Crysis

Jeg er en av de stakkarene som aldri hadde spilt Crysis på PC. Det er ikke noe jeg er stolt av. Jeg har ganske enkelt ikke hatt dugelig PC til å spille det, selv om jeg har hatt aldri så lyst.

Nå har jeg heldigvis fått muligheten, ettersom utvikleren Crytek har mestret teknologibragden det er å presse et av de mest maskinvarekrevende PC-spillene som finnes, til å fungere på fem til seks år gamle konsoller - det er bare å ta av seg hatten.

Med denne teksten ønsker jeg ikke å anmelde spillet direkte, ettersom det allerede har blitt anmeldt i 2007 og fikk karakteren 10/10. Men heller å sette karakter på konsollutgivelsen, og hvilken verdi produktet har i dagens marked.

Dette er altså en nedlastbar tittel som kun selges via Playstation Network og Xbox Live til rundt 150 kroner. Det er også et av de beste actionspillene jeg har spilt på mange, mange år. Et av de beste actionspillene gjennom tidene. Jeg fikk nesten en religiøs opplevelse når jeg spilte gjennom Crysis denne helgen - dette er virkelig et spill etter mitt hjerte.

Crysis har tålt tidens tann godt. Det står seg nesten like bra i dag som det gjorde for fire år siden, både visuelt og gameplaymessig. Det er fortsatt (til og med på konsoll) et av de vakreste spillene som finnes, og gameplayet er både lekent, dynamisk og bunnsolid.

Spillet støtter også stereoskopisk 3D, men det tok ikke mange minuttene før jeg gikk tilbake til klassisk visning.

Det tropiske paradiset er så vakkert og detaljert at det er fantastisk å bare bevege seg rundt og titte, og spillet har fortsatt et detaljnivå som få av dagens spill kan matche. Når jeg ligger der i gresset, dekket i tett vegetasjon, skrur lyddemper på geværmunningen, aktiverer nanodraktens usynlighet, reiser meg til knestående og observerer omgivelsene, markerer fiender og omsider starter angrepet, er jeg i spillhimmelen.

Crysis har en perfekt blanding av frihet. Ønsker jeg å gå inn med tung skyts, lar spillet meg gjøre det. Ønsker jeg å bruke smidighet og kløkt, lar spillet meg gjøre det. De fleste kampene utspiller seg overbevisende ut i fra hvordan man angriper situasjonen, og jeg elsker dette lekne gameplayet som gir meg firheten til å spille som jeg selv vil.

Den største forskjellen mellom PC- og konsollversjonen er bildeoppdateringen og oppløsningen.

Når skuddvekslingen fyres igang holder også spillet høy kvalitet. Med ødeleggbare og slående vakre omgivelser, autentiske våpenlyder og herlige våpenjusteringer blir det mange minneverdige kamper. Man legger stadig merke til nye detaljer, som forsinkelse på kuler og hvordan busker reagerer når kuler hviner forbi i hissige skuddvekslinger.

Men det å porte Crysis til konsoll er ikke helt problemfritt. Iblant opplever jeg en ganske ustabil bildeoppdatering og støter på noe korka kunstig intelligens. Noe som derimot fungerer bra på konsoll er kontrolloppsettet. Utvikleren Crytek har videreført kontrolloppsettet fra Crysis 2, som var tilpasset konsoll, så derfor sitter kontrollen godt i Crysis.

Gjør hva du vil, når du vil. I Crysis finner du en enorm frihet og et lekent spilloppsett som lar deg angripe situasjoner etter eget ønske.

Jeg var klar over at Crysis var en teknologisk triumf med grafikk helt i særklasse, men når jeg spilte Crysis for første gang ble jeg likevel tatt på senga av det bunnsolide gameplayet. Crysis er et av de beste actionspillene jeg har spilt på flere år, og for alle andre actionjunkies i besittelse av konsoll, som aldri har spilt Crysis tidligere - her er det virkelig ingenting å lure på. Crysis er et av tidenes definitivt beste actionspill, en klassiker du bare må få med deg.