Call of Duty: Black Ops 7 (Enspiller)

Ti år har gått siden hendelsene i Black Ops II, og når vi først blir kjent med de nye medlemmene av spesialstyrken Spectre One blir de sendt for å etterforske de lyssky handlingene til det globale teknologiselskapet The Guild. En deepfake-versjon av en plutselig levende, arret versjon av superterroristen og den ettersøkte massemorderen Raul Menendez har forårsaket alle slags problemer, og før Spectre One teamleder David Mason (Milo Ventimiglia) vet ordet av det, har The Guild -sjefen Emma Kagan forgiftet hele gruppen med en ny type gass som får Mason, Mike Harper (Michael Rooker), Samuels og Leilani til å hallusinere som om de hadde spist magisk sopp.

Call of Duty: Black Ops 7 ble utviklet av Treyarch, akkurat som fjorårets forgjenger, takket være at det Activision-eide teamet har vokst fra rundt 450 utviklere til i underkant av 700 i løpet av de siste to årene. Teamet ble rett og slett delt i to for drøyt to år siden og har siden jobbet parallelt med to Black Ops -titler. Dette ble først og fremst gjort for å gi Infinity Ward mer tid med den nye grafikkmotoren og neste års ryktede Modern Warfare. Enspillerdelen (som er det som blir vurdert her; flerspillerdelen vil bli anmeldt separat) er mer spinnvill i utseende og layout enn vi noen gang har sett i Call of Duty, og selv om det starter ganske lovende med et stramt første nivå og relativt fine mellomsekvenser, er det ved første gassinnhalering at det går utover det jeg er villig til å akseptere og en god del utover hva Call of Duty som spillserie bør være.

Treyarch har spist den samme magiske soppen som sine stereotypt enfoldige hovedpersoner under utviklingen av Black Ops 7, som veksler mellom å slippe Mason & Co løs på battle royale-kartet Avalon i det som best kan beskrives som DMZ Lite, og å veksle med feberaktige drømmenivåer inne i Masons mareritt, inne i beksvarte Doom -katakomber, eller på svevende øyer i himmelen forbundet av neonrøde stilker fra gigantiske kjøttetende planter. Det blir fort veldig rart, og jeg trenger neppe å påpeke for noen som har spilt noen av de tidligere spillene hvor dårlig dette passer med hva Call of Duty er, og har vært. Oppdragene der Mason & Co reiser gjennom luften på et mystisk spøkelsesskip og skyter hvesende, neongrønne kjempefluer, eller der de hopper mellom flytende øyer på himmelen, skyter lava-zombier og slukker kjøttetende blomster, er kanskje noen av de verste oppdragene jeg har spilt i hele mitt liv.

Bedre blir det ikke når Treyarch strekker ut spilletiden med DMZ oppdrag i Avalon, kaster spilleren mellom tonale motsetninger og bytter ut hvesende romvesenfluer og lavazombier med en og samme klonede DMZ-roboter (tusenvis av dem) som er dummere enn stein og knapt legger merke til når jeg blåser bort kompisene deres med rakettkastere, men som til tross for dette alltid treffer Mason i hodet på 400 meters avstand, uansett hvor jeg står eller hvordan jeg beveger meg. Det er utrolig åpenbart at Treyarch ikke har noe mer å by på etter alle sine utallige Black Ops -spill. De har ikke noe mer å si som ikke er rent tøv, og de har heller ingen fornuftige ideer igjen, bortsett fra rent, vanvittig tøv som jeg antar i det minste delvis er designet for å trolle fansen.

Bare ett eksempel er at enspillermodusen, selve historiekampanjen, krever en konstant online-tilkobling uavhengig av om du spiller alene eller med tre venner. Når du er inne på Avalon, kan du ikke sette spillet på pause fordi det er "online", og hvis du lar kontrolleren ligge på sofaen i mer enn et par minutter, blir du kastet ut i lobbyen på grunn av inaktivitet og tvunget til å starte på nytt, og spille hele kapittelet fra begynnelsen uansett hvor du var. Hvis du spiller Black Ops 7 alene og ikke sammen med tre venner, vil verken Mike, Eric eller Lailani bli med deg på reisen. Det finnes ingen datastyrte sidekicks her, selv om de alle dukker opp i alle mellomsekvenser og hele tiden snakker til Mason som om de var rett bak ham, med våpnene klare.

Det er nå klart hvorfor Activision, og først og fremst Raven Software, sluttet å utvikle den lovende DMZ delen av Warzone og deretter fjernet spillmodusen. Dette fordi de nå har basert både enspillermodusen i Modern Warfare III og dette spillet på gjenbruk av DMZ elementer med robotfiender som er dummere enn en boks med steiner, og ildkamper som aldri blir noe mer enn fryktelig monotone og flate. Du blir ofte beleiret av opptil sju identiske fiender samtidig, som alle sju treffer hvert eneste skudd de avfyrer, og den eneste måten du kan overleve på er å sprinte vekk fra ildkampen, huke deg ned bak en kasse og trekke ned beskyttelsesplatene i vesten din, for så å løpe tilbake og fortsette å pløye deg gjennom horder av dumme fiender. De hjelper aldri hverandre, de gjemmer seg aldri på en intelligent måte, og de følger aldri etter deg som spiller når du spurter av gårde, men blir stående på samme sted og vente på at du skal komme tilbake. Hvordan verdens største actionserie, med over 3000 dedikerte utviklere og et årlig budsjett på hundrevis av millioner dollar, har kommet hit - rullet ut i denne tilstanden - er intet mindre enn skammelig og rett og slett trist.

Når det er sagt, føles praktisk talt alle våpnene i Black Ops 7 bra. Jeg savner noen av favorittene mine fra Modern Warfare, men følelsen i alle våpnene er god, og jeg liker balansen mellom ildhastighet og løpshastighet, noe jeg ikke kan si om Battlefield 6. Det jeg derimot ikke liker, er hvor mye grovkalibret ild fra nært hold de dumme fiendene tåler gjennom historien i dette spillet. Det er ikke uvanlig å måtte tømme et helt magasin med 5,56-kuler i en framstormende, intelligensløs robotsoldat, noe som alltid betyr å bli skutt i hodet 1200 ganger mens man lader om. Kulesvamper får en helt ny betydning i dette spillet og er sikkert grunnen til at Treyarch har plassert helsemålere over fiendens hoder, slik at det ikke skal føles akkurat slik det gjør, nemlig at dine egne kuler knapt gjør noen skade.

På toppen av dette er det nok en gang veldig tydelig hvor utdatert IW9 -motoren virkelig er på dette punktet. Det er nesten bisart at Infinity Ward, Raven og Treyarch fortsatt jobber med en spillmotor som er optimalisert for PlayStation 4, som er en 12 år gammel konsoll etter dagens standarder. Alt fra de dårlig animerte munnbevegelsene når karakterene snakker til selve spillgrafikken føles håpløst fastlåst i "forrige generasjon", og sammenlignet med blant annet Battlefield 6 har nok Call of Duty aldri føltes mer utdatert. Bare én ting, som at de har lagt inn massevis av vilkårlige bosskamper der vi må skyte "frøene" til en kjøttetende plante på størrelse med en skyskraper, eller kaste 200 meter lange, lyslilla macheter mot et gangsterspøkelse, sier egentlig alt du trenger å vite om denne triste enspilleropplevelsen.

Med tilsynelatende uendelige ressurser, tonnevis av talent og fremfor alt erfaring, burde Call of Duty naturligvis by på actionopplevelser hinsides alt annet på markedet i dag. Vi burde ha ekstremt stilig grafikk, revolusjonerende 3D-lyd, fullstendig ødeleggelse, velskrevne, troverdige karakterer, supersmarte fiender og alt derimellom, men i stedet får vi ingenting av dette i dag. Vi får billige, dumme, stygge løsninger, ubrukelige historier, håpløse karakterer og gjenbruk av elementer stjålet fra et flere år gammelt gratisspill. Call of Duty har aldri vært dårligere enn dette, og med mindre Infinity Ward gjør noe drastisk, har jeg veldig vanskelig for å tro at det kommer til å fungere særlig mye lenger.