Command & Conquer: Generals

Jeg glemmer aldri mitt første møte med Command & Conquer (C&C) serien. Året var 1995 og åstedet var studenthybelen. Egentlig hadde jeg ikke spilt mye spill på ett års tid, men dette fikk meg i gang igjen. Hverken før eller siden har jeg opplevd en like fengende og ikke minst fengslende spillopplevelse. Westwood satte en ny standard for strategispillene. C&C serien har siden fått mange oppfølgere, men ingen har klart å gjenskape den samme unike følelsen som jeg fikk med det første. De var for all del gode spill, men ingen kunne skilte med å tilføye genren noe nytt og grensesprengende. Nå derimot tiden inne for en ny renessanse og det er like før jeg erklærer år 0 - Generals er her!

Kritikerne vil nok slakte min usjenerte entusiasme, siden spillet ikke revolusjonerer genren på noen som helst måte. En klok mann sa en gang: "Why fix what’s not broken", og dette utsagnet passer veldig bra i dette tilfellet. Generals er i stor grad C&C slik vi kjenner det fra før, bare med fet 3D grafikk, et mer detaljert gameplay og store muligheter for spesialisering innenfor taktikk. I utgangspunktet skulle C&C: Generals vært noe ganske annet enn hva det har blitt. Tanken var nemlig at man skulle velge seg en General som hadde gitte ferdigheter, eller teknologiske fordeler om du vil. De enkelte generalene er droppet og i stedet har du, som eneveldende General, tilgang på et fullt tre av ferdigheter (unike for hver enkelt fraksjon). Disse ferdighetene kan bestå av f.eks. artilleriangrep, bruk av spionsatelitt, oppgradering av diverse våpen og enheter og selvfølgelig supervåpen. Til å begynne med har du en stjerne til rådighet (brukes til oppgradering av ferdigheter) og etterhvert som du vinner kamper får du nye stjerner og nye oppgraderings- og valgmuligheter under oppdragets gang.

C&C Generals skiller seg ganske mye fra de tidligere spillene i serien, da settingen denne gangen har et mye mer realtistisk preg. Handlingen er satt til en nær og (og ikke lenger så) fiktiv fremtid, hvor kampene står mellom tre fraksjoner. På den ene siden finner vi de to supermaktene USA og Kina, på den andre finner vi den obskure terroristorganisasjonen GLA (Global Liberation Army). USA og Kina står sammen i kampen mot GLA, som med sine verdensdekkende terroristceller, sprer død og elendighet. De forskjellige fraksjonene har naturligvis hver deres styrker og svakheter, men EA Pacific har implementert dette på mesterlig vis, slik at taktikken og måten å bruke styrkene på er vidt forskjellige.

USA er teknisk overlegen hva angår ren styrke pr. enhet, Kinas styrke ligger i antallet enheter, mens GLA benytter seg av mindre, men meget effektive sabotasjeangrep, gjerne med velvillige selvmordskandidater i spissen. Alle fraksjonene har naturligvis sine helt egne supervåpen også. USA har en fryktingydende "Particle Beam" som kan styres gjennom fiendens bygninger og enheter en gitt tidsperiode. Kina har atombomen og GLA har en såkalt "Scud Storm" som består av en rekke kraftige og miltbrann fylte raketter. Ødeleggelsene er enorme. Ingen av disse supervåpnene kan utradere en hel base, men noen bygninger blir somregel sprengt i fillebiter, mens de støreste og viktigste bygningene somregel overlever. Derfor er det viktig å ha en gruppe tanks, fly eller helikoptre stående klare, for å virkelig få fienden ned i knestående. I Skirmish og Multi-Player mode blir det gjerne et kappløp om å få bygget opp supervåpnene først.

Som enda en ny ting, finnes det ikke snurten av Tiberium denne gangen. Det handler om å kontrollere supplie-depoter og oljerigger for å tjene nok penger til å bygge seg en hær. I tilleg finnes det også andre bygninger som kan overtas og som gir bonus i form av billigere enheter o.l. Disse depotene, oljeriggene og bygningene er spredt vidt rundt på brettene og en tvinges ut i felten for å overta og beskytte disse. I Single-Player mode er oppdragene meget varierte og handler ikke bare om å storme og knuse fiendens base. Ofte baseres et oppdrag på en kombinasjon av infiltrasjon, sabotasje og til slutt, endelig utryddelse fra kartet. Grafisk er Generals uten sidestykke. Det er en sann perle og det første i serien som er i full 3D. Det er virkelig lekkert å se på, men det krever da også at du har en kraftig amskin og likeledes et kraftig grafikk kort. I likhet med både Warcraft III og Age of Mythology blir historien avviklet gjennom cut-scenes, som spilles av i realtime med spillets egen grafikkmotor. Alle oppdragene har en innledende historie og gjerne en utvikling litt ut i brettet.

Som sagt er det en preview versjon av spillet vi har testet, så alt var ikke helt ferdig ennå. Jeg vet deler av interfacet er forandret, de forskjellige styrkene og enhetene er sikkert bedre balansert og flere cut-scenes er lagt til. Er du fan av C&C serien bør du rydde timeplanen og forberede deg på tidenes beste C&C opplevelse! Er du ikke fan av C&C universet, så vil du bli det!