En lang og solrik arbeidsdag på "Policia Federale" begynner å nærme seg slutten. Det er bare noen få papirer som må arkiveres uten at for store svetteperler drypper ned på dem. Uten forvarsel stikker Ramiro Cruz innom og roper "Gratulerer med dagen, pappa!" og vifter med blomster og en gave. Det høres ut som om det tordner på utsiden. Ram løper for å finne frem en vase til blomstene. Det tar ikke mange sekundene før en høystakkmaskin braser igjennom de store vinduene i kontoret og sluker faren til Ram. Når kaoset roer seg ligger høyballene strødd på utsiden av bygningen med kroppsdeler stikkende ut. Ram ble nødt til å begrave faren sin i mange små kister...
Naturligvis blir Ram arg, og vil hevne seg på idiotene ansvarlig for kontrakten på farens oppdelte død. Og som alle actionhelter vet: Det er ingen vits å hevne seg med mindre hevnen blir svært omfattende, destruktiv og selvsagt svært stilfull - aller helst i slow motion. De fleste skjønner vel at en hevn uten stil er like verdifullt som ingen hevn i det hele tatt...
Eidos har nå kommet med hva man kan kalle oppfølgeren til den mer eller mindre vellykkende "Total Overdose". Spillets konsept er bevart og er overhodet ikke avansert. Skyt alt som beveger på seg eller som kan skape kaos, det være biler, kalkuner, traktorer eller tønner - alle av det eksploderende slaget. Chili Con Carnage (CCC) sitt plott er tynnere enn silkepapir, men akkurat som i forgjengeren, så handler det mer om å skape en unnskyldning for å skyte ned masse folk enn å skape en gripende historie. CCC klarer seg fint uten et (avansert) plott.
Dersom du er allergisk mot spill som handler om å skyte først og spør etterpå, så bør du antagelig lukke både øyne og ører for denne spilltitlen. Men om du på en annen side klarer å se underholdningsverdien i det å løpe tre skritt oppetter veggen for å så ta en salto mens du plugger bly i fem haglegeværholdene skurke-burritos - det hele skjer selvsagt i stilfull slow motion - så er kanskje dette spillet verdt en titt.
Arsenalet som tilbys i spillet er svært omfattende og eksplosivt, og selvsagt kan man ha på seg alle våpnene på en gang. Det gjelder bare å plukke dem med seg når motstanderne dør fra våpnene sine. For å unngå at drepingen skal bli ensformig og dermed for lite stilfull, så har man forskjellige power-ups som er voldsomt stilige. Min personlige favoritt er når man i beste Desperado-stil tar frem to gitarkofferter og peprer ned motstanderne. Det er utrolig tilfredsstillende å ta frem gitarene og pumpe ut hundrevis av kuler i sekundet mot en gjeng stakkarslige bønder armert med revolvere! Det er nå duket for relativt kreativ knerting av meksikanere - det hele skjer selvsagt i stilfull slow motion.
Skulle disse bøndene likevel klare å treffe deg med så mange kuler at du tar kvelden, så har du muligheten til å spole litt tilbake, slik at du ikke trenger å dumme deg så voldsomt ut en gang til. Men dette er ting som må plukkes opp på veien, ellers må du starte på begynnelsen av brettet. Dette fungerer egentlig greit, siden de fleste lærer noe av sine feil og klarer situasjonen bedre på andre forsøket.
Brettene er store og det er sjeldent ensformige omgivelser man knerter skurker i. Det er ikke alltid det er like lett å vite hvor man skal, ettersom man ikke har noen mulighet til å justere på kameraet som stort sett alltid befinner seg bak Ram. Når man sikter har man muligheten til å justere vinklen noe, men det er enklere å bruke skulderknappenes autoaim funksjon. Den ene skulderknappen gjør slik at Ram sikter på eksplosiver. Den andre knappen får han til å sikte mot en motstander. Om man er interessert i hodeskudd, så trykker man to ganger på sistnevnte knapp og når man da får en gul indikator på motstanderen vil et hodeskudd lykkes. Gult er absolutt kult.
Animasjonene er gode og gir spillet god dynamikk, og det trenger man dersom man skal lage et spill som kun baserer seg på action. I tillegg er musikken utrolig stemningsskapende. Dersom man er på en roll og knerter en del fiender på rekke og rad, så begynner musikken å spille og oppmuntrer til å meie ned enda flere meksikanere før tiden går ut. Det er en indikator på siden som viser hvor god tid du har på deg til å skyte neste motstander for at kjeden med motstandere skal gjelde. Desto flere meksikanere på rekke, desto bedre poengsum. Her er det mange poeng å hente inn.
I tillegg til vanlig "story"-modus, har den en modus som er enda mer story-løs: "Skyt så mange skurker du kan i kjede"-modus. Den er litt ensformig, men gir spillet noen ekstra timer. Og ja, det er en del ting man kan låse opp bare ved å være flink og stilig. Spillet får kanskje ikke Gullstikken, men men tiden kastet bort på å fylle meksikanere med bly er gull verdt. Så da er bare å hive seg på nærmeste buss og spille til fingrene blør - det hele skjer selvsagt i stilfull slow motion...
Flere karakterer
- Grafikk
- 7 / 10
- Lyd
- 9 / 10
- Spillbarhet
- 7 / 10
- Varighet
- 7 / 10