du følelsen av å stå midt i stålstormen. Synergien av artillerinedslag som sender jordsøyler til himmels, maskingeværbyger med sporlys som suser gjennom lufta i alle retninger, fly som styrter rundt deg, stridsvogner og masse soldater akkompagnert med vanvittige lydeffekter gir en særdeles intens spillopplevelse.

Fienden er rimelig smart og AI’en er noe av det bedre jeg har sett på lenge. Med en gang de får muligheten kaster de seg over stasjonære maskingeværer og de sikter som regel på deg. De bruker de dekningene som fins, dukker fram, skyter og gjemmer seg igjen. Det som er litt kjedelig er at de dukker opp og ned på akkurat samme plass. Slik at man bare kan vente til neste gang de stikker fram hodet. Av og til løper de også rundt som hodeløse høns og stiller seg opp som blinker på åpne områder. Man kan justere vanskelighetsgraden og dette påvirker også fienden. Vi blir nok aldri fornøyde med AI’en men det skal nevnes at jeg aldri har måttet krype og åle så mye i tidligere spill. Fienden er ofte strategisk godt plassert og hvis du prøver frontalangrep, oppreist og alene, blir du som regel meid rett ned. En fin detalj er at fienden prater og roper på tysk. Når de blir skutt skriker de og vrir seg i smerter. Døde kropper blir liggende men det er lite blod og ingen mulighet for å skyte dem i filler som i Soldier of Fortune.

Heldigvis har spillet gode onlinemuligheter noe som veier opp for kort singelplayerdel. Du kan velge mellom Deathmatch, Team Deathmatch, Retrieval, Search and Destroy og Behind Enemy Lines. Disse er nok godt kjent for de fleste og fungerer godt. Behind Enemy Lines er et nytt konsept hvor en liten gruppe allierte soldater er omringet av en overmakt i fiendeland og må forsvare seg så godt de makter. En ny artig sak er spillets kill cam. Dette gir deg mulighet til å leve dine siste fem sekunder fra perspektivet til han som drepte deg.

I genren førstepersons krigsskytespill er dette noe av det beste som har blitt laget. Etter å ha installert spillet tok jeg hele spillet i en jafs. Etter 5-6 timer var det hele over og jeg knakk i gang på nytt med høyere vanskelighetsgrad. Det er helt rått og jeg har sjelden vært så oppslukt av et spill. Singleplayerdelen er kort men vi får sjelden i pose og sekk. I dette tilfellet tror jeg korte intense brett med høy kvalitet og god spillopplevelse er å foretrekke fremfor lange brett med dårlig grafikk og lite action. Uansett med multiplayerdelen er dette en god investering og jeg kan garantere at du vil spille gjennom spillet flere ganger før du blir lei. Call of Duty er oppslukende og holder deg klistret til skjermen fra start til slutt.