Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Call of Duty: Infinite Warfare

Call of Duty: Infinite Warfare

Gamereactor har satt tennene i årets tilskudd i Call of Duty-serien, Infinite Warfare, og det er en totalpakke du ikke vil gå glipp av...

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ
HQ

Call of Duty er en beryktet tittel. Man kan ikke nevne spillene uten å fremkalle en eller annen form for reaksjon. Reaksjonene knyttet til det nyeste tilskuddet til serien, Call of Duty: Infinite Warfare, er ikke akkurat positive. Spillets annonseringstrailer ble faktisk den nest mest mislikte videoen på Youtube - noensinne. Det er litt av en prestasjon, men riktignok ikke positivt.

Det er som om det har gått sport i å legge nye Call of Duty-spill for hat, og det skjer lenge før de i det hele tatt slippes. Enten ligner spillet de gamle versjonene for mye, eller så ligner de for lite. Likevel fortsetter serien å selge godt år etter år, og det må jo være en grunn til det. Jeg dro derfor til London for å kaste meg over Infinite Warfare med et åpent sinn, og med den innstillingen at jeg heller ikke ville la meg skremme eller skuffe utelukkende på grunn av tittelen.

Med spillhelten Captain Reyes foran meg for jeg fortalt at menneskeheten har blitt nødt til å lete etter ressurser på andre planeter. Dette har de funnet, men den opprørerne i SDF med Admiral Kotch i spissen har tatt kontroll over ressurspunktene. Jordkloden holdes nå som gissel. Kuppet var et hardt slag for jordens militære styrke, UNSA, og etter at Reyes sin overordnede dør er det opp til deg og kapteinen å lede romskipet Retribution og dets mannskap.

Dette er en annonse:

Vi er altså ikke lenger en fotsoldat på frontlinjen, men befal med ansvar for andre menneskeliv. Reyes er en idealist som aller helst vil alle vel, men krig er ikke et sted der alle kan være venner. Før eller siden må han innse krigens pris hvis han skal redde jorden.

Historiedelen fremkalte mange store og overveldende følelser. For eksempel følelsen av å ansvaret for soldatenes liv, eller å skulle beskytte de sivile som havnet midt i kryssilden. Faktisk kommer gåsehuden tilbake når jeg nå sitter og skriver anmeldelsen. Det var en hjerteskjærende, vakker og inspirerende fortelling. Jeg ble glad i figurene som var så fulle av personlighet og liv, og historien absorberte jeg fullstendig. Jeg kunne føle hver eneste vonde scene på skjermen, og innlevelsen ble forsterket av pen grafikk og gameplay som smeltet sammen med mellomsekvensene.

I rollen som kaptein står spilleren overfor alt det vonde en krig fører med seg, og historien nådde en ny dybde for min del. Selv om kanskje det er de færreste som spiller Call of Duty for historien, så skulle jeg ønske at utvikleren hadde gitt meg mer tid til å nyte den dype fortellingen. Alt som skjer i historiedelen skjer veldig fort. For eksempel utvikler Reyes seg mer på én mellomsekvens enn det andre spillfigurer gjør i løpet av et helt spill. Det føles litt forhastet, og jeg skulle ønske vi fikk tid til å stoppe og trekke pusten.

Utvikleren har også valgt å la spilleren få føle litt mer frihet. Selv om fortellingen fortsatt er helt lineær, så kan du begi deg ut på sideoppdrag som Ship Assaults. Her skal du infiltrere fiendtlige skip, og det oppfordres til sniking. Med kniven i hånda snek jeg meg frem og tok ut fienden i stillhet. Det er fullt mulig å skyte seg frem, men jeg valgte den stille metoden for å få et avbrekk fra de heseblesende hovedoppdragene. Ship Assaults var i det hele tatt et fint tilskudd som ga variasjon til opplevelsen. I den andre typen sideoppdrag blir man plassert bak spakene i en Jackal, som er et mer smidig kampfly designet for romkamper mot fiendtlige fly.

Dette er en annonse:
Call of Duty: Infinite Warfare
Call of Duty: Infinite WarfareCall of Duty: Infinite WarfareCall of Duty: Infinite WarfareCall of Duty: Infinite Warfare

Jeg var på forhånd skeptisk til sci-fi-fokuset, for i likhet med mange andre foretrekker jeg å ha beina på jorda. Sci-fi kan fort bli for komplisert eller svevende, men Call of Duty: Infinite Warfares tilnærming fungerte godt. Våpnene var dessuten godt balansert til kamper i verdensrommet, og jeg synes utvikleren har funnet en god balanse mellom den futuristiske settingen og den tidløse historien.

Zombies-delen står derimot i sterk kontrast til enspilleren, med et nytt utseende som er mer fargerikt og tøysete. Samarbeidsmodusen starter med at fire skuespillere er på audition hos skrekkregissøren Willard Wyler. Det de ikke vet er at prøvespillingen skal foregå innad i filmen Zombies in Spaceland fra 80-tallet, noe som fører med seg udøde i neonfargede bukser, ville frisyrer og leggvarmere. Området man spiller på er en lukket fornøyelsespark, og det er nok det største området som Zombies-delen har hatt så langt.

Underveis kan du møte på David Hasselhoff som spiller musikk fra miksepulten sin. Sprøtt, eller hva? Eller hva med en felle i form av en boombox som lokker zombiene ut på dansegulvet før den eksploderer? Fornøyelsesparken er full av morsomme og sprøe ideer og easter eggs, mange flere enn jeg har rukket å se ennå. Det var uansett en fornøyelse å drepe zombier i 80-tallsinspirerte omgivelser.

Jeg vet at Zombies-delen ikke er forbundet med banebrytende grafikk, men det gjør nesten litt vondt i øynene å komme fra den lekre historiedelen og over hit. Det er et solid steg ned som ikke kan unnskyldes ved at det kun er et morsomt tillegg til en stor pakke. Jeg skulle virkelig ønske at grafikken hadde fått litt mer omtanke.

Den siste delen av spillet er flerspilleren. Siden vi er i fremtiden har vi fortsatt wall-running, boost og fremtidsvåpen. For min del er det helt greit, for disse elementene virker mer balansert i Infinite Warfare. Det ble ikke like mye forvirring og folk i alle mulige retninger som tidligere, men det er ikke sikkert at du som hater disse elementene vil endre mening av den grunn. Jeg sier bare at det er bedre nå. Kampene holder fortsatt høyt Call of Duty-tempo, men på grunn av balanseringen finner jeg mer flyt og moro i årets utgave.

Blant nyhetene i flerspilleren finner vi de seks nye klassen kalt Rigs. Alle har tre ulike passive evner, men også tre aktive evner kalt Payloads. Du starter med tilgang til tre Rigs, men etter hvert som du stiger i gradene vil de tre andre bli en del av utvalget ditt. Disse oppfordrer alle til ulike spillestiler, enten du vil våre rask og sårbar eller treg og tungt bevæpnet. Du skjønner tegningen. Det føles veldig godt å finne sin favoritt blant de seks, åpne payloads og herje på slagmarken etter ens egen stil.

Call of Duty: Infinite Warfare
Call of Duty: Infinite WarfareCall of Duty: Infinite WarfareCall of Duty: Infinite WarfareCall of Duty: Infinite Warfare

I tillegg til det nye klassesystemet blir det også introdusert et system for å bygge våpen. Hver runde i flerspilleren belønner deg med valutaen Salvage, og dette kan brukes til å oppgradere forskjellige våpen. Dette gir deg tilgang til Gun Perks, som er ulike ting som gjør våpenet mer effektivt. Med Weapon Crafting kan man altså selv velge hvilket våpen man vil oppgradere. Alternativet er å håpe at du får det du ønsker deg i en Supply Drop. Jeg er litt bekymret for at dette systemet kan skape en såkalt pay-to-win-situasjon siden Supply Drops kan kjøpes. Jeg valgte å vente litt med å åpne mine til jeg hadde testet spillet litt mer, men med motstandere som løp rundt med oppgraderte våpen ble det fort kjedelig for min del. Det er fullt mulig å spille seg til disse oppgraderingene, men man risikerer å møte på fiender og lagkamerater som har betalt seg til fordeler.

Foruten de vanlige våpentypene har Infinite Warfare også noen nye morsomheter. Blant dem er de edderkoppaktige Seeker-granatene som fester seg på fienden før de sprenger, og de smått komiske The Black Hole-granatene. Sistnevnte åpner et sort hull som suger inn fienden. Det finnes naturligvis enda flere våpen, men litt av moroa er jo å oppdage disse selv. Scorestreaks er tilbake, men de nye bonusene man kan låse opp var litt underveldende. Dette kan dog fikses ved å gjøre dem litt kraftigere, men akkurat nå er de litt for svake til at det er noe å glede seg til. Man kan også låse opp nye våpen ved å levle opp i Mission Teams. Disse oppdragene er tilpasset ulike spillestiler, og det er litt gøy å nærmest tvinges til å tilpasse seg i jakten på nye våpen.

Flerspilleren har de klassiske modusene Drop Zone, Infected, Team Deathmatch, Free-for-all, Domination, Search and Destroy, Hardpoint, Kill Confirmed, Gun Game, Chaos Moshpit, Ground War, Uplink og Capture the Flag. Nytt i år er de to modusene Defender og Frontline. Defender minner om Uplink, og det går ut på å få tak i en drone og sørge for å holde på den til tiden løper ut. Frontline er mer en form for Team Deathmatch der hvert lag har sine respektive baser. Poengene kommer ved å skyte fienden på nøytralt område og ikke i lagets base.

Brettdesignet er fortsatt lagt opp til å passe kamper med høyt tempo. De er store nok til at du kan spawne i fred uten at du trenger å løpe langt før du er tilbake i kampen. Alle kartene byr på åpne områder for direkte kamp, lange korridorer med gode dekningsmuligheter, utkikkspunkter for skarpskyttere og innendørsmiljøer hvor man kan snike seg innpå fienden usett. Det er derimot vanskelig å skille kartene fra hverandre i etterkant, for alle var basert på romstasjoner og ble derfor like hverandre i utseende. Det viktigste er at de byr på underholdende flerspillerkamper, men det hadde ikke skadet om de var litt mer minneverdige.

Call of Duty: Infinite Warfare er uten tvil et Call of Duty-spill slik vi kjenner serien. Det er action og høyt tempo i et veldig godt skytespill. De som vil ha forandring blir nok skuffet, for dette er ikke en revolusjon på noen måte. Likevel skiller det seg nok fra fjorårets utgave, og jeg hadde det virkelig gøy under min tid med spillet. Her er det mye godt innhold som en engasjerende enspiller med en dyp historie, en morsom Zombies-del og en flerspiller med god balanse. Call of Duty: Infinity Warfare er en opplevelse jeg ikke ville ha vært foruten.

HQ
Call of Duty: Infinite Warfare
Call of Duty: Infinite Warfare
Call of Duty: Infinite Warfare
Call of Duty: Infinite Warfare
Call of Duty: Infinite Warfare
Call of Duty: Infinite Warfare
Call of Duty: Infinite Warfare
Call of Duty: Infinite Warfare
Call of Duty: Infinite Warfare
Call of Duty: Infinite Warfare
09 Gamereactor Norge
9 / 10
+
Fantastisk historie i enspilleren, sideoppdragen byr på fin variasjon, morsom og annerledes Zombies-del, flerspilleren er som vanlig solid med høyt tempo og god balanse.
-
Ensformig og kjedelig utseende på flerspillerkartene, historien i enspilleren kunne blitt fortalt i saktere tempo og viktige våpen kan kjøpes i flerspilleren.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

Call of Duty: Infinite WarfareScore

Call of Duty: Infinite Warfare

ANMELDELSE. Skrevet av Katrine Baumgardt

Gamereactor har satt tennene i årets tilskudd i Call of Duty-serien, Infinite Warfare, og det er en totalpakke du ikke vil gå glipp av...

0
OpTic vant CWL Championship i Orlando

OpTic vant CWL Championship i Orlando

ESPORTSTEKST. Skrevet av Eirik Hyldbakk Furu

I forrige uke var vi i Orlando for å dekke Call of Duty World League Championship. Her møttes 32 av verdens beste lag for å kjempe om verdensmestertittelen i Call of...



Loading next content