Crash Bash

Antallet rene multiplayerspill til diverse konsoller har steget radikalt det siste året, til tross for en rekke mindre heldige utgivelser i genren. Senest har profilerte konsollmaskotter som Mario og Sonic tærnet ut i mindre heldige plattformspill, mens Bombermans inntreden på datascenen for et par år siden i Atomic Bomberman var langt mer vellykket. Denne gangen har turen kommet til den verdensberæmte plattformshelten Crash Bandicoot, som hittil har vært best kjent fra de populære plattformspillene til Playstation, med utgivelsen av Crash Bash.

Single- eller multiplayer?
Akkurat som hovedparten av spillene i denne genren, er Crash Bash bygd opp veldig slavisk - faktisk uten noen tegn på nytenkning. Adventure-funksjonen lar spillere(n), utfordre en rekke datamotstandere i et utall mindre spill. De syv forskjellige leveene inneholder hver fire spill, så det er med andre ord nok å gi seg i kast med. Det er jaggu også en bakgrunnshistorie bak spillet, men denne er så likegyldig og spartansk, at den ikke behæver ytterligere omtale.
Til tross for at Crash Bash stætter muligheten for singleplayer, er spillet nærmest bare spillbart i multiplayer. Den kunstige intelligensen er nemlig så sjokkerende svakt avbalansert, at man brutalt kan eliminere dataen i det ene spillet, for så å treffe en ufeilbarlig supermotstander. Det hele virker veldig tilfeldig implementert, og i et spill, hvor hovedvekten åpenlyst er lagt på de mange små spillene, burde vanskelighetsgraden i langt hæyere grad være stadig stigende, fremfor uforutsigbart og svingende. En multitap er med andre ord en nædvendighet for å nyte Crash Bash, fordi underholdningsfaktoren faktisk bare nærmer seg akseptabelt nivå, når flere menneskelige spillere deltar. Det er vel de færreste Playstation-eiere, som er i besittelse av en slik gjenstand, og det faktum alene begrenser faktisk spillets forbrukerapell.

Lyspunktene i mærket
Til tross for den uforbeholdne kritikken hittil, er Crash Bash ingen katastrofe, bare veldig middelmådig. Spillet har ingen åpenlyse mangler eller feil, men klarer dessverre heller ikke å skinne igjennom på ett eneste punkt. Det hurtige, dynamiske gameplayet fungerer ganske utmerket og er til og med, til tider litt underholdende, men den manglende innovasjonen hindrer spillet fra å nærme seg den virkelig gode enden av karakterskalaen. Enten det er de, ellers forholdsvis nervepirrende, kamper mot de forskjellige bossene, simple pong-inspirerte spill eller ett tredje av de mindre spillene, fæler man simpelten, at spillet mangler inspirasjon, og det er en skam, fordi utviklerne fra Eurocom ellers har klart å skape en fengslende, tegneseriepreget stemning.
Utviklerne klarer fint å beholde den grafiske stilen, og har valgt den velkjendte tegneseriegrafikken spekket med overdrevent bruk av eksplosjoner og lyseffekter, fremfor å forsæke å skape en misvisende estetisk opplevelse. Dessverre synger Playstation-konsollen på siste vers, og dette skinner klart igjennom i Crash Bash, som slett ikke kan hamle opp med den pene 3D polygonale grafikken som vises i andengenerasjonskonsollene. Bakgrunnsmusikken er fint tilpasset hver banes miljæ og de forskjellige spillenes tempo, men det er hverken banebrytende eller lekkert og blir på intet tidspunkt noen seriæs konkurrent til den vanlige musikkbastionen, stereoanlegget, som tross alt klart må være å foretrekke i denne sammenhengen.

Middelmådighetens avgrunn
Eiere av en multitap vil kanskje kunne trekke ut et par timers underholdning av Crash Bash i selskap med vennene foran skjermen, men det er utvivlsomt de færreste, som vil finne det nædvendig å investere i nettopp dette plattformspillet. Crash Bash har helt sikkert et par spennende tiltak og et herlig, simpelt spillkonsept, men alt i spillet skriker dessverre av middelmådighet, og det er i siste instans dets aller stærste akilleshel. Men, med en forbedret kunstig intelligens, en smule innovasjon og en sterkere audiovisuell side hadde Crash Bash helt sikkert vært et spennende alternativ - uten disse ingrediensene er spillet dessverre preget av middelmådighet.