Infinity Ward forandret hele actionsjangeren med Call of Duty 4: Modern Warfare. Spillet lagde en ny mal for hvordan actionspill skal se ut, og siden den gang har det blitt ett av industriens mest fremgangsrike varemerker. Det var fem år siden, men det har likevel ikke hendt så mye i sjangeren på de årene.
De fleste actionspillene som har forsøkt å utfordre Call of Duty, har gjort dette uten å egentlig videreutvikle Infinity Wards grunnformel. Seriens utgiver, Activision, har heller ikke vært spesielt interessert i å endre på oppskriften. Hvordan du stiller deg til seriens utvikling (eller mangel på sådan), er helt avgjørende for hvordan du stiller deg til høstens store actionspill. Call of Duty: Modern Warfare 3 er nemlig det femte spillet på fem år som benytter seg av samme grafikkmotor og gameplay.
I Modern Warfare 3 står verden i fare for å bryte ut i en ny verdenskrig. Det er en unormalt slem russer som står bak, og det er kun spilleren som kan ordne opp. Historien starter der forgjengeren sluttet, og hele spillet utfolder seg som en tilfredsstillende avslutning på Modern Warfare-trilogien. Akkurat som tidligere får vi stor variasjon i eksotiske miljøer, mens vi reiser fra ett kontinent til ett annet. Samtidig blir den globale konflikten skildret fra flere vinkler enn tidligere. Resultatet er derfor en variert opplevelse som andre spill har vanskelig for å kopiere.
Serien er kanskje ikke kjent for å ha en sterk historie, men er det noe den mestrer så er det storlåtte actionsekvenser i Michael Bay-stil. Her lever Modern Warfare 3 opp til navnet sitt, og hvert kapittel er en berg- og dalbane av ulike øyeblikk som får meg til å måpe. Det føles fantastisk, men også overregissert og forutsigbart. De to forgjengerne var også fylt med slike sekvenser, og denne gangen kan det virke som om idébanken har gått tom. Man blir derfor lei mot slutten, og dét til tross for at kampanjen kun varer i fem timer.
Når man spiller Modern Warfare 3 er det vanskelig å forestille seg at nesten halvparten av utviklingsteamet forlot studioet for et halvannet år siden. Infinity Ward har nemlig fått hjelp til å fullføre trilogien av Sledgehammer Games, og til å være et samarbeid mellom to ulike spillstudioer føles spillet overraskende helhetlig.
De har presset grafikkmotoren til det ytterste. Modern Warfare 3 byr på den mest imponerende grafikken og effektene i seriens historie, og som vanlig blir alt vist frem med 60 bilder i sekundet. Utviklerne lykkes også på lydfronten, og både musikk, eksplosjoner og mørke stemmer samspiller med handlingen på en veldig god måte.
I kampens hete er det ikke noe man tenker på, men hvis man stopper opp og ser seg omkring forstår man hvor gammel denne teknologien har blitt siden i fjor høst. Årets konkurranse består tross alt av Crysis 2 og Battlefield 3. Til tross for at de har presset grafikkmotoren fremstår nemlig lyssettingen som ganske så halvveis i utendørsmiljøene, og noen teksturer ødelegger helhetsinntrykket. Når det er sagt kan ikke engang en gammel grafikkmotor sabotere omgivelsenes vakre design, som man enkelt kan leve seg inn i, takket være fantastisk atmorsfære.
Det er ikke bare utseendet som virker kjent i Call of Duty: Modern Warfare 3, for det er også mange likhetstrekk i gameplay. Perks fungerer som de alltid har gjort, våpenbalansen er den samme, og det er fortsatt like intenst og vanedannende som for fem år siden. Hvis man vil være urettferdig, kan man kalle dette for en oppusset versjon av Modern Warfare 2, men da har man ikke skjønt poenget og lurer kun seg selv.
En av to store nyheter i Modern Warfare 3 er våpenferdighetene. Disse lar deg forbedre våpnene etterhvert som du bruker dem. Dette tilfører ytterligere dybde til flerspilleren, og spillere som bruker mye tid på å blir kjent med våpenets fordeler og ulemper vil få et stort forsprang.
Den andre store nyheten er muligheter til å velge mellom tre ulike killstreak-systemer. Disse lar spilleren innta ulike roller på slagmarken, slik at alle spilleren kan bidra på sin måte i kampens hete. Til tross for nyhetene er det likevel snakk om små forandringer og justeringer sammenlignet med forgjengerne, og det får en til å tenke på hvordan visse utgivere behandler sine årlige sportsspill.
Om noen måneder kommer de aller fleste til å konsentrere seg om flerspillerdelen, men man skal ikke glemme Spec-Ops som ble introdusert i Call of Duty: Modern Warfare 2. Samarbeidsdelen for to spillere er nemlig tilbake, og denne gangen utnytter den sitt potensial ved å gi spillerne en følelse av progresjon og leaderboards.
Her har man laget 20 nye oppdrag basert på miljøer fra kampanjen, og disse byr faktisk på noen av spillets høydepunkter. Ingenting kommer til å overraske på samme måte som første gang man kontrollerte en AC-130 i Call of Duty: Modern Warfare 2, men oppdragene her er like fantastiske som i forgjengeren. De er faktisk så engasjerende at jeg skulle ønske utviklerne hadde lagt opp hele kampanjen for spilling med en venn.
Man kan dessverre ikke få alt man ønsker seg, men som en trøst kan man nå spille Survival med to spillere. Kort fortalt er det som zombie-modusen i Trayarchs Call of Duty-spill, bare uten zombier. Spillerne tar seg av et uendelig antall bølger av fiender, og benytter opptjente penger til å oppgradere våpen, kalle inn Predator-missiler og aktivere perks. Det er en av de bedre tolkningene jeg har opplevd av en slik spillmodus, og sammen med de rette oppgraderingene utgjør Spec-Ops nå en tredjedel av pakken - den beste av de tre.
Esset i ermet er likevel ikke Spec-Ops, det er Call og Duty: Elite. Det er en ekstern tjeneste som bidrar med et sosialt tilskudd til spillets flerspillerkomponent. Her har man oversikt over grupper, klaner, konkurranser, og mer statistikk enn man noen gang vil få bruk for. Infrarøde kart, innspillingsfunksjonen og muligheten til å følge sine rivalers historikk kan brukes til å bli bedre, og Elite gjør det enkelt og morsomt å engasjere seg i sin online-karriere på en helt ny måte.
Dette er imidlertid ikke noe som påvirker spillmekanikkene. I stedet er det et kraftfullt verktøy for de som ønsker å heve spillingen sin til det neste nivået. Sammen med muligheten for å kunne skreddersy sine egne figurer, sikrer Elite at Call of Duty: Modern Warfare 3 vil holde på interessen enda lenger enn de forgående utgivelsene i serien. Det finnes et fantastisk potensial for det fremtidige communityet.
Modern Warfare 3 har tatt en veldig god spillserie og gjort den enda bedre. De store endringene uteblir, men kjernen i spillene er så god at den fremdeles er attraktiv, selv uten dramatiske endringer. Det er ganske enkelt like gøy i dag som fem år siden. Har du imidlertid gått lei av Call of Duty-formelen, er det dessverre ingenting i spillet som vil få deg til å begynne å tro igjen.
Jeg mener ikke nødvendigvis at Call of Duty bør fortsette i det samme sporet enda et år, men seriens stillstand hindrer meg ikke i å nyte Modern Warfare 3. Uansett om du føler det på samme måte eller ikke, så kan jeg ihvertfall si dette: Er du kjent med Call of Duty-serien fra tidligere, så vet du akkurat hva du får - både på godt og vondt.